Siden i fjor høst har politiet avskiltet bilene til sjåfører som tas for å kjøre for drosje-apper som Haxi og Uber i Norge.

Selv om Høyesterett har slått fast at å bruke slike apper for å tilby skyss ikke er å regne som å tilby persontransport «på offentlig sted», bruker politiet et annet ledd i yrkestransportlovens paragraf 4 for å hjemle avskiltingene: Forbudet mot å drive nasjonal eller internasjonal persontransport med motorvogn uten løyve.

Men nå nøyer ikke politiet seg lenger med å klippe skilter og bøtelegge – de inndrar også sjåførenes førerkort. 

I en e-post til sine norske sjåfører som Filter Nyheter har fått tilgang til, skrev Uber forrige tirsdag at de «er blitt gjort oppmerksomme på enkelte tilfeller der politiet har beslaglagt partnersjåførers førerkort».

 

Kan også ta pengene

Påtaleavsnittet ved Seksjon for Trafikk- og sjøtjeneste i Oslo bekrefter at sjåfører som driver «persontransport uten drosjeløyve ved å motta oppdrag gjennom internett», har mistet førerkortet.

– Den som driver persontransport mot betaling uten løyve kan ilegges forelegg for dette, og risikerer at førerkortet inndras og at det nedlegges bruksforbud på bil. Det gjelder også i tilfeller der oppdragene er formidlet ved hjelp av internett og applikasjon, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen til Filter nyheter.

Mens passasjerene fortsatt reiser trygt– de ble fredet av Oslo-politiet i januar – bekrefter Knudsen også at dem som driver persontransport mot vederlag også vil risikere at vederlagene blir inndratt som straffbart utbytte.

Selv mener Uber at førerkortbeslagene kun dreier seg om unntaksvise tilfeller.

«Det dreier seg om en håndfull tilfeller. I de aller fleste sakene har ikke midlertidig inndragelse av førerkort vært et tema, så dette er noe som kun har skjedd unntaksvis», skriver selskapet i en mail til Filter nyheter.

«Vi respekterer selvfølgelig at politiet gjør jobben sin, men å midlertidig inndra noens førerkort for å ha tilbudt andre skyss i bilen sin fremstår som en meget streng straff. Det er også en strengere straff enn det vi har sett i andre tilfeller for samme forhold, og ingen norsk rett har konkludert med at å kjøre Uber er en kriminell handling», skriver selskapet, og legger til at de ønsker å bli regulert og håper det norske regelverket kan «moderniseres» raskt.

– Mange slutter

Uber-sjåfører Filter Nyheter snakket med mandag og tirsdag sier uansett at førerkortbeslagene har gjort at de nå vurderer å slutte. Frykten for politiet er nå så stor at ingen av de vi har vært i kontakt med, ønsker å stå fram med navn eller bilde.

– Det er mange som slutter å kjøre for Uber nå. Får du avskiltet bilen, betaler Uber boten og gir deg leiebil. Men tar politiet førerkortet er det ingenting de kan gjøre for deg. Fortsetter politiet med dette, vil jeg også slutte å kjøre for Uber. Det er ikke verdt det, sier en Uber-sjåfør i 20-åra som i en periode har hatt kjøringa som bigeskjeft ved siden av jobb som selger.

Kommer opp for domstolene

Mannen sier han har jevnlig kontakt med 40-50 andre Uber-sjåfører i Oslo, og at inntrykket er at det er stor forskjell på hvordan politifolk forholder seg til dem.

– Noen politifolk avskilter ikke, og ønsker heller sjåføren en god dag videre selv de kjører for Uber. Andre politifolk er bestemt på at de skal avskiltes, sier sjåføren.

Hjemmelen politiet oppgir for inndragning av førerkort er Vegtrafikklovens paragraf 33 nummer 1, og forskrift om tap av retten til å føre motorvogn, paragraf 2-7 punkt 3. Det betyr at førerkortet inndras for minst 6 måneder, og at det i grove tilfeller kan inndras for et helt år.

Advokat Jens-Henrik Lien, som representerer flere Uber-sjåfører, påpeker at ikke alle Uber-sjåfører som stoppes mister lappen, men bekrefter at det har skjedd enkelte – og at flere av beslagene nå blir gjenstand for runder i retten.

– Hvorvidt førerkortet kan beslaglegges beror på en rekke forhold, herunder overtredelsens alvor og hvilket behov vedkommende har for førerkortet. Flere saker om midlertidig beslag av førerretten er nå til behandling i domstolene, sier han.

Midt i politisakene har selskapet fortsatt rekrutteringen. Det er bare tre uker siden Uber igjen søkte etter nye sjåfører i Norge, ledsaget av denne videoen:

Hylles

Med Uber i spissen, og til drosjenæringas kraftige protester, har flere liknende persontransporttjenester blitt etablert i Norge de siste par årene. Ved å kople sjåfører og passasjerer legger appene til rette for at sjåfører med privatbil, men uten drosjeløyve, kan tilby persontransport mot betaling.

Uber, som startet drift i San Francisco i 2011 og snart ble svært populær i amerikanske storbyer, etablerte seg i Oslo høsten 2014 og er nå tilgjengelig i over 500 byer verden over. Selskapet har blitt verdsatt til milliarder av dollar, hylles for sin disruptive kraft og potensiale til å omforme persontransporten i byer, og har gjort grunnleggerne søkkrike.

Men selskapet har også blitt møtt med protester og demonstrasjoner mange steder.

I 2014 demonstrerte Londons drosjesjåfører mot Uber. Foto: David Holt (CC BY 2.0)
I 2014 demonstrerte Londons drosjesjåfører mot Uber. Foto: David Holt (CC BY 2.0)

For å bli Uber-sjåfør krever selskapet vandelsattest og en bil som ikke kan være eldre enn ti år. Passasjerene gir sjåføren en karakter basert på blant annet renslighet, trygghet, effektivitet og service, og faller snittkarakteren under en viss terskel mister sjåføren tilgang til nye passasjerer. Bilene spores til enhver tid med GPS og all betaling skjer kontantløst og automatisk i appen.

Slik har det amerikanske selskapet skapt en brukeropplevelse mange mener er bedre enn tradisjonelle drosjeselskaper. Dessuten ligger prisen, som riktignok varierer med tilbud og etterspørsel, vanligvis langt under vanlige drosjepriser. Sjåfører skryter på sin side av fleksibiliteten og muligheten til å jobbe når og hvor lenge de vil.

Men er det bildeling og samkjøring eller systematisk piratdrosjevirksomhet?

Kritikerne viser til at selskapet undergraver tradisjonell drosjevirksomhet, som er forpliktet til å opprettholde tilbudet over hele landet også på mindre lønnsomme tidspunkter, samt tilrettelegge for rullestolbrukere. De hevder at Ubers lave priser og høye fortjeneste gjør selskapet ansvarlig for sosial dumping. I Sverige har det dessuten vært avslørt at flere enn 50 Uber-sjåfører har unndratt skatt.

– At politiet strammer inn praksisen og nå tar førerkortene til Uber-sjåfører synes vi selvsagt er veldig bra, sier styreleder Øystein Trevland i Norges Taxiforbund til Filter nyheter.

 

Vil lempe på reguleringa

– Vi er ikke opptatt av å bekjempe lovlige konkurrenter, men lever selv under et regelverk Uber ikke bryr seg om. De retter seg heller ikke etter det departementet sier, legger Trevland til.

«Departementet» er i dette tilfellet statssekretær Tom-Christer Nilsen i Samferdselsdepartementet, som i et møte med taxinæringa, Haxi og Uber i starten av september skal ha slått fast at «det kreves løyve for å kjøre taxi i Norge, og det skal alle forholde seg til».

Etter møtet sendte departementet ut en pressemelding der det fremgår at de vil lempe på reguleringen av drosjenæringen, åpne for at gps-baserte systemer kan erstatte taksameteret og kanskje også fjerne kravet om at en drosjesjåfør må ha drosjen som hovedgeskjeft, men at løyveplikten og behovsprøvingen vil bestå.

Mener de er innafor

Uber slår selv fast at de mener Uberpop opererer innenfor rammene av norsk lov i dag.

«Men loven må oppdateres med et klarere skille mellom tradisjonell drosjevirksomhet og samkjøringstjenester som UberPOP hvor turene bestilles gjennom en smarttelefon. UberPOP er en trygg, rimelig og enkel tjeneste som Oslos befolkning har vist å sette stor pris på. Hver uke gjennomføres det hundrevis av turer gjennom UberPOP hvor partnersjåføren tar med seg passasjerer som skal samme vei», skriver de i mailen til Filter nyheter.

«Norge har alle forutsetninger for å kunne ta i bruk delingsøkonomien i stor grad. Vi har politikere som ser disse mulighetene og vi er spent på konklusjonene fra delingsøkonomiutvalget som kommer i februar. Disse vil forhåpentligvis bidra til at vi ikke havner bak våre naboland, og slik at det norske samfunnet kan dra nytte av de positive effektene fra økt konkurranse og delingsøkonomi, for eksempel innen miljø, mobilitet og økonomi», skriver selskapet.

Omstridt

Det juridiske er omstridt. I Oslo ble en Uber-sjåfør frikjent i desember i fjor fordi tingretten mente en slik app ikke er å anse for offentlig plass, men lagmannsretten opphevet senere frifinnelsen. Deretter ble en dom mot tre Haxi-sjåfører i Stavanger anket helt til Høyesterett, som frifant dem.

Professor i rettsvitenskap Hans Fredrik Marthinussen (37) ved Universitetet i Bergen har i Dagens Næringsliv omtalt politiets aksjoner mot Uber-sjåfører etter Høyesterett-dommen som «en skandale».

I Sverige har rettsapparatet vært mer konsekvent og domfelte ifølge Dagens Nyheter minst 30 Uber-sjåfører før selskapet la ned den vanligste og billigste Uber-tjenesten, Uberpop, i Stockholm i sommer (de opererer fortsatt med andre varianter av tjenesten, som formidler turer til sjåfører med løyve). I København har også en rekke sjåfører blitt domfelt, men tjenesten opererer fortsatt.

Uber-bilenes stadig større tilstedeværelse i bybildet har dessuten ført til amper stemning på steder der passasjerer ofte plukkes opp.

En Uber-sjåfør Filter Nyheter har snakket med, hevder han flere ganger har følt seg truet av drosjesjåfører som har krevd at han fjerner seg og at passasjerene ha har med seg, går ut av bilen.

 

Kan ikke sjekke mobilen

For at politiet skal kunne avskilte bilen og inndra førerkortet må de vite at den stoppede sjåføren faktisk kjører for en slik tjeneste. Det er ikke nødvendigvis så enkelt å fastslå.

«Vårt inntrykk er at politiet oftere forsøker å beslaglegge førerkort i saker der de har informasjon om når partnersjåføren registrerte seg hos Uber, antallet turer eller inntjening på Uber plattformen – og at dette er informasjon du ikke er pålagt å oppgi», skriver norgessjefen i Uber i mailen fra forrige uke.

Ifølge advokat John Christian Elden er det riktig at politiet ikke kan tvinge en sjåfør til å åpne telefonen.

«For i det hele tatt å kreve å se på telefonen må de først ha skjellig grunn til mistanke og sikte ham for et straffbart forhold. Da kan de i så fall beslaglegge den. Men heller ikke da kan de tvinge sjåføren til å åpne den. Det er i strid med menneskerettighetene, har Høyesterett fastslått», skriver Elden.