Pristak og «solidaritetsbidrag»: Slik møter EU strømkrisa

Ursula von der Leyen

EU VIL HA PRISTAK, PUTIN TRUER MED FULL LEVERINGSSTANS: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte i dag forslag til tiltak mot energikrisa – deriblant et pristak på russisk gass. Vladimir Putin sier Russland vil bryte inngåtte avtaler og stanse alle leveranser av energibærere til Vesten dersom det innføres et slikt pristak: «Vi kommer ikke til å forsyne noe som helst hvis det strider mot våre interesser, i dette tilfellet økonomiske. Ingen gass, ingen olje, ingen kull, ingen fyringsolje, ingenting», sa Putin på Eastern Economic Forum i Vladivostok i dag, ifølge NRK (som kjent har russerne allerede stengt av gassrørledningen til Tyskland og i stor grad strupet det som går gjennom andre rørledninger vestover, mens EU boikotter russisk olje, så det spørs hvor skremmende trusselen egentlig oppleves i Brüssel og Berlin). 

Jonas Gahr Støre sa i et intervju med Financial Times i dag at han ikke er avvisende dersom EU vil vurdere et pristak på norsk gass. Andre EU-tiltak mot strømkrisa er å redusere forbruket i timene der det brukes mye strøm, få olje- og gasselskaper til å betale et «solidaritetsbidrag», begrense hvor mye strømselskaper som har lave kostnader får lov til å profittere på strømsalget, og hjelpe kraftprodusentene til å håndtere uro i markedene. 

Putin er for øvrig også misfornøyd med avtalen som ble inngått i sommer for å gi fraktskip trygg passasje fra Ukraina i Svartehavet, og vil reforhandle. Den russiske presidenten hevder avtalen misbrukes for å frakte ukrainsk gjødsel, korn og andre matvarer til Tyrkia og EU-land på bekostning av fattige land i den tredje verden. Ukrainske myndigheter svarer at etterlevelsen av avtalen, som er fremforhandlet ved hjelp av FN, overvåkes nøye og det ikke er noen grunn til å forhandle om det på ny. FNs egen statistikk viser at bare to av 88 klarerte utskipinger har gått til matvareprogrammets programmer i Afrika.


BRUKTE HALVT ÅR PÅ GASS-STØTTE: 29. august ble det klart at Norge ville gi milliardstøtte til Ukraina til innkjøp av gass i 2022. «Ukraina har bedt Norge om å ta en lederrolle for å sikre tilgangen på energi. Nå følger vi opp, og foreslår å bruke to milliarder kroner for at ukrainerne kan kjøpe inn gass i høst og vinter», sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han offentliggjorde støtten under ONS-konferansen i Stavanger for litt over en uke siden. Det viser seg imidlertid at Ukraina hadde ventet en god stund på denne gladnyheten fra Norge. Allerede 7. mars ba ukrainerne om norsk støtte til å sikre nødvendige gassreserver. Utover våren oppsøkte ukrainske myndigheter Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet for å få energihjelp. Den 24. juni var fortsatt ingen av forespørslene besvart. Les hele artikkelen her.


  • Vil du støtte Filter Nyheters arbeid med å se norske myndigheter i kortene? Bestill et abonnement! Da får du blant annet våre faste spalter om klimapolitikk, strømkrise, konspirasjonsteorier og politisk ekstremisme. Les mer her!

REKORDLITE STRØM: Kraftproduksjonen i Sør-Norge var forrige uke den laveste på ti år. Det viser den siste ukerapporten fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Særlig ille sto det til i Sørvest-Norge (NO2) der produksjonen var nær halvert sammenliknet med uken før. Lav magasinfylling og lite tilsig førte til nedgang i vannkraftproduksjonen. I tillegg var det fall i produksjonen av vindkraft. Mer vindkraftproduksjon og lavere gasspriser førte samtidig til lavere kraftpriser på kontinentet og Sør-Norge dekket 30 prosent av forbruket forrige uke med europeisk import. Samtidig lå ukesprisen for strøm i Sørvest-Norge på 508 øre/kWh – den høyeste kraftprisen i hele Nord-Europa. 


  • Nå lanserer vi en fast spalte om energikrisa i Norge og Europa. Filter KALDDUSJ kommer hver torsdag med start i morgen – du får den i innboksen eller kan lese den på web dersom du er abonnent. Les mer her!

COUNTRY CLUB MED ATOMVÅPEN-INFO: Blant dokumentene FBI har beslaglagt fra Donald J. Trumps bolig i Florida finnes beskrivelser av de kjernefysiske, militære ressursene til en fremmed makt. Enkelte av dokumentene ekspresidenten tok med seg fra Det hvite hus da han motvillig forlot presidentembetet i 2020, er så strengt gradert at selv ikke de høyest sikkerhetsklarerte medarbeiderne i Biden-administrasjonen har tilgang på dem, med mindre de har spesielle grunner til å kjenne innholdet, går det fram i en ny avsløring i Washington Post. 

Dokumentene er vanligvis strengt bevoktet i spesialtilpassede fasiliteter, med en egen sikkerhetsvakt utpekt til å ha ansvar for å overvåke hvor de befinner seg til enhver tid. I 18 måneder befant de seg imidlertid på Trumps residens og medlemsklubb Mar-a-Lago, under et ukjent nivå av beskyttelse (FBI-agenter har funnet dokumenter såvel på Trumps kontor som bak en dør sikret med lite annet enn en hengelås). Selv om mange republikanere står fast ved at FBIs ransakelse av Mar-a-Lago var et maktovergrep fra Justisdepartementet tar enkelte til motmæle: Trumps egen justisminister William Barr sa på Fox News fredag at «people say this was unprecedented, but it’s also unprecedented for a president to take all this classified information and put them in a country club, okay?».

Ha en fortsatt god dag! Hilsen Filter-redaksjonen