For snart tre uker siden ble den tidligere russiske spionen Sergej Skripal (66) og datteren Julia Skripal (33) funnet bevisstløse på en benk ved et kjøpesenter i den britiske byen Salisbury. De hadde begge fått i seg russiskprodusert nervegift.

Storbritannias statsminister Theresa May var tidlig svært tydelig på at hun mistenkte Russland for å stå bak, mens russerne mente britisk politikk lignet et «sirkusshow» der May fortalte «eventyr». Nå forbereder 23 russiske diplomater seg på å forlate Storbritannia, mens britene skal vurdere om ytterligere sanksjoner er nødvendig.

Det antatte drapsforsøket på Skripal føyer seg inn i rekken av vold, forsøk på likvideringer og regelrette drap på russiske avhoppere, regimekritikere og opposisjonelle de siste 15 årene. Etter at det russiske parlamentet i 2006 vedtok en lov som i praksis tillater drap på dissidenter i utlandet, mener flere at volden har eskalert.

Her er sju russiske Putin-kritikere som neppe døde ved en tilfeldighet (selv om Kreml nesten konsekvent benekter å ha noen rolle).

1) Aleksandr Litvinenko, 2006

Kritikk av regimet: Anklaget myndighetene for korrupsjon og brudd på menneskerettighetene med mer.
Dødsårsak:
Forgiftet av det radioaktive stoffet polonium-210 på et hotell i London.

Den tidligere KGB-obersten Aleksandr Litvinenko ble forgiftet med det radioaktive stoffet polonium-210 på et hotell i London i 2006, bare en måned etter at han hadde blitt britisk statsborger. Stoffet, som ble funnet i urinen hans og påvist i en britisk undersøkelse, fremstilles vanligvis i atomreaktorer.

Litvinenko døde av skadene etter tre uker, men hevdet før dette at Vladimir Putin og russisk etterretning sto bak forgiftningen. Dette ble benektet av Kreml, også etter at den britiske undersøkelsen konkluderte med at Putin etter all sannsynlighet hadde bestilt drapet.

Den tidligere KGB-obersten hadde i en årrekke markert seg som sterk Putin- og regimekritiker, blant annet ved å avsløre korrupsjon i det russiske hemmelige politiet FSB og brudd på menneskerettighetene i Tsjetsjenia.

Han jobbet med en granskning av drapet på den russiske journalisten Anna Politkovskaja da han ble forgiftet. Drapet på Litvinenko resulterte også i en diplomatisk krise mellom Storbritannia og Russland, der sistnevnte blant annet nektet å utlevere en tidligere KGB-agent som britene mistenkte for drapet.

Litvinenko-drapet har også vært tema etter forgiftningen i Salisbury: I sin tale til parlamentet i forrige uke uttalte Theresa May at «Russland brukte radioaktive stoffer i sitt barbariske angrep på Litvinenko» og at russernes lovnader om å bistå i etterforskningen den gangen bare hadde resultert i fornektelser, forvirring og trenering.

Aleksandr Litvinenkos gravsted i Nord-London. Duncan C/Flickr.com

2) Natalia Estemirova, 2009

Kritikk av regimet: Avdekket menneskerettighetsbrudd i Tsjetsjenia.
Dødsårsak: Bortført, skutt og drept.

Den russiske menneskerettsaktivisten Natalia Estemirova (51), som blant annet jobbet med brudd på menneskerettighetene i Tsjetsjenia og hadde en større avsløring på trappene, ble den 15. juli 2009 dyttet inn i en bil ved hjemmet sitt i hovedstaden Grosnyj.

Organisasjonen Human Rights Watch henvendte seg både til Putin og den tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov med krav om at Estemirova måtte slippes fri, men bare noen timer senere samme dag ble hun funnet død med skuddskader i hodet og brystet i en skog ved landsbyen Gazi-Yurt i Ingusjetia.

Den avdøde tsjetsjenske opprøreren Alkhazur Bashajev har offisielt fått skylda for drapet, men avisa Novaja Gazeta har trukket denne konklusjonen i tvil.

Menneskerettsaktivisten Natalia Estemirova ble drept i 2009. Front Line Defenders/Flickr.com

3) Sergej Magnitskij, 2009

Kritikk av regimet: Var i ferd med å avsløre storstilt korrupsjon blant myndighetspersoner.
Dødsårsak:
Banket opp i russisk varetekt og mottok ikke helsehjelp for lidelser han hadde pådratt seg i fengselet.

Den russiske advokaten Sergej Magnitskij (37), som ble hyret inn av det London-baserte hedgefondet Hermitage Capital Management og sammen med grunnleggeren, den britisk-amerikanske forretningsmannen William Bowder, mente han kunne bevise at en liten krets av russiske myndighetspersoner i samarbeid med flere selskaper hadde lurt til seg rundt 230 millioner amerikanske dollar gjennom skattesvindel og korrpusjon, ble arrestert av russerne i 2008.

Formelt var han mistenkt for skatteunndragelse, men etter 358 dager i Butyrka-fengselet i Moskva, og bare syv dager før han etter loven måtte bli løslatt fra varetekt i mangel på rettssak, døde han.

Undersøkelser i etterkant viste at Magnitskij hadde blitt brutalt banket opp og ikke fått nødvendig legehjelp før han døde, samtidig som han hadde utviklet både gallestein og bukspyttkjertelbetennelse i fengselet.

Flere andre personer tilknyttet Magnitskijs korrupsjonsavsløringer har også omkommet i ung alder, samtidig som russiske myndigheter har anklaget William Bowder for drapet på Magnitskij.

Magnitskij-saken fikk storpolitiske implikasjoner, spesielt i forholdet mellom USA og Russland. Under Barack Obama i 2012 vedtok amerikanerne den såkalte Magnitskij-loven, som i første omgang innebar at USA innførte flere sanksjoner mot 18 russiske myndighetspersoner og forretningsmenn som ble antatt å være involvert i Magnitskijs død (sanksjonene ble siden utvidet til å gjelde flere personer mistenkt for menneskerettighetsbrudd).

Sergej Magnitskij døde i varetekt i Moskva. Dmitry Rozhkov/Wikimedia Commons

4) Sergei Jusjenkov, 2003

Kritikk av regimet: Motstander av russisk krigføring i Tsjetsjenia, utfordret Putin med opposisjonsparti.
Dødsårsak: Skutt og drept utenfor sin egen leilighet i Moskva bare timer etter å ha registrert partiet Liberale Russland for valgdeltakelse.

Den liberale politikeren og partilederen Sergei Jusjenkov (52) mente at det hemmelige politiet FSB selv sto bak ett av flere bombeattentater mot boligkomplekser i de russiske byene Buynaksk, Volgodonsk og hovedstaden Moskva i september 1999.

Bombeattentatene ble av statsminister Vladimir Putin, som nettopp hadde gått av som leder for FSB, tillagt tsjetsjenske krigsherrer og brukt som argument for å gå til ny krig i Tsjetsjenia. Jusjenkov var nestleder i en offentlig kommisjon som undersøkte attentatene (selv om russiske myndigheter nektet å samarbeide) og brukte saken aktivt i sin kritikk av Putin.

Han ble skutt og drept bare timer etter at han registrerte opposisjonspartiet Liberale Russland for å stille i parlamentsvalget høsten 2003. Fire menn ble dømt for drapet, deriblant Mikhail Kodanev, som tilhørte en rivaliserende fraksjon i partiet, men som selv hevdet at han var uskyldig.

5) Anna Politkovskaja, 2006

Kritikk av regimet: Skrev kritiske artikler og bøker om russernes krigføring og allierte i Tsjetsjenia.
Dødsårsak:
Skutt fire ganger og drept utenfor leiligheten sin i Moskva.

Først unnslapp den russiske Novaja Gazeta-journalisten Anna Politkovskaja (48) døden etter å ha drukket forgiftet te under en flyvning over Kaukasus-regionen med det russiske flyselskapet Karat i 2004 (for øvrig da hun var på vei til Nord-Ossetia for å forhandle i den pågående gisselaksjonen ved en skole i Beslan).

To år senere ble hun skutt fire ganger og drept i heisen i bygningen hvor hun bodde i sentrum av Moskva. I en årrekke hadde Politkovskaja skrevet kritiske artikler og bøker om russernes fremferd i den andre tsjetsjenske krigen, til tross for at hun gjentatte ganger ble truet på livet, arrestert og utsatt for vold.

Politkovskajas journalistikk avslørte overgrep på begge sider i konflikten, men også hvordan det Putin-støttede Ramzan Kadyrov-regimet i den kaukasiske republikken etter hvert ble kjennetegnet av brutal tortur, bortføringer og drap utført av den tsjetsjenske presidentens egen private milits.

Hun intervjuet da også Kadyrov, som skal ha uttalt at Politkovskaja var «en fiende av det tsjetsjenske folk» og at hun ville bli nødt til å «svare for dette», hvorpå Politkovskaja svarte med å beskrive Kadyrov som en «baby-drage» oppfostret av Kreml og som russerne måtte «fortsette å mate for å hindre at han setter fyr på alt».

I 2014 ble fem menn, deriblant tre tsjetsjenske brødre og en pensjonert FSB-offiser, dømt for mordet på journalisten, men det er ikke brakt på det rene hvem som bestilte eller betalte for ugjerningen.

Anna Politkovskaja ble skutt og drept i oktober 2006. Vladimir Varfolomeev/Flickr.com

6) Boris Nemtsov, 2015

Kritikk av regimet: Kritiserte Putins krig i Ukraina, offentlig korrupsjon og et autoritært styresett.
Dødsårsak:
Skutt fire ganger og drept på åpen gate i Moskva.

Den reformivrige politikeren Boris Nemtsov (55), som blant annet var visestatsminister under Boris Jeltsin og blir omtalt som en viktig aktør i innføringen av kapitalistiske prinsipper i Russland etter Sovjet-regimets fall, ble på 2000-tallet en høylytt kritiker av Putin-regimet, som han mente utviklet seg i en autoritær, udemokratisk og korrupt retning.

Særlig tydelig var han i sin kritikk av de olympiske lekene i Sotsji i 2014 (der han hevdet at så mye som 30 milliarder dollar var blitt stjålet av myndighetspersoner og bedrifter under forberedelsene) og Putins krigføring i Ukraina og på Krim-halvøya, noe han organiserte flere massedemonstrasjoner mot. Han planla også å publisere en 65 sider lang rapport om hvordan russiske soldater kjempet side om side med pro-russiske separatister i regionen.

I februar 2015 ble han skutt bakfra og drept på en bro over til Den røde plass like ved Kreml i Moskva, etter tidligere å ha blitt truet og arrestert gjentatte ganger. I juli to år senere ble fem tsjetsjenske menn, deriblant Zaur Dadayev (som tidligere jobbet for den tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrovs sikkerhetsstyrker), dømt for å ha drept Nemtsov mot en betaling på 15 millioner rubler, men hvem som engasjerte dem er ikke kjent.

Politikeren Boris Nemtsov ble drept på åpen gate i Moskva. Valerij Ledenev/Flickr.com

7) Juri Sjtsjekotsjikhin, 2003

Kritikk av regimet: Avdekket korrupsjon blant ansatte i FSB og den russiske påtalemyndigheten og skrev kritiske artikler om russernes krigføring i Tsjetsjenia.
Dødsårsak:
Døde etter 12 dagers sykeleie på grunn av en «akutt allergisk reaksjon» som førte til organsvikt, ifølge legene. Flere hevder at han ble forgiftet.

Som viseredaktør og journalist i den myndighetskritiske avisen Novaja Gazeta publiserte den folkevalgte politikeren Juri Sjtsjekotsjikhin (53) flere saker om korrupsjon og smuglervirksomhet knyttet til møbelforretningen Tri Kita.

Artiklene avslørte at høytstående FSB-ansatte på 90-tallet hadde brukt møbelforretningen til å hvitvaske flere hundre millioner dollar gjennom Bank of New York. Sjtsjekotsjikhin  avslørte også at den russiske påtalemyndigheten mottok bestikkelser for å stoppe etterforskning av saken.

Kort tid før Sjtsjekotsjikhin skulle reise til USA og møte FBI for å snakke om hvitvaskingssaken, ble han syk og innlagt med influensalignende symptomer. Han døde etter 12 dager.

Pasientjournalen ble gradert av myndighetene og allergenet som skal ha forårsaket den allergiske reaksjonen, ble ikke identifisert, selv om flere påpekte at symptomene og sykdomsforløpet lignet på Aleksandr Litvinenkos (som ble forgiftet med et radioaktivt stoff). En offisiell etterforskning i 2009 konkluderte imidlertid med at journalisten ikke ble myrdet.

Britene vil undersøke enda flere dødsfall

Etter nervegift-attentatet mot Sergej og Julia Skripal har britiske politikere – med henvisning til en større artikkel i amerikanske Buzzfeed og amerikansk etterretning – tatt til orde for å granske 14 dødsfall i Storbritannia de siste årene.

På lista står blant annet dødsfallet til finansmannen Aleksandr Perepilisjni (43), som skal ha hjulpet russiske myndigheter med å hvitvaske penger før han hoppet av og samarbeidet med britiske myndigheter. Perepilisjni kollapset under en joggetur og ble funnet livløs på gata i Surrey i 2012.

Under gjenopplivningsforsøk skal han ha kastet opp «grønn-gul galle» og sikkerhetsvakten som gjennomførte munn-til-munn skal ha sagt at det var som «å slikke et batteri», mens en britisk botaniker siden påviste rester av en sjelden plantegift i Perepilisjnis mage.

Hva som skjedde med finansmannen, politikeren og Putin-kritikeren Boris Berezovskij (67), som ifølge politiets første konklusjon hengte seg selv på badet i 2013, er heller ikke på det rene: Undersøkelser bestilt av Berezovskijs familie viste at 67-åringen kan ha blitt kvalt, samtidig som han hadde et brukket ribbein og et kutt i bakhodet.

Flere personer i Berezovskijs krets har også omkommet i tiden etterpå: Forretningspartnerne Juri Golubev (64) og Badri Patarkatsisjvili (52) døde begge med et års mellomrom i 2008 og 2007 (flere britiske kontakter er også døde) – og så sent som i forrige uke bekreftet politiet at Nikolai Glushkov (68), en tidligere venn av Berezovskij som lå i konflikt med russiske Aeroflot i rettssystemet, ble drept i London 12. mars i år.

Boris Berekovskijs gravsted i London. Jack1956/Wikimedia commons