USAs justisdepartement har tiltalt Julian Assange for 17 tilfeller av brudd på amerikansk spionasjelov (Act of Espionage). USA mener den 47 år gamle australske hackeren brøt loven da han bisto den daværende US Army-soldaten Chelsea Manning med å stjele store mengder hemmeligstemplede militærlogger i 2010. Assange er tidligere begjært utlevert til USA i forbindelse med den samme saken, men da bare siktet for å ha bidratt til datainnbrudd, noe som er mindre alvorlig.

Hold an. Hvem er Julian Assange igjen?

Frontfigur for varsler-verktøyet Wikileaks, og hyllet for sin kamp for mest mulig åpenhet rundt vestlige lands krigføring i Irak og Afghanistan. Men også kritisert for å publisere store mengder militære dokumenter og diplomatisk korrespondanse uten å sladde hemmeligheter som ikke har offentlighetens interesse, slik en nyhetsredaksjon ville gjort. Assange er også anklaget for å stå i ledtog med Trump-kampanjen og deres hacker-medhjelpere i Russland da han lot Wikileaks offentliggjøre Hillary Clinton-kampanjens e-mailer før presidentvalget i 2016. Men det han er tiltalt for nå har ikke noe med presidentvalgkampen å gjøre. Han ble arrestert i London tidligere i år etter å ha stengt seg inne i den ecuadorianske ambassaden i sju år, og soner en fengselsstraff på ett år for ikke å ha møtt opp i britisk rett.

Hvorfor får den nye tiltalen så mye oppmerksomhet?

Ikke bare fordi den kan være katastrofal for Assange personlig – samlet strafferamme for de 17 punktene er 175 års fengsel – men fordi den også kan ende med å kriminalisere legitime journalistiske metoder. Frykten er at saken skaper presedens for å straffeforfølge såvel det å skaffe seg tilgang til, som å publisere innhold fra, hemmeligstemplede dokumenter. Altså en vesentlig del av arbeidet til journalister, særlig de som dekker ...