Video og bilder av et hundretalls afroamerikanere som marsjerer i gatene med gevær og ammunisjon har i sommer vakt internasjonal oppsikt. Den væpnede gruppen er en selverklært «milits», og kaller seg NFAC, «Not fucking around coalition».

Amerikanere i flere delstater er relativt vant til markeringer fra bevæpnede organisasjoner og våpenklubber, men det dreier seg gjerne om hvite menn.

Pandemien har imidlertid gjort at amerikanere av alle valører bunkrer opp, ikke bare hermetikk og desinfeksjonsmiddel, men pistoler og stridsvåpen.

Markerte seg i KKK-by og bruker trusler mot rettsvesenet

NFAC har fått mye oppmerksomhet ved særlig to anledninger de siste ukene:

  • 4. juli, USAs uavhengighetsdag, marsjerte et hundretalls svartkledde og tungt bevæpnede afroamerikanere i Stone Mountain Park i Georgia (få mil unna Atlanta), hvor et digert relieff av tre sørstatsgeneraler til hest er skåret ut i fjellet: Jefferson Davis, Robert E Lee og Stonewall Jackson. Militsen krevde at minnesmerket fjernes. Dets historie daterer tilbake til 1915 og etableringen av det moderne Ku Klux Klan (KKK). Året etter ble utskjæringen vedtatt og påbegynt av en KKK-tilknyttet forening, men halvveis i arbeidet gikk foreningen tom for penger. Prosjektet lå skrinlagt frem til delstaten Georgia kjøpte området i 1958, for å gjøre det til nasjonalpark – og for å sluttføre relieffet. Hensikten med ferdigstillingen var å minne den afroamerikanske borgerrettsbevegelsen om dens hvite overmakt. 
  • 25. juli marsjerte NFAC-militsen i byen Louisville i Kentucky. Den paramilitære grupperingen gikk da til statsadvokatembetets bygning, eskortert av lokalt politi. I sin tale til de 200-300 fremmøtte truet militsleder Johnson med å sette byen i brann. Det skulle skje dersom statsadvokaten ikke etterkom militsens krav om at tre lokale politibetjenter involvert i drapet på afroamerikanske Breonna Taylor (26), blir arrestert og rettsforfulgt innen fire uker. Statsadvokaten i Kentucky skal i et lukket møte i forkant av marsjen ha sagt til militsleder Johnson at etterforskningen trolig vil ta fire måneder. Breonna Taylor er en av flere merkesaker i Black Lives Matter-bevegelsen etter at hun ble skutt til døde den 13. mars med åtte skudd i sitt eget hjem, idet politiet kom på et en uanmeldt narkorazzia. Kjæresten hennes trodde det var innbruddstyver og skjøt varselsskudd, som politiet umiddelbart besvarte med skuddsalver. Innbyggerne i Louisville har demonstrert i gatene og krevd rettferdighet for Taylor, men ingen av de permitterte politibetjentene er foreløpig siktet i saken.

Journalisten Ford Fischer, som driver nyhetsnettstedet «News2Share», har lagt ut video fra marsjen og Johnsons 50 minutter lange appell, på sin YouTube-kanal:

Allerede før NFAC har blitt et etablert navn i amerikansk offentlighet, har det vært flere episoder i tilknytningen til demonstrasjonene som kunne gått virkelig galt. I Louisville ble et vådeskudd avfyrt tidlig på morgenen mens NFAC organiserte seg. Tre militsmedlemmer ble truffet, men ingen ble kritisk skadet.

Hadde vådeskuddet skjedd da motstridende militsgrupper var i nærheten senere på dagen, kunne uhellet eskalert til et blodbad, mener Joseph Gerth i Louisville Courier Journal, en lokal avis. (Gerths 27 år gamle gudsønn ble skutt og drept under en urelatert hendelse under en BLM-demonstrasjon tidligere i år).

Hvis du nå tenker «har de lov til dette?», så er svaret ja. I flere delstater i USA er det tillatt å gå rundt med skarpe skytevåpen åpenlyst. De «praktiserer sin rett til å bære våpen i henhold til USAs andre grunnlovstillegg», som motstandere av våpenrestriksjoner gjerne uttrykker det.

På samme måte som  ytterliggående organisasjoner her i Norge tillates de å holde appeller, ofte med et betydelig politioppbud for å ivareta sikkerheten for de demonstrerende, motdemonstranter og forbipasserende, gjør amerikanske ytterliggående organisasjoner det samme.

Forskjellen er altså at de såkalte militsene får demonstrere væpnet til tennene – et utenkelig scenario her hjemme.

Ledes av utskjelt «hiphop-legende» som fronter konspirasjonsteorier og hat

NFAC er fersk sammenliknet med andre amerikanske militsgrupper (det er flere av dem i USA). Den ser imidlertid ut til å ha vokst til mange hundre aktivister på kort tid, samtidig som lite er kjent om medlemsmassen.

Militsens selverklærte leder, John Fitzgerald «Grandmaster Jay» Johnson, hevder organisasjonen har fått eposter fra så mange som 12 000 personer som ønsker å tilslutte seg hans prosjekt, men at informasjon om medlemmene holdes skjult for å beskytte dem, og at han er eneste talsperson og ansikt utad.

Det er grunn til å være skeptisk til NFAC-frontfigurens utsagn.

Johnson regner seg som rapper og DJ, derav «Grandmaster Jay». Ifølge seg selv er han en berømt pioner på feltet. Det er imidlertid svært lite informasjon å finne om «Grandmaster Jay’s» karriere som DJ – med unntak av noen videoer datert tilbake i 2013 av ulike hiphopere som raser mot Jay for å stjele en av DJ Jazzy Jeffs remikser i en reklamevideo for et DJ-produkt.

DJ Jazzy Jeff gikk ut mot produktet og «Grandmaster Jay» for åndsverktyveriet. Skjermdump Instagram

Johnson snakker til sine militsmedlemmer og støttespillere gjennom videoer fra en rekke ulike YouTube-kanaler og Instagram. Til å skulle ha tusenvis av registrerte medlemmer har han overraskende få følgere.

Militslederen krever at alle som møter opp, som han betegner som militære «formasjoner» («formation», kan referere til militære enheter eller til en taktisk fremrykkingsstrategi), stiller i svart fra topp til tå. Man må stille med våpen, og være trent til å skyte.

Selv har Johnson tjent i det amerikanske forsvaret, og han hevder at den eksklusivt afroamerikanske militsen består av tidligere soldater . Selv blir han latterliggjort for manglende våpenkunnskap etter å ha publisert en video om sikkerhet og våpenbruk med flere grunnleggende feil.

Klesstilen og talemåten hans har forandret seg: I 2016 stilte han som uavhengig presidentkandidat  fra delstaten Ohio, med slagordet «only we can fix us».

«Du kan ende opp med å bli som dem du kjemper mot», uttalte Johnson i et intervju lastet opp på YouTube den 26. september 2016, igjen til en konto med svært få følgere. Intervjueren omtaler Johnson som en venn. Johnson siktet til BLM-bevegelsens slagord «no justice no peace», med en advarsel om at bevegelsen må passe seg for ikke å falle i fellen at det kun blir med snakk. I en av valgkampvideoene sine fra den tiden er et av slagordene hans at «Obama kom ut av intet. Jeg kommer fra Black Lives Matter». I intervjuet kritiserer han Black Lives Matter-bevegelsen, som han sier han tidligere var dypt involvert i:

«På et tidspunkt må du slutte med bevisstgjøring, og gjøre én av to ting: Enten må du sette deg ned ved bordet med en slagplan og forhandle frem kompromisser og oppnå resultater, eller så må du gjøre det du har truet med å gjøre: Hvis du sier «ingen fred uten rettferdighet»… Vel, jeg er tidligere soldat. Det motsatte av fred er krig. Du er ikke verken utstyrt, trent eller har ressursene til å gå til krig mot USA. Det er en supermakt. Derfor har jeg distansert meg fra bevegelsen. Vi må slutte å be om at ting blir gjort, og sørge for å manøvrere oss til en posisjon hvor vi selv får det gjort. Da må du samarbeide med folk», uttalte Johnson i intervjuet for fire år siden.

At Johnson skal ha hatt noe å gjøre med BLM, er noe bevegelsen selv bestrider. Johnson utga seg for å representere Black Lives Matter-bevegelsen under en minneseremoni i Charleston 22. juni 2015, få dager etter kirkemassakren der en høyreekstremist drepte ni kirkegjengere.

Johnson gikk sammen med den lokale politisjefen og 20 000 innbyggere som ville vise sin støtte til ofrene. Johnson hevdet at han representerte «The Official Black Lives Matter». Han erklærte overfor de frammøtte at han mente BLM-bevegelsen burde avsluttes, og erstattes med «All Lives Matter», samtidig som han dro av seg hettegenseren med påskriften «Black Lives Matter».

Opptrinnet fikk bred pressedekning og skapte forvirring innad i bevegelsen. Representanter for BLM avviste at Johnson hadde noen tilknytning til dem verken nasjonalt eller lokalt. Mange BLM-aktivister ser på uttrykket «All lives matter» som høyresidens forsøk på å ta brodden av bevegelsen og gjøre den mer spiselig for den hvite befolkningen i USA, ved å ta fokus bort fra at afroamerikanere i særdeleshet diskrimineres.

I et opptak av en lokal valgkampdebatt svarer Johnson, på spørsmål om hvorfor nettopp han er egnet som president, at det har han på grunn av sin millioner-dollar-innbringende musikkarriere, og at han gjennom geskjeften som «nettsky-arkitekt» har møtt de mest innflytelsesrike næringslivslederne i verdens største selskaper, samt hans lederskap i BLM-bevegelsen – Blant annet.

Johnsons presidentkandidatur tiltrakk seg lite oppmerksomhet i 2016. Den eneste som donerte ham penger, var han selv. Nå har den aspirerende presidenten tilsynelatende gått bort fra kompromiss- og forhandlingsstrategien.

Vil til Afrika

I de to mest omtalte «oppvisningene» i sommer, har militsen fokusert på helt konkrete krav: Rivingen av sørstatsmonumentet i Stone Mountain Park, og arrestasjon og rettsforfølgelse av politibetjentene som drepte Breonna Taylor.

Men militsleder Johnson har også uttalt at militsens langsiktige mål er en egen, afroamerikansk stat i USA, tilsynelatende inspirert av FNs Israel-modell fra 1948. Han har også sagt at et mål er en afroamerikansk stat i Afrika, et sted hvor afrikanske ledere er villige til å gi fra seg et landområde.

I et intervju på gata, publisert i Johnsons egen Facebook Live-sending og hyppig sirkulert på sosiale medier, svarer han følgende til en reporter:

«Løsningen er veldig enkel. Vi begjærer oss frigjort (fra USA), og erklærer at alle afroamerikanske etterkommere av slaveri, som ble berørt av den portugisiske slavehandelen, er en politisk fange her i USA. Deretter har USA et valg enten å tildele oss et stykke land her ute – vi kan ta Texas -, og la oss gjøre vår egen greie – Ikke stoppe oss når vi forlater dette organet her (USA) og drar et sted der de vil gi oss vårt eget land for å bygge vår egen nasjon».

Johnson sier videre: «Vi vil ikke snakke mer, vi vil ikke forhandle, vi vil ikke synge sanger, vi vil ikke starte en væpnet konflikt. Vi er en «øye for øye»-organisasjon».

Gjennom sine ulike sosiale medier-kontoer, særlig Instagram, har Johnson referert til Black Hebrew Israelites. Det er en tro basert på en svart separatist-teologi fra 1800-tallet, som forkynner ideen om at afroamerikanere og ikke-hvite er «de virkelige jødene», Guds utvalgte folk.

Deler av bevegelsen omtales av Southern Powerty Law Centre (SPLC) som ekstremistisk og rasistisk. «Selv om mange hebraiske israelitter verken er eksplisitt antihvite eller antisemittiske og ikke tar til orde for vold, er det en økende ekstremistsektor innen bevegelsen», skriver SPLC i en artikkel den 12. desember 2019, hvor senteret, som arbeider med å kartlegge og motarbeide hatgrupper, lister opp 144 av trosretningen s organisasjoner som separatistiske hatgrupper, på grunn av deres antisemittiske og anti-hvite tro. Anti stat-holdninger er ikke et kjernepunkt i ideologien, ifølge SPLC.

Johnson har uttalt at han kun vil ha en svart kjæreste «for å bevare blodsbåndet», han har brukt hashtaggen «folkemord for rasister» (#genocideforracists), og frontet konspirasjonsteorien om «Illuminati».

I et intervju med Roland Martin på Martins YouTube-show den 9. juli avviser Johnson at militsen har til hensikt å bruke vold: «Jeg har sett alle slags overskrifter, alt fra at vi er antisemittiske, noe vi ikke er, til at vi vil angripe hvite, til at vi skal «ta» Texas! Texanere forbereder seg på invasjon og ber oss vise at vi mener alvor. Det er ikke det vi sa», sier Johnson til latter fra programlederen.

Johnson fortsetter: «Vi ser et samfunn i oppløsning, og føler at vi må forsvare oss selv. Politi-systemet fungerer ikke, sentralisert politi-utøvelse fungerer ikke, vi føler at vi må gå tilbake til modellen med politi i lokalsamfunnet («community policing»), vi trenger å beskytte lokalsamfunnet vårt igjen i henhold til loven, og lære opp vårt eget folk i hvordan de skal forsvare seg selv».

Bekymring for en rekke bevæpnede grupper

Demonstrasjonene mot politivold og rasisme i kjølvannet av drapet på afroamerikanske George Floyd, og nå også mot føderale sikkerhetsstyrker, har i økende grad tiltrukket seg også bevæpnede aktivister.

Det er en grøt av personer med ulike ståsteder og motiver. Bildet av hva som foregår på gata i USAs byer, hvem som er hvem, hva de mener og hvem som utgjør en voldstrussel, er uoversiktlig og utvikler seg uke for uke.

Da NFAC holdt sin appell foran rådhuset i Louisville var også et titalls representanter for ytre høyre-militsen Three percenters, også de med gevær i hendene, til stede. De stod bare noen kvartaler unna, adskilt av politiets sperringer.

Samtidig har i utgangspunktet fredelige, ikke-ekstremistiske Black Lives Matter-demonstranter bevæpnet seg for å beskytte seg selv. Våpenbutikk-eiere har de senere årene rapportert om økt salg til afroamerikanere, latinamerikanere og medlemmer av LHBT-samfunnet generelt. Bølgen startet blant annet i kjølvannet av skytemassakrene i kirken i Charleston og nattklubben Pulse i Orlando, ifølge Politico. Pandemien og drapet på George Floyd er nye drivere. 

I en høring i en av kongressens underkomitteer, Comittee on Homeland Security, den 16. juli, advarte tre tungtveiende eksperter på amerikanske, ekstremistiske miljøer om at det bare er et spørsmål om tid før en demonstrasjon blir utsatt for et terrorangrep, en bombing eller skytemassakre, hvis ikke myndighetene tar grep.

I Nevada ble tre personer tiltalt den 4. juni, anklaget for å planlegge å bruke molotovcocktails og andre eksplosiver for å trigge frem vold under en BLM-demonstrasjon i Las Vegas. Personene skal ifølge påtalemyndighetene ha knyttet seg til målet om Boogaloo, borgerkrig, men disse med et høyreekstremt tankesett i bunn.

Allerede den 30. mai offentliggjorde amerikansk etterretning en trusselvurdering hvor de skriver av «siden 2017 har amerikanske, voldelige ekstremister gjennomført angrep mot politimyndigheter etter skyteepisoder hvor politiet har vært involvert, noe som kan inspirere andre til å prøve lignende handlinger», med referanse til ytre høyre-ekstremister i de nevnte hendelsene.

«Ekstremister som bekjenner seg til motstridende ideologier, har også utført dødelige angrep mot hverandre ved offentlige demonstrasjoner, noe som antyder at ekstremister kan forsøke å utnytte ellers lovlige demonstrasjoner mot politiets maktbruk for å fremme deres bevegelses mål», advarte etterretningen videre i trusselvurderingen for to måneder siden.


Nå satser vi!

Rundt 1500 av dere har valgt å støtte Filter hver måned og få vårt nye magasin i posten. Takk! Vi ønsker nå å utvide vår redaksjon med en ny journalist, og det er her du kommer inn.

Når vi når 2000 månedlige støttespillere vil vi ansette en journalist som skal dekke helse og vitenskap på Filter-måten. Det betyr at du kan være med å ansette den journalisten samtidig som du får Filter på papir!

For 100,- kroner i måneden får du Filter Magasin rett hjem i postkassa 11 ganger i året. Ønsker du å donere årlig koster det 900,- kroner. Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.

Bli abonnent i dag, og hjelp oss nå målet! Om du allerede er abonnent og verver en venn sender vi deg en Filter t-skjorte som takk. Alt du trenger å gjøre er å få din venn til å sende oss en mail så sender vi den til deg.

Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her. 

Meld deg på Filters nyhetsbrev

Det er gratis og inneholder en forklaring av det Filter-journalistene mener er dagens viktigste nyhetssaker i inn- og utland. Ellers som for eksempel forlegger og forfatter Anders Heger sier det: «Filter Nyheter har det suverent beste grepet om hvilke nyheter som teller, og hvilke som er unødig støy». Meld deg på her.

Stjel artiklene våre

Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.

Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.