Hijab er ennå påbudt for kvinner i Iran. Slik har det vært siden Ayatollah Khomeini gjorde hodesjalet obligatorisk ved lov rett etter den islamske revolusjonen i 1979.

Den siste tida har en feministisk protestbølge for valgfrihet skutt fart i landet, drevet fram av kvinnene selv, i form av punktmarkeringer som fotograferes og deles på sosiale medier.

Den nye runden motstemmer mot hijabtvang henger bare løselig sammen med de store demonstrasjonene som startet i romjula. De sprang ut av frustrasjon over den økonomiske situasjonen i landet – før de utviklet seg til generelle protester mot prestestyret og presidenten.

Mange av hijab-markeringene består av at kvinner tar av seg hodesjalet i offentligheten (noen har i stedet tatt med seg et annet for å beholde sin egen hijab på) og fester det på en pinne for å markere at de ønsker å bestemme selv om de skal bruke det religiøse symbolet.

Inspirasjonen bak aksjonsformen er 31 år gamle Vida Mohaved, som 27. desember – dagen før anti-regimedemonstrasjonene tok av for alvor – gjorde nettopp dette. Bildet av kvinnens markering ble en hit på sosiale medier, og raskt et symbol for kvinners motstand mot tvang og påbud. Mohaved ble arrestert kort tid etter det modige opptrinnet.

Det ikoniske bildet er hentet fra denne videoen:

Senere gjorde flere kvinner det samme.

Her er en twittervideo av en eldre kvinne som nylig klatret opp på en fontene for å vise sin motstand:

Noen trekker paralleller til kvinnedemonstrasjonene i revolusjonsåret 1979, da prestestyret tok makta og iverksatte påbudet om å tildekke håret offentlig. Bilder fra den gang blir også hyppig delt i dag:

 

Politiet har de siste dagene arrestert 29 kvinner som myndighetene sier har blitt «forledet» av utenforstående krefter til å ta av seg hodeplagget i slike markeringer.

Under emneknaggene #FreeHijabProtesters og #FreeAllProtesters viser folk sin reaksjon på arrestasjonene. (Vida Mohaved, kvinnen fra den første markeringen, er nå løslatt). Myndighetene i Iran mener alle kampanjene mot  er initiert fra utlandet, blant annet gjennom ulovlige satellitt-tv-kanaler.

På tampen av 2017 hadde myndighetene i hovedstaden Teheran løsnet på påbudet, ved å kunngjøre at de ikke vil arrestere personer for brudd på bestemmelsen. Men kvinner som bryter den vil fortsatt pålegges «undervisning» i regi av det fryktede moralpolitiet og påbudet gjelder på samme måte som før utenfor Teheran.

Startet i 2014

At demonstrasjonene og støttemarkeringene har blitt heiet fram fra utlandet er forsåvidt riktig.

Kvinner i Iran har protestert mot hijab-påbudet i flere tiår, blant annet ved å tøye grensene kraftig for hva det innebærer å tildekke håret. (Du har sikkert sett moteriktige teheranere med fargesprakende sjal så langt bak på hodet at det ligner lite på noe vi vanligvis forbinder med hijab).

Men de liberale fikk ny styrke i mai fjor, med journalist og valgfrihetsforkjemper Masih Alinejads initiativ «hvit onsdag». Det var denne kampanjen den hijab-veivende aktivisten i romjula sendte inn bilder til. Alinejad bor i USA og jobber for den statsfinansierte (men journalistisk uavhengige) internasjonale kringkasteren Voice of America. Hun skrev da følgende på facebooksiden til aktivistbevegelsen My Stealthy Freedom, som er Alinejads opprinnelige initiativ fra 2014:

Denne kampanjen er rettet mot kvinner som frivillig bruker skautet, men som er imot å pålegge det på andre. Mange tilslørte kvinner i Iran ser påbudet som en fornærmelse. Ved å ta bilder av seg selv i hvitt, kan disse kvinnene også vise sin uenighet om tvang.

Både menn og kvinner protesterte ved å bruke hijab, sjal eller armbånd i hvitt, fredsfargen, på onsdager. Myndighetene mener journalist Alinejads kampanje er betalt av utenlandske myndigheter. Selv avviser hun dette.

 

  • Det er vanskelig å verifisere sted og tidspunkt for videoer og bilder delt av aktivister i sosiale medier der originalkilden er uklar eller anonym. Filter Nyheter viderebringer innhold som framstår plausibelt ut fra konteksten og troverdig ut fra tidligere publiseringer fra samme person/konto.