Verden holder pusten og sivil flytrafikk «utviser forsiktighet» i den østligste delen av Middelhavet, mens Donald Trump fortsatt funderer på hvordan USA skal respondere på Assad-regimets nervegassangrep mot den siste opprørskontrollerte lommen i Øst-Ghouta i Syria (når han ikke funderer på å sparke visejustisministeren som har ansvar for etterforskningen av Russland-samrøret, da).

Nervegassangrepet skal ha kostet mellom 40 og 60 mennesker livet, og ifølge den uavhengige hjelpeorganisasjonen Syrian American Medical Society skal over 500 ha vist symptomer på å ha blitt eksponert for gassen: Pustevansker, lukt av klor, blålig hud, skum i munnen og svidde hornhinner.

Trumps tre primære muligheter begrenser seg til et missilangrep (som tidligere har vist seg å ha begrenset eller ingen avskrekkende effekt på Assad), våpenbistand til opprørerne (som bare kontres med økt bistand til Assad fra hans allierte i Moskva og Teheran), eller en full intervensjon eller missilangrep av en slik skala at det utgjør en eksistensiell trussel for Assad-regimet (med uante konsekvenser, inkludert risiko for en direkte militær konfrontasjon med Russland).

Med Trumps valgkampløfter om ikke å engasjere seg i noe syrisk regimeskifte eller dra landet inn i nye kriger, er det første alternativet kanskje mest sannsynlig, sier analytikere til New York Times: Det endrer ingenting i Syria, men gir den amerikanske opinionen et inntrykk av at presidenten hvertfall prøver.

Samtidig, i Sikkerhetsrådet, har USA og Russland blokkert hverandres forslag om uavhengige granskinger av gassangrepet og klandrer hverandre i sterke ordelag for håndteringen av Syria-konflikten.

Vil du heller få vår nyhetsoppdatering rett i innboksen? Meld deg på her!

Du kan også få vårt nyhetsbrev rett i din Messenger-app! Trykk her og klikk på «Get started».

FLYULYKKE: Et algersk militærfly har styrtet like utenfor landets hovedstad. TV-kanalen Al-Arabyia melder at alle de 200 ombord har omkommet.

TOMMELEN OPP? Facebook-sjef Mark Zuckerberg leverte gjentatte beklagelser for å ha undervurdert hvordan datainnsamling på det sosiale mediet kan misbrukes og lovte både bot og bedring, men kom ellers godt fra det i sin flere timer lange utspørring i det amerikanske senatet i går (Facebook steg kraftig på børsen i løpet av gårsdagen).

Så viste heller ikke de i stor grad tilårskomne senatorene noen imponerende innsikt i hvordan sosiale medier fungerer. Store deler av det som skulle være en grilling av en av verdens mektigste teknologiledere fortonet seg mer som en voksenopplæring i hvordan internett fungerer i 2018 – Zuckerberg måtte blant annet forklare senatorene hvordan Facebook kan være gratis for brukerne, og en rekke spørsmål som åpenbart var ment å stille ham til veggs gikk på tiltak som Zuckerberg simpelthen kunne konstatere at Facebook allerede har innført.

The Atlantic har en oversikt over noen av høringens mer bisarre øyeblikk.

NAZI-DEMO OK: Spesialenheten for politisaker henlegger anmeldelsen av politiet i Kristiansand, som ble anmeldt for ikke å stanse demonstrasjonen til nazistene i Den nordiske mostandsbevegelsen i fjor sommer. 

KREATIV LOBBYISME: Fagforbundet Industri og energi har kjøpt hele 13 000 eksemplarer av krimromanen «Mafiela» av forbundets tidligere rådgiver og tidvise konsulent Hogne Hongset, og sendt den ut til såvel egne medlemmer som politikere over hele Norge.

I romanen framstilles kraftbransjen som en mafia som jobber systematisk for høyere strømpriser, og har en hovedperson som til forveksling likner tidligere olje- og energiminister og konsernsjef i Norsk Hydro, Eivind Reiten, skriver Dagbladet. Stortingsrepresentant Per Espen Stoknes (MDG) kommenterer overfor avisa at romanen «har bidratt til å fremme konspirasjonsteoriene rundt ACER», mens dagens olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) konstaterer at «det er ikke alltid eventyrromaner bidrar til gode offentlige debatter».

FÅR OFTERE INNSYN I MOBIL-DATA: Norsk politi får stadig oftere tilgang til såkalt signaliseringsdata fra nordmenns mobiltelefoner – kommunikasjonen mellom telefonen og basestasjonene, som foregår også når du ikke bruker telefonen og avslører hvor den befinner seg. Teleselskapene har egentlig taushetsplikt, men antallet fritak som er innvilget av domstolene har økt fra 196 til 819 på bare to år, avslører Aftenposten i dag.

Slike fritak skal ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) bare gis «ved etterforskning av straffbare forhold med høy strafferamme der politiets behov er godt underbygget», og myndigheten har inntrykk av at politiet er «profesjonelle og selektive i sin etterspørsel etter innsyn», sier direktør Elisabeth Aarsæther til Aftenposten.

Vil du heller få vår nyhetsoppdatering rett i innboksen? Meld deg på her!

Du kan også få vårt nyhetsbrev rett i din Messenger-app! Trykk her og klikk på «Get started».

Redaksjonen i Filter Nyheter