Etter ukevis med militær opptrapping langs grensene, brøt krigen i Ukraina for alvor løs natt til torsdag. I går kveld var 137 ukrainere bekreftet drept. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa russiske sabotører allerede var i Kyiv natt til fredag.
Den ukrainske presidenten nekter imidlertid å forlate landet – til tross for at han er sikker på at russernes fremste mål er å drepe ham og familien.
Trolig står slaget i Kyiv om kort tid. Byens 2,8 millionene innbyggere er bedt om å komme seg inn i bomberom dersom det er mulig.
«Stille og rolige» gater i Kyiv
Etter at internasjonale medier hadde meldt om rakettangrep i Kyiv i løpet av natten, sa en nyhetsreporter på den russiske statsstyrte tv-kanalen Perviy at gatene i Ukrainas hovedstad var «stille og rolige», skriver den uavhengige avisen Moscow Times.
«På grunn av løgner fra vestlige medier, viser vi deg nøyaktig hva situasjonen er akkurat nå i ukrainske byer,» sa nyhetsankeret, mens bilder av tomme gater i Kyiv rullet i bakgrunnen.
Journalist Jake Cordell i Moscow Times beskriver fredagens morgensending som et surrealistisk tv-øyeblikk over hvordan Russland forsøker å fremstille den pågående invasjonen av nabolandet for et stadig mer nølende publikum.
Minst fire ganger i løpet av denne uken har også russiske stats-medier vist oversatte klipp av Fox News-reporter Tucker Carlson og Tulsi Gabbard, skriver The Intercept. I klippene går de til angrep på Biden-administrasjonen.
Får kun lov å publisere info fra offisielle russiske kilder
Den russiske kommunikasjons-regulatoren «Roskomnadzor» advarte nylig om at alle medier kun kan publisere informasjon om situasjonen i Øst-Ukraina fra offisielle russiske kilder – hvis ikke risikerer de umiddelbare sanksjoner.
«Vi understreker at det er russiske offisielle informasjonskilder som holder og formidler pålitelig og oppdatert informasjon», skrevRoskomnadzor i en pressemelding.
Russisk propaganda splitter familier
I går skrev Filter Nyheter om hvordan russisk propaganda skaper konflikter i helt vanlige familier. For når russerne utelukkende får servert Putins versjon av at invasjonen hjelper de delene av Ukraina som har bedt om det, bidrar det til å bygge opp Russlands narrativ om at krigføringen er forsvarlig blant deres eget folk.
Tilbake i november mente en betydelig andel russere at invasjonen av Ukraina ikke er Russlands egen skyld, viste en spørreundersøkelse fra det ikke-statlige analysebyrået Levada:
- 50 prosent av den russiske befolkningen mente USA og andre Nato-land er initiativtakerne til forverringen av situasjonen i Øst-Ukraina.
- 16 prosent trodde initiativtakeren bak opptrappingen var Ukraina selv.
- Bare 4 prosent mente Russland selv tok initiativ.
Et delt mediebilde
Om den russiske folkeopinionen har endret seg etter torsdagens invasjon av Ukraina, er foreløpig for tidlig å si noe sikkert om. Geir Hågen Karlsen, oberstløytnad ved Forsvarets høyskole, påpeker imidlertid at den eldre befolkningen bruker russisk stats-tv som eneste kilde til informasjon:
– Du har et delt mediebilde i Russland. Grovt forklart kan du si at eldre folk sitter klistra til tv, som de alltid har sett på, der de kun får statspropaganda. Mens yngre folk har gått på sosiale medier for lenge siden. De orker ikke høre på dette.
I sosiale medier deler ukrainske folk enormt mange videoer som viser russisk rakettangrep, missiler, bomber og stridsvogner – og bilder av mennesker som har blitt drept. Samtidig er innleggene på Twitter-kontoen til det statskontrollerte pressebyrået RIO Novosti svært tilbakeholdne med Ukraina-informasjon.
– Russland prøver seg på sosiale medier, men der har du et større valg i hva du ønsker å se på. Når alle de store tv-kanalene sender den samme historien, ender det med at folk ikke orker å se på. I hvert fall blant de yngre i Russland er tv-bruken veldig mye lavere enn blant de eldre, forteller Karlsen.
Delegitimering av Ukraina som nasjon
Alle regjeringer og alle parter av en konflikt har behov for en form for forklaringsmodell og retorikk tilpasset deres eget folk og situasjon, som gjør at befolkningen stoler på myndighetens beslutninger. Men ifølge Karlsen stemmer ikke det den russiske presidenten forsøker å formidle overens med virkeligheten.
– Putin prater om å de-nazifisere Ukraina og om den fascistiske juntaen i Kiev. Han sier at det ukrainske militære skal kaste våpnene og slutte å støtte fascistene. Det er en helt hinsides delegitimering av motstanderen.
Han påpeker at Putin den siste tiden har intensivert anti-ukrainsk og anti-vestlig retorikk.
– I president Putins egne taler og uttalelser fratar han egentlig Ukraina retten til å eksistere. Han sier at Ukraina ikke er en egen nasjon. Men dette er en historiefortelling ingen reelle historikere vil akseptere; både at Ukraina ikke er en egen nasjon, og at de bare er en del av Russland.
Oberstløytnanten sier at Putin i flere måneder, gjennom beskyldninger om fascister i Kyiv og folkemord på russere i Donbas, har fremstilt det som om krig var eneste mulighet.
– Amerikanerne og Natos bruk av etterretning har fullstendig avkledd ethvert forsøk på å prøve å lage dette som et påskudd for krigen. Ingen i Vesten eller Ukraina tror på det. Jeg tviler på at det er veldig mange i Russland tror på det, for å være helt ærlig, sier han.
Narrativet om at Putin var «nødt» til å gå inn i krigen gjengis også i den russiske nettavisen Vesti24 fredag ettermiddag. Avisen skriver at Putin var nødt til å sette inn tiltak for å «demilitarisere» Ukraina, «gjenopprette» freden i Donbas og at Putin mente situasjonen i Ukraina truet den russiske sikkerheten. Samtidig påpeker de at den syriske presidenten Bashar Al-Assad støtter Russland.
Prøver å skremme bort vestlige og ukrainske soldater
I Putins tale på russisk tv torsdag morgen, der presidenten erklærer at krigen er i gang, advarer han om at Russland er én av de mektigste atomstatene i verden – selv etter oppløsningen av Sovjetunionen.
«I denne sammenhengen bør det ikke være noen tvil for noen om at enhver potensiell angriper vil møte nederlag og illevarslende konsekvenser, dersom den skulle angripe landet vårt direkte», sa Putin i talen.
Karlsen mener Putin forsøker å skremme Nato og Ukraina fra å kjempe imot:
– I talen sier Putin at ukrainske militære soldater og offiserer, som legger ned våpnene og drar hjem, kan gjøre det fredelig og trygt. Samtidig truer han med enorme konsekvenser rettet både utad mot vesten, i tilfelle vi skulle finne på å blande oss inn, og mot ukrainerne hvis de slåss videre.
Fremstiller operasjonen som en suksess: – Ikke imponerende
En reporter på den statseide tv-kanalen Russland24 sa i dag morges at første dag med «oppgaver» i Ukraina var en suksess. En annen korrespondent mente Ukraina ikke har grunn til å frykte Russlands operasjoner.
– Russland prøver hele tiden å fremstille det som at dette går bra. De har uttalt at de har oppnådd det de ville for dagen, mens flere analytikere mener det ikke har vært imponerende. De ble slått kraftig tilbake ved flyplassen nord-vest på Kyiv, for eksempel, sier Karlsen ved Forsvarets høyskole.
– Men det er ingen overraskelse at man alltid vil prøve å fremstille det man gjør som positivt. Det vil alle parter, særlig i en konflikt, påpeker han.
Mener Russland tåkelegger dødsfall
Til tross for at britiske medier melder om anslagsvis 450 drepte russiske soldater i løpet av det første døgnet med angrep, er ikke dødsfallene bekreftet av russiske myndigheter i skrivende stund.
Antall dødsfall blant russiske soldater ble ikke engang diskutert i russiske medier dagen etter angrepene startet.
– Jeg er helt sikker på at når man får kontroll, kommer disse tallene til å bli mye verre og mye blodigere enn vi har sett. Det er såpass mye beskytning med fly og missiler. Det er harde kamper som bølger fram og tilbake en lang rekke steder, langs en lang frontlinje, sier Karlsen.
I krigens kaos er det vanskelig å få kontroll, ifølge oberstløytnanten, fordi kampene bølger fram og tilbake. De som står i konflikten har andre ting å gjøre enn å prøve å få oversikt over hvor mange falne det er, både av sivile og militære.
– Russland operer med bruk av artilleri og lite hensyn til sivile tap. Det er nok ikke slik at de skyter på sivile, men de tar nok ikke hensyn til at det er sivile i nærheten når de skyter. Jeg tror disse tallene er mye verre enn det som har kommet fram. Det blir ikke bedre at kampene kommer inn i byene, som i Kyiv.
Et eksempel Karlsen trekker fram er flyplassen nordvest for Kiev, der det kom inn over 30 russiske helikoptre i går. Russiske luftlandestyrker tar omtrent 20 mann.
– Tre av dem skal være skutt ned og ble skutt med artilleri da de landet. I tillegg har ukrainerne satt på plass et bakkeangrep imot, og tatt flyplassen tilbake. Bare i en denne operasjonen har det gått med et stort antall folk.
Tror Russland taper på hjemmebane
Etter alle dem som er skadd eller drept av krigshandlingene – vil Russland fortsatt klare å forsvare invasjonen overfor deres egen befolkning? Og blir invasjonen av Ukraina vanskeligere hvis folket mister troen på historien som blir fortalt?
Akkurat det troroberstløytnant Karlsen kan være i ferd med å skje:
– Jeg tror Putin har undervurdert de innenrikspolitiske konsekvensene av det han gjør. Det er det som er faren ved Putin nå. Ingen tør å gi ham råd på det han ikke kan høre på.
– Putin har stor tro på egen fortreffelighet etter 20 år på toppen. Det tror jeg borger for feilvurderinger, både over hvor vanskelig krigen i Ukraina vil være, og hvor lite populært det vil være i Russland og Vestens reaksjoner.
Upopulært med døde soldater
Geir Hågen Karlsen forteller videre at ved tidligere militæroperasjoner, da russiske soldater kom hjem i kister, tok det kort tid før både familier og lokalavis-redaktører fikk klar beskjed fra myndighetene om at dette var noe de ikke skulle prate høyt om.
– Russiske myndigheter ser at dette ikke er populært, og det blir den samme tragedien nå. Nå kommer et større antall russiske soldater i kiste. Det er ikke snakk om halvkriminelle og leiesoldater; dette er alle russiske soldater.
Et høyt antall døde soldater kan være spesielt vanskelig i en krig mot et nabofolk og broderfolk, påpeker han.
– Det er klart at hvis du taper folk, er det ikke noe du klarer å rapportere i en autoritær stat. Det har man sett tidligere når de har tapt folk i kampene i Donbas. Det har tross alt gått 14 000 liv i kampene i Donbas gjennom åtte år. Vi må ikke bli overrasket om vi får brutale tapstall når det er full krig over hele landet.
Russisk opposisjon fra kjendiser, gatedemonstranter og journalister
Det er ingen tvil om at Putin møter motstand på hjemmebane. Torsdag kveld var det demonstrasjoner i over 50 russiske byer. Fredag ettermiddag var allerede mer enn 1 800 demonstranter pågrepet, ifølge nettstedet OVD Info som løpende publiserer info om hvor mange som blir fengslet.
I tillegg har en rekke russiske kjendiser, journalister og andre offentlige personer har uttrykt sterkt motstand mot Ukraina-invasjonen. Minst 100 journalister har signert et opprop.
– Russiske kjendiser trosser Putin og sier nei til krig. Men så spørs det hvor mange det er. De som demonstrerer blir arrestert. De kommer til å bli slått ned beinhardt, poengterer oberstløytnant Karlsen.
Den russiske opposisjonspolitiker Aleksei Navalny er blant dem som har fordømt invasjonen. Det samme har fjorårets fredsprisvinner Dmitrij Muratov. Avisa han er redaktør for, Novaja Gazeta (en av de få avisene som gir et lite alibi for mediemangfold i Russland) ble nettopp publisert både på ukrainsk og russisk.
– Man kan tillate seg en viss grad av opposisjon, uten at det rokker ved regimet. Men Russland har strammet inn betraktelig over mange år. Hvor dette går hen nå, hvis det går dårlig i krigen og det blir mer misnøye internt i Russland, kan det være de fjerner siste rest av opposisjon, tror Karlsen.
Han tilføyer:
– Dette er en autoritær stat, og Putin har delegitimert opposisjonen systematisk i alle år. Men det som er risikabelt er at det kan gå fra tilsynelatende høye tall, til ekstremt dårlige tall på kort tid. Kommunistpartiet gikk fra 99,9 prosent under Sovjetunionen, til nesten ingenting – plutselig. Putins store frykt er at det skal skje akkurat det samme som skjedde i Ukraina i 2014 og 2006, og det som skjedde i Hviterussland for halvannet år siden. At folk får nok og bare går ut i gatene, at det plutselig vipper.
Bli abonnent – få Josimar og Natt&Dag uten kostnad i ett år
Tegn et årsabonnement på Filter nå og vi gir deg kultur- og utelivsavisa NATT&DAG og fotballtidsskriftet JOSIMAR uten kostnad i ett år. Les mer her eller klikk her for å bli årsabonnent!
Allerede abonnent hos Filter? Da skal du ha fått en epost om Natt&Dag og Josimar. Send mail til [email protected] hvis du ikke har mottatt denne!
