Forskning og «vitenskapelige» artikler som aldri ville gått gjennom nåløyet i tidsskriftene normalt sett, publiseres nå i et forrykende tempo. Artikler og rapporter med alvorlige feil og mangler, som ikke er sjekket av spesialister på feltet, når rett ut til redde innbyggere, samt byråkrater og politikere desperate etter løsninger og gode nyheter. Konsekvensen er misforståelser og forgiftninger, falskt håp, hamstring og rasjonering av medisiner som er livsviktige for store befolkningsgrupper.

Risikerer å medisinere med null virkning - men farlige bivirkninger

Over 50 legemidler er under utprøving mot koronaviruset. Forskningsrapporter og -artikler publiseres i en forrykende fart - ofte på et spinkelt grunnlag. Noen av rapportene er bygget på teoretiske utredninger, ikke faktiske utprøvninger.

– Det vi er helt avhengig av, er at det gjøres god forskning, og at resultatene fremstilles mest mulig komplette og korrekte. Det verste som kan skje, er at vi begynner å behandle koronapasienter med medikamenter som ikke virker. Da er det i så fall bare bivirkningene som står igjen, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør for Legemiddelverket.

Dette er ikke noe å ta lett på: Bivirkningene fra enkelte av preparatene som testes ut nå, kan i verste fall være dødelig for alvorlig koronasyke. Et eksempel er hydroksyklorokin, virkestoffet i blant annet malariamedisin, som USAs president Donald Trump stadig fronter som en lovende medisin mot Covid-19. Under sine periodevis daglige pressekonferanser har presidenten gjentatte ganger oppfordret befolkningen til å ta medisinen. «Hva har du å tape? Ta det!», er en av Trumps oppfordringer som har blitt kringkastet, ikke bare til de over 328 millioner amerikanere i USA, men en hel verden. Det er absolutt noe å tape på å selvmedisine...