Regjeringen brukte et halvt år på å gi Ukraina gass-støtte

Montasje: Støre møter Zelenskyj i Kyiv 1. juli. Foto: Zelensky Press Service / Utsnitt fra EBRDs brev til Vedum.

29. august ble det klart at Norge vil støtte Ukraina med to milliarder kroner til innkjøp av gass i høst og vinter.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) delte gladnyheten på oljemessen i Stavanger, der president Volodymyr Zelenskyj også deltok digitalt:

– Krigen gjør at Ukraina har et akutt behov for støtte utenfra. Ukraina har bedt Norge om å ta en lederrolle for å sikre tilgangen på energi. Nå følger vi opp, sa Støre under konferansen.

Det Støre unnlot å nevne, var at Zelenskyj hadde ventet en god stund på denne beskjeden: Allerede 7. mars ba Ukraina om norsk støtte til å fylle opp sine gassreserver. 

Flere ganger i løpet av våren fikk norske myndigheter henvendelser om hjelp til å sikre det krigsherjede landets tilgang på energi – både fra Ukraina selv og fra organisasjoner som kanaliserte energistøtte til landet. 

Så sent som 24. juni var ingen av forespørslene besvart. 

Først i slutten av august informerte altså statsministeren om at deler av en ny støttepakke skulle gå til formålet.

Ba om hjelp allerede i begynnelsen av mars

Det var i et møte med avtroppende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) 7. mars at Ukraina først ba Norge om hjelp til å sikre landets energitilgang etter den russiske invasjonen 24. februar.

  • Etter første publisering har Olje- og energidepartementet bekreftet at statsråden deltok på møtet med ambassadøren.

Samme dag hadde den europeiske gassprisen slått alle historiske rekorder.

I møtet ba Ukrainas ambassadør til Norge, Vjatsjeslav Jatsiuk, om norsk støtte til ukrainske energiselskaper gjennom et fond forvaltet av Energy Community Secretariat (ECS) i Wien. 

Det går frem av svarbrevet utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sendte til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 24. juni, etter at komitéen varslet at de ville granske hvordan regjeringen hadde håndtert sivile bistandsanmodninger fra Ukraina.

Leder av Kontroll- og konstitusjonskomitéen Peter Frølich (H). Komitéen krevde 7. juni at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) redegjorde for regjeringens håndtering av sivil bistand til Ukraina.

Energy Community-sekretariatet hadde på forespørsel fra Europakommisjonen og Det ukrainske energidepartementet opprettet et energifond for Ukraina, der land og finansinstitusjoner kunne tilby økonomisk nødhjelp til Ukrainas energisektor.

Utvalgte ukrainske kraftselskaper kunne gjennom fondet få støtte til:

  • innkjøp av nødvendig utstyr, reservedeler, o.l.
  • innkjøp av alle typer brensel (som gass) til oppvarming og strømproduksjon, i tillegg til elektrisk strøm selv
  • vedlikehold, reparasjoner, o.l.
  • kapitaltilførsel

I løpet av våren mottok Olje- og energidepartementet flere henvendelser også direkte fra Energy Community om norsk bistand til å opprettholde Ukrainas energiforsyning i møte med den stadig verre kraftsituasjonen på kontinentet.

Første side av utenriksminister Anniken Huitfeldts brev til Stortinget 24. juni.

I brevet fra Huitfeldt går det frem at Utenriksdepartementet ble varslet om Ukrainas energiforespørsel bare noen uker etter Olje- og energidepartementet.

Embetsverket i UD fikk 25. mars overrakt henvendelsen om støtte gjennom Energy Community i et møte med Den ukrainske ambassaden.

Av brevet går det også frem at «Olje- og energidepartementet har hatt kontakt med Utenriksdepartementet om norsk støtte gjennom fondet».

Da brevet ble oversendt Stortinget 24. juni, lå saken fortsatt til behandling i departementene.

Energy Community er en internasjonal organisasjon som har som mål å knytte EU og naboland sammen i et integrert, pan-europeisk energimarked. Organisasjonen har siden 2006 arbeidet for å utvide prinsippene og reglene for EUs interne energimarked til å gjelde land i Sørøst-Europa, Svartehavsregionen og omegn. Ukraina er, sammen med Moldova, Georgia og seks land på Balkan, avtalepart til Energy Community. EU er part til traktaten og Norge, Tyrkia og Armenia deltar som observatører.

«Tidsperspektivet er kritisk»

Også finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ble i løpet av våren kontaktet om norsk energistøtte til Ukraina.

21. april møtte representanter fra Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) med finansministeren, der de ba om at Norge bidro til mat- og energisikkerheten i Ukraina. Særlig ønsket de støtte til ukrainsk gasslagring. UD deltok også på møtet.

  • Etter første publisering har Finansdepartementet bekreftet at statsråden deltok på møtet med EBRD.

EBRD hadde en måned tidligere lansert en støttepakke på to milliarder euro til Ukraina, med energisikkerhet som et av prioritetsområdene. Gjennom våren var ukrainske kraftselskaper i samtaler med EBRD om låneavtaler som ville gjøre det mulig for selskapene å kjøpe inn og lagre gass på tross av rekordhøye gasspriser.

Noen få dager etter møtet, 27. april, mottok finansminister Vedum et brev fra EBRDs president Odile Renaud-Basso der hun ba om norsk støtte til Ukraina på generell basis.

Den 24. juni hadde Vedum ennå ikke svart banksjefen.

Montasje: President Odile Renaud-Basso og første visepresident Jürgen Rigterink. Foto: EBRD.

Under EBRDs årsmøte med medlemslandene 10.–12. mai, gjentok banken oppfordringen om å bidra økonomisk til konkrete gasslagringsprosjekt i Ukraina.

17. mai mottok Vedum nok et brev fra bankens ledelse, denne gang fra første visepresident Jürgen Rigterink. Igjen var det støtte til ukrainsk gasslagring som var tema.

I Huitfeldts brev til Stortinget av juni går det frem at EBRD nå så behovet for å understreke overfor statsråden at dette ikke var tiden for å somle med avgjørelser:

«EBRD peker på at tidsperspektivet er kritisk da gassen trengs før neste kuldeperiode som starter tidlig høst.» 

Brevet datert 17. mai der EBRDs første visepresident Jürgen Rigterink ber finansminister Trygve Slagsvold Vedum om norsk støtte til å finansiere gassinnkjøp i Ukraina.

En knapp måned senere, 14. juni, signerte EBRD en avtale med det statseide, ukrainske energiselskapet Naftogaz for et lån på inntil 300 millioner euro til innkjøp av gass. Bankens aksjonærer og forskjellige donorland ville garantere for ulike deler av lånet.

– Det er tydelig at det haster med å handle […] Gjenoppfyllingen av gasslagrene må starte nå for å unngå alvorlige konsekvenser i høst, uttalte EBRD-sjef Renaud-Basso.

Naftogaz-sjef Yuriy Vitrenko var takknemlig for støtten:

– Naftogaz setter høy pris på det strategiske partnerskapet med EBRD. Det at vi kan stole på EBRD under de vanskeligste omstendigheter er bevist gjennom dette prosjektet under krigsforhold. Dette vil definitivt bidra til ukrainsk motstandsdyktighet.

Ukrainas daværende ambassadør til Norge, Vjatsjeslav Jatsiuk, møter finansminister Trygve Slagsvold Vedum 24. mars. Foto: Celine Lyse Augdal/Finansdepartementet.

Norge var imidlertid ikke med og dro lasset.

Den 24. juni hadde regjeringen fremdeles ikke avklart om Norge skulle bidra inn i gassprosjektet som Rigterink omtalte i brevet av mai:

«Det er foreløpig ikke tatt noen beslutning om støtte til prosjektet, og brevet er derfor ikke besvart.»

Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble grunnlagt i 1991 for å hjelpe Sentral- og Øst-Europa økonomisk i kjølvannet av Sovjetunionens fall. I dag opererer banken på tre kontinent og er eiet av 71 land, EU og Den europeiske investeringsbanken, der hver aksjonær sitter i bankens styre. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sitter som styremedlem for Norge.

Ga norsk energistøtte et halvt år senere

Det var altså først på oljemessen i Stavanger, 29. august, at regjeringen svarte ut Ukrainas mange anmodninger om norsk gass-støtte.

Om de to milliardene som Norge nå skulle gi til formålet, sa Jonas Gahr Støre:

– Vårt bidrag til innkjøp av gass vil blant annet bidra til å holde sykehus og skoler i Ukraina varme i vinter, og gi flere muligheter til å lage varm mat.

Da hadde det gått nær et halvt år siden Ukraina først ba Norge om energihjelpen.

Statsminister Jonas Gahr Støre under oljemessen i Stavanger 29. august. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen / Det kongelige hoff.

De to milliardene skulle gå fra den økte støtten til Ukraina på til sammen ti milliarder kroner for 2022 og 2023 som Støre annonserte da han var i Kyiv i juli.

Først for litt over en uke siden offentliggjorde regjeringen at deler av beløpet skulle gå til ukrainsk gassinnkjøp i 2022. Da ble det også klart at de hadde valgt Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling som kanal for gass-støtten.

I regjeringens pressemelding om den norske gass-hjelpen står det 29. august:

«Norge har oppfordret også andre land til å gi støtte til kjøp av gass gjennom EBRD.»   

På det tidspunktet hadde EBRDs gassprosjekt med Naftogaz vært garantert for av andre land i to måneder allerede.

Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Kyiv 1. juli i år. Foto: Zelensky Press Service.

– Ikke riktig at vi har vært sene

Filter Nyheter spurte mandag kveld Olje- og energidepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet om hva som er årsaken til at Norge brukte så lang tid på å svare ut Ukrainas forespørsler om energistøtte.

Torsdag svarte kommunikasjonsrådgiver Margrete Løbben Hanssen ved Olje- og energidepartementet på epost:

«Vi kan bekrefte at Marte Mjøs Persen deltok på et møte med den ukrainske ambassadøren til Norge samme dag som hun gikk av som olje- og energiminister den 7. mars i år. Olje- og energidepartementet har videreformidlet henvendelsen om støtte til fond forvaltet av ECS til Utenriksdepartementet som har ansvar for bistanden til Ukraina.»

Torsdag kveld svarte Utenriksdepartementet ved statssekretær Eivind Vad Petersson at det ikke stemmer at Norge har vært trege med å svare Ukraina på deres energiforespørsler:

«Regjeringen har hatt løpende kontakt med ukrainske myndigheter siden krigen brøt ut om en rekke ulike henvendelser og måter å hjelpe Ukraina på. Det viser den omfattende og detaljerte oversikten som ble sendt til Stortinget om dette. Senest i går snakket statsministeren med Ukrainas statsminister nettopp om hvordan Norge kan bistå med å sikre Ukraina gass og fikk klar tilbakemelding om at støtten fra Norge er viktig og svært velkommen.

Et av de mest akutte spørsmålene for ukrainske myndigheter nå er å sikre gass. Regjeringen har svart på dette med å foreslå å bruke to milliarder kroner til støtte for ukrainsk gassinnkjøp i høst og vinter. Vi har valgt å bruke Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) som kanal for norsk støtte til gassinnkjøp fordi det er en etablert kanal som vi allerede har avtaler med og som kan sørge for den praktiske gjennomføringen av dette i tide.

Det er ikke riktig at vi har vært sene med å svare ut ønsker fra ukrainske myndigheter om støtte på energiområdet. Norge vil trolig være det første giverlandet som får på plass støtte til gassinnkjøp. Videre har vi bidratt med utstyr for å sikre strømforsyningen, koordinert av NVE, som respons på en ukrainsk anmodning om utstyr til kraft-forsyning gjennom EUs ordning for sivil beredskap, UCPM. Det kommer bistand til Ukraina på ulike områder fra hele EU, og det er viktig at dette er koordinert for å ha best mulig effekt.

Regjeringen ser nå på den videre innretningen av bistanden, hvor også bidrag til Energy Community blir vurdert. Behovene i Ukraina er enorme på mange områder, og vi må være sikre på at norske bidrag innrettes mest mulig effektivt slik at vi kan hjelpe befolkningen og støtte deres forsvar av eget land. Støtten må derfor være gjennomtenkt og ha en langsiktig perspektiv. Samtidig er det slik at behovene i Ukraina og prioriteringene til ukrainske myndigheter endrer seg ettersom nye utfordringer oppstår. I enkelte tilfeller er det derfor riktig å svare på det som er mest akutt, og det gjør regjeringen nå gjennom å hjelpe med å sikre gass til vinteren.»

Finansdepartementet bekreftet fredag morgen at finansminister Trygve Slagsvold Vedum var tilstede under møtet med EBRD 21. april da banken ba om støtte til gasslagring i Ukraina.

På spørsmål om hvilken anbefaling om støtte Finansdepartementet ga i dialog med UD om saken, skriver departementet at de ikke kommenterer den interne dialogen i regjeringen. De viser ellers til svaret fra Utenriksdepartementet for spørsmålet om hvorfor det tok så lang tid å svare ut forespørselen.

Kraftkrise i Ukraina før vinteren

Ved siden av å kjempe en forsvarskrig mot Russland, er Ukraina som resten av Europa hardt rammet av den rådende kraftkrisen.

Kombinasjonen av historisk høye gass- og strømpriser, en krigsrammet økonomi og kamphandlinger som rammer kritisk kraft-infrastruktur, truer ukrainernes tilgang på energi i møte med vintersesongen.

Ifølge Det ukrainske energidepartementet var over 612 000 ukrainere mandag uten strømforbindelse, og rundt 235 000 forbrukere hadde ikke tilgang på gassforsyninger.

Den europeiske gassprisen nådde et foreløpig toppnivå på 227,20 euro/MWh 7. mars i år. Kilde: tradingeconomics.com.

Vintrene i Ukraina kan bli kalde med temperaturer ned i 20 minusgrader enkelte steder, og store deler av gassforbruket i landet går til oppvarming og til husholdninger.

Normalt forbruker ukrainerne rundt 30 milliarder kubikkmeter (bcm) gass i året, hvorav en tredjedel blir importert utenfra.

I slutten av august var de underjordiske gasslagrene i Ukraina fylt med til sammen 13 bcm gass og med utsikter til å nå 14,4 bcm ved midten av oktober. Det tilsvarer litt under halvparten av landets totale lagringskapasitet.

I et intervju med Interfax-Ukraina 31. august, sa sjefen for Ukrainas kraftoperatørsystem, Serhij Makogon, at oktober-projeksjonene kunne ta landet gjennom en mild vinter, siden gassforbruket også var gått ned under krigen. Det å nå myndighetenes lagringsmål på 19 bcm var derimot «et svært vanskelig oppdrag».

Oppdatering om energisituasjonen fra Det ukrainske energidepartementet på deres offisielle Facebook-side, 5. september.

Ukraina har siden mars bedt det internasjonale samfunnet om økonomisk hjelp for å kunne erstatte tap av egen naturgass og import i kjølvannet av den russiske invasjonen.

Verdensbanken anslo i vår at Ukrainas økonomi ville reduseres med 45 prosent innen utgangen av året og at skatteinntektene ville falle med 50 til 80 prosent.

Til sammenlikning dro den norske stat inn historisk høye inntekter i andre kvartal i år, på til sammen 634 milliarder kroner.

Med økningen som Støre annonserte i juli, har Norge bidratt med totalt 12,1 milliarder kroner i bistand til Ukraina siden invasjonen i februar. Det inkluderer støtte til FN og støtte til norske og internasjonale hjelpeorganisasjoner.

  • Artikkelen ble oppdatert 8. september med kommentarer og informasjon fra Olje- og energidepartementet.
  • Artikkelen ble oppdatert 9. september med kommentarer og informasjon fra Utenriksdepartementet og Finansdepartementet.
  • En formulering som beskrev Naftogaz-prosjektet som «godt i gang» ble slettet 13. september, etter at EBRD avklarte at utbetalingen av lånet ikke har startet ennå.

Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.