En finsk tingrett besluttet i dag at nynazist-organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) blir forbudt i landet. Det var finske politimyndigheter som tidligere i år tok muligheten for et forbud til retten.
«Voldelige og åpent rasistiske organisasjoner bør ikke nyte godt av det finske samfunnets beskyttelse, uttalte politiet i august.
I praksis betyr forbudet at gruppa blir begjært oppløst, selv om den formelt sett ikke er registrert som organisasjon i Finland. Politiet har ment at manglende registering ikke betyr at gruppa kan bryte den finske organisasjonsloven eller det tilhørende kravet om «god skikk».
- Filter Nyheter har skrevet flere artikler om Den nordiske motstandsbevegelsen og nynazistenes aktivitet i • Her går norske nynazistledere side om side med bombetiltalte • Fant ulovlige skytevåpen hos nynazister • Mange voldsdømte i nazimarsjen i Kristiansand • Sentral i internasjonalt nazi-nettverk: Her prøver Morten Lorentzen (53) å unngå å bli avslørt
I retten har de lagt frem materiale som viser at Den nordiske motstandsbevegelsen stigmatiserer grupper og individer, samt oppfordrer til å endre finske lover med vold. Nynazistene har på sin side vist til organisasjonsfriheten. Dommen blir omtalt som «eksepsjonell», men ventet: Også på 70-tallet ble nynazistiske grupper oppløst i landet.
Ekstremisme-forsker Christer Mattsson ved Segerstedt-instituttet i Gøteborg, som spesialiserer seg på rasistiske organisasjoner og voldelige ideologier, har imidlertid liten tro på at et finsk forbud vil virke etter hensikten.
Kritisk: – Skaper et momentum for disse gruppene
– Et forbud er ikke veien å gå. Medlemmenes verdenssyn kommer fortsatt til å være der. Dette verdenssynet er et uttrykk for et behov og en interesse, som ikke redigeres bort i loven. Myndighetene kan regulere uttrykksformer og for eksempel forby hatprat, men et organisasjonsforbud er ganske tvilsomt. Det hjelper ikke mot grunnproblemet, sier Mattsson til Filter Nyheter.
Nazi-bevegelsen har sitt opphav i Sverige, men har avdelinger også i Norge og Finland.Den nordiske motstandsbevegelsen har flere ganger demonstrert i Finland de siste årene – forrige gang i Tampere i slutten av oktober. Neste onsdag er det planlagt en stor markering i hovedstaden Helsingfors, der DNM ikke står formelt oppført som arrangør, noe som har vært et forsøk på å omgå et eventuelt finsk forbud.
Nå er forbudet en realitet, men Mattsson tror det kan føre til økt oppslutning.
– Ved å agere juridisk skaper myndighetene et momentum for disse gruppene, slik at at de kan komme sammen og mobilisere. Den nordiske motstandsbevegelsen har ikke vært spesielt sterke i Finland, der grupper som Soldiers of Odin har dominert. Men dette kan bety mobilisering, sier Mattsson.
Finsk naziprofil dømt flere ganger
En voldshendelse i september i fjor, der nynazisten Jesse «Eppu» Torniainen (27) sparket ned en mann som senere døde, har fungert som bakteppe for politiets ønske om å forby DNM. Torniainen er en av organisasjonens grunnleggere i Finland.
Han ble dømt for grov vold i den finske tingretten i fjor, men dommen er anket. Nylig ble 27-åringen også dømt til 50 dagers fengsel for å ha angrepet sikkerhetsvakter under en fotballkamp i Tampere for to år siden. Tidligere er han dømt for å ha knivstukket en innvandrer i 2008, samt for brudd på våpenloven.
Rundt 500 nynazister demonstrerte i svenske Falun i mai.Torniainen har også vært sentral i rettssaken som torsdag endte med at finsk tingrett ga politiet medhold og nedla forbud mot organisasjonen. Den norske delen av DNM har flere ganger postet tekster av eller om Torniainen, blant annet forsvarstalen han holdt på vegne av organisasjonen i retten i oktober.
Forsker: – Ikke lenger knivskarpe grenser på høyresiden
Christer Mattsson ved Segerstedt-instituttet mener det er nødvendig å se finsk høyreekstremisme i et internasjonalt perspektiv for å forstå drivkreftene bak.
– De siste 40 årene har høyreorienterte bevegelser vært framgangsrike i hele den vestlige verden. Noen fraksjoner har vært høyrepopulistiske og rettet seg inn mot parlamentarismen, for eksempel Sverigedemokraterna, Sannfinnene, Dansk Folkeparti eller Fremskrittspartiet. De har ønsket å holde en avstand til den ekstreme fraksjonen, som Den nordiske motstandsbevegelsen representerer, sier Mattsson.
– Men mellom de to har den såkalte alt-right-bevegelsen oppstått. De står lenger til høyre enn for eksempel Frp, men er ikke uttalte nazister. Alt-right forsøker å forene høyrekreftene og fremstille dem som ett alternativ. Og i kjølvannet av dette er det ikke lenger knivskarpe grenser, fortsetter han.
I Finland har partiet Sannfinnene fått politisk oppslutning, mens en bevegelse som Soldiers of Odin beskrives som «sosialt framgangsrik», ifølge Mattsson.
– Hadde det ikke vært for Soldiers of Odin, ville det vært lettere for DNM å få oppslutning. Men når nynazistene nå havner i en konfrontasjon med rettssystemet, kan de mobilisere for sin sak og få økt støtte, tror forskeren.
Politiet: Oppfordrer til og belønner vold
Den nordiske motstandsbevegelsen har sitt opphav i Sverige, men fikk en finsk avlegger med tre medlemmer i 2008. Selve organiseringen er siden endret, slik at bevegelsen nå har nasjonale ledere, et nasjonalt lederråd og flere mellomledere i ulike aktivistgrupper eller «reder».
Tidligere omtalte Jesse «Eppu» Torniainen er én av disse. Hendelsen der Torniainen sparket en mann som senere døde skjedde under en konfrontasjon med politiske motstandere da han delte ut nazi-propaganda i Helsingfors.
Finsk politi mener DNM både oppfordrer til og belønner vold.Mellom 70 og 90 personer er knyttet til bevegelsen i Finland, der de siden 2013 har vært involvert i flere voldshendelser. En sentral del av politiets argumentasjon for et forbud har handlet om at gruppa både oppfordrer til og belønner vold.
Dommen blir imidlertid omtalt som relativt uvanlig både i finsk og europeisk målestokk. Tidligere i år besluttet en domstol i tyske Karlsruhe at det høyreekstreme partiet Nationaldemokratische Partei Deutschlands ikke kunne forbys.
«Holder ikke med nasjonale handlingsplaner»
Christer Mattsson mener at det ikke finnes noen quick fix og at problemet «ikke har røtter man bare kan dra opp med en politisk eller juridisk beslutning».
– Forstår man ikke det, risikerer man at problemet blir enda større, sier Mattsson.
– Men hva kan løsningen være?
– Disse grupperingene er lokalt forankret. De dukker ikke opp hvor som helst. Det må settes inn tiltak der hvor selve rekrutteringen pågår. Det er på lokalt og kommunalt nivå. Det holder ikke med nasjonale handlingsplaner, man trenger lokale planer også, sier Mattsson, og fortsetter:
– Bevegelsene er knyttet til et nasjonalt og internasjonalt nivå, for eksempel gjennom internett, men den fysiske forankringen er lokal. Selve den sosiale mobiliseringen skjer ikke først og fremst på nettet, men i lokalsamfunnet.
Det er ennå ikke kjent om dommen om forbud, som også omfatter foreningen Pohjoinen perinne, vil bli anket.
