STATSMINISTER VEDUM? Senterpartiet gjør det oppsiktsvekkende godt på Norstats desembermåling for Aftenposten og NRK. Med 20,2 prosent oppslutning (fram 5,3 prosentpoeng) er partiet landets tredje største og puster Arbeiderpartiet (21,2 prosent, tilbake 2,3) i nakken. Selv om de spurte i undersøkelsen er tydelige på at Erna Solberg er foretrukken statsministerkandidat, står Høyre på stedet hvil med 25,2 prosent oppslutning. Når både Venstre og KrF faller under sperregrensa (sistnevnte kan være helt ute av Stortinget), ser det mørkt ut for regjeringsprosjektet.

Samtidig blir styrkeforholdet mellom Ap og Sp mer uavklart. Sistnevnte har ikke gjort like gode målinger siden EU-kampen på 90-tallet. Vedum vil verken bekrefte eller avvise at han er statsministerandidat: – Sp ønsker en Sp-Ap-basert regjering som skal utvikle hele Norge. Jeg kommer til å ha fokus på sakene hele tida, for det er det som betyr noe, sier partilederen. «Nå er det fugleskremselet som flyr høyt», skriver kommentator Lars Nehru Sand (med henvisning til Vedums opptreden på NRK-programmet «Maskorama»). Mens ørnen blant hønene i norsk politikk, Ap, «bakser med vingene».

FORLOT MØTET: Parallelt med målingen som sender regjeringsprosjektet utenfor stupet, har de borgerlige partiene de siste to ukene forhandlet om statsbudsjettet – der Høyre, KrF og Venstre er helt avhengige av Fremskrittspartiet for flertall. Tirsdag kveld forlot Siv Jensen (Frp) et møte med de andre partilederne etter 25 minutter fordi de «åpenbart ikke» hadde brukt tiden sin godt: – Når vi ikke har substansielle ting å drøfte, så er det ingen vits i å fortsette før det kommer ting på bordet som vi kan drøfte, sa Jensen.

Flere mener at de stadige konfliktene i budsjettforhandlingene er et spill for egne velgere fordi alle parter har interesse av at regjeringen består, men Siv Jensen tviholder på at det er «stor avstand» mellom partiene og en «fastlåst situasjon»Ifølge TV 2s kilder har ikke Frp fått gjennomslag for sentrale krav som kutt i antall kvoteflyktninger, kutt i bistandsbudsjettet og reduserte alkoholavgifter.

«WORST CASE»: Et konfidensielt regjeringsdokument lekket til The Guardian advarer om betydelig risiko for at Storbritannia havner i en «systemisk økonomisk krise» som følge av flere sammenfallende hendelser mot slutten av året – deriblant brexit, den pågående koronapandemien, flom og influensasesong. Scenariet blir beskrevet som «worst case» og er ment å forberede myndighetene på det som kanskje/kanskje ikke kommer. De konkrete utsiktene til en brexit uten avtale med EU gjør ikke horisonten lysere. Konsekvensene kan bli økende priser, mangel på enkelte matvarer, sosial uro og mentale helseproblemer, heter det i dokumentet. En talsmann for regjeringen understreker at scenariet verken er en prognose eller en prediksjon: «Som en ansvarlig regjering fortsetter vi med omfattende forberedelser for flere ulike scenarier, inkludert worst case».

SKOLEVALG-BRÅKET: Opposisjonen har «overdramatisert» i sin kritikk av regjeringens skroting av nærskoleprinsippet og innføring av såkalt fritt skolevalg i hele landet, mener kunnskapsminister Guri Melby (V). Hun sier at regjeringens forslag gir rom regional medbestemmelse – og at den nye modellen skal utarbeides «sammen med fylkeskommunene».

«Nærskoleprinsippet» betyr at opptak til videregående utdanning er basert på at alle som ønsker å gå på en skole i sitt nærområde, får mulighet til det. «Fritt skolevalg» betyr i realiteten karakterbasert opptak, altså at prestasjonene fra grunnskolen avgjør hvor elevene får tilbud.

I går ble det kjent at KS ikke vil «stille seg bak det forslaget regjeringen endelig vil fremme» dersom det som står i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet på søndag legges til grunn, ifølge styreleder Bjørn Arild Gram, som ønsker at fylkespolitikere skal få bestemme selv.

I Norges største fylke Viken har politikerne allerede vedtatt å bruke en form for nærskoleprinsippet i opptak til videregående utdanning. Melby sier at hun ikke vil «detaljstyre» fylkene, at regjeringen vil være «pragmatiske» og tillate skreddersydde løsninger, men slår likevel fast: – Prinsippet om fritt skolevalg skal ligge til grunn.


Støtt Filter Nyheter!

Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, uten deg som støttespiller er ikke dette mulig.

For kun  100,- kroner i måneden (150,- om du føler deg raus) eller 900,- i året får du Filter Magasin i postkassa / digitalt på nett, delta i kommentarfeltene på sakene våre og tilgang til Filter Lyd, der du kan lytte til artiklene.

Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.

Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her. 

Stjel artiklene våre

Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.

Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.