Det er en helt vanlig tirsdag morgen ved Stovner videregående skole, der minst 95 prosent av de over 700 elevene har minoritetsbakgrunn.

Eller, helt vanlig? Det er dagen for høstens første snøfall i Groruddalen, noe som gjør at flere elever subber for seint inn til første time.

Det er også dagen der andreklassingene ved malerlinja skal få se en karikatur av profeten Muhammed på en skjerm i klasserommet.

– Det er jo bare et bilde, jo, utbryter en av elevene med muslimsk bakgrunn halvveis ut i timen.

Samtidig raser debatten om bruken av Muhammed-karikaturer i skolen – både i Facebook-grupper for norske lærere og blant politikere i flere europeiske land.

Sosialisering, ytringsfrihet, radikalisering – og karikaturer

Blant pedagoger er meningene delte og frontene til dels steile, viser for eksempel meningsutvekslinger i gruppa «Korona-dugnad for digitale lærere» med over 60 000 medlemmer.

Enkelte fremholder at de aktuelle tegningene ikke må vises for en hver pris. De mener det er mulig å ta hensyn til religiøse elever, men likevel forklare og fremsnakke ytringsfriheten som verdi. Andre mener at dette er unnvikende.

I kjølvannet av det mye omtalte drapet på en 47 år gammel lærer i Paris, kontaktet Filter Nyheter tidligere denne uken ledelsen ved flere videregående skoler i Oslo. Vi ville vite om drapssaken og omstendighetene rundt denne hadde blitt diskutert internt blant lærerne, om den ville bli tema i undervisningen og i så fall hvordan.

Rektoren ved Stovner videregående skole videresendte vår henvendelse til flere av sine ansatte. Én av disse tok kontakt med Filter Nyheter og inviterte til første time i samfunnsfag tirsdag morgen.

I timen benyttet læreren drapet i Paris som utgangspunkt for å snakke om sosialisering, ytringsfrihet, segregering, radikalisering og en rekke andre begreper fra pensum i samfunnsfag.

Han viste også fram en Muhammed-karikatur fra satiremagasinet Charlie Hebdo, men uten at det umiddelbart skapte sterke reaksjoner. Elevene virket egentlig mest opprørt av helt andre ting – for eksempel at én av dem ved et uhell hadde fått PC-skjermen knust i sekken på vei til skolen.

Overfor Filter Nyheter understreket læreren viktigheten av at tegningen blir vist frem i riktig faglig kontekst.

«Jeg har stor tillit til det faglige skjønnet lærerne viser her»

Tirsdag denne uken uttalte to forskere ved NTNU at lærere i norske klasserom gjerne må vise Muhammed-karikaturer til elevene, men likevel passe på at islam ikke blir fremstilt på en feilaktig måte:

– Fordi islam er så synlig i mediebildet i tilknytning til vold, konflikt og terror, kan et fokus på aktuelle saker gjøre at elevenes inntrykk blir på grusomheter begått av et lite mindretall. Også hvis intensjonen fra lærerens side er å vise at dette er noe de aller fleste muslimer er imot, sa førsteamanuensis Camilla Stabell Jørgensen til Klassekampen.

Også kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) har slått fast at lærere gjerne må vise de omstridte tegningene dersom det er relevant for undervisningen. «Jeg har stor tillit det faglige skjønnet lærerne viser her», sa statsråden mandag.

Av høyreradikale Resett ble utsagnet redusert til et banalt spørsmål om å våge eller ikke våge. «Tror du noen norske lærere vil finne det “relevant” å vise frem en karikaturtegning av Muhammed?» spurte nettstedet retorisk i sosiale medier.

Men i første time på malerlinja ved Stovner videregående skole tirsdag morgen, var det akkurat passe relevant.

«Hva er det som gjør vondt? Det er jo bare et bilde, jo»

I det kombinerte klasserommet og malerverkstedet dukket en forside av satiremagasinet Charlie Hebdo opp på prosjektorskjermen like før klokka 09.

Lærer Ola Norheim gjorde ikke noe stort nummer av det. Han bare pekte med en stor linjal og slo det fast: Slik ser en Muhammed-karikatur ut.

Før dette hadde han forklart at karikaturer har sitt opphav i det gamle Romerriket. Og at slike tegninger handler om å bruke latterliggjøring som et virkemiddel for å få fram et politisk poeng, påpeke feil eller oppfordre til endring.

– Det er en del av ytringsfriheten at man har lov til å gjøre sånn, sa læreren.

Heller ikke elevene gjorde noe stort nummer av at tegningen kom på skjermen, selv om minst fire av dem hadde rukket opp hånda da Norheim ville vite hvor mange i rommet som var muslimer.

– At man kan ta opp et tema som noen føler gjør vondt, det er liksom retten i et demokrati, sa læreren.

– Hva er det som gjør vondt? Det er jo bare et bilde, jo, svarte en av elevene med muslimsk bakgrunn oppgitt.

Elevene fikk høre at karikaturtegninger har en historie helt tilbake til Romerriket.

Viste fram karikaturer, flere foreldre reagerte kraftig

I Frankrike underviste Samuel Paty i historie, geografi og samfunnsfag ved en skole nordvest for hovedstaden. Som ledd i et undervisningsopplegg om ytringsfrihet, viste han elevene flere Muhammed-karikaturer fra det franske satiremagasinet Charlie Hebdo.

Elever som ikke ønsket å se tegningen, fikk mulighet til å forlate klasserommet eller snu seg bort. I ettertid reagerte likevel flere foreldre kraftig på det som hadde skjedd. Enkelte hevdet at Paty hadde vist fram et bilde av en naken mann som skulle fremstille profeten.

Forrige fredag ble læreren angrepet, drept og halshugget på åpen gate av en 18 år gammel mann med tsjetsjensk opprinnelse. Gjerningspersonen postet et bildet av offeret sitt på Twitter før han selv ble skutt og drept av politiet, som siden har pågrepet flere andre i forbindelse med drapet.

Faren til en av elevene ved skolen er blant de arresterte. Vedkommende skal ifølge politiet ha utvekslet flere tekstmeldinger med den avdøde gjerningspersonen.

«Je suis prof»: Store markeringer i flere franske byer

I helga tok flere tusen personer til gatene i store franske byer som Paris, Lyon og Marseilles for å vise sin avsky mot terrorhendelsen. Flere av dem var selv lærere – en rekke politikere, organisasjoner og fagforeninger var også representert.

«Dere skremmer oss ikke. Vi er ikke redde. Dere vil ikke splitte oss. Vi er Frankrike!», skrev statsminister Jean Castex på Twitter. Samtidig oppfordret utdanningsminister Jean-Michel Blanquer landets innbyggere til å støtte lærerstanden og vise solidaritet.

Flere som deltok i helgens markeringer bar plakater med påskriften «Je suis Samuel» eller «Je suis prof» («Jeg er lærer»), slagord med gjenklang i protestene etter angrepet mot Charlie Hebdo-redaksjonen i 2015.

Også i Danmark har drapet på Samuel Paty ført til en ny og stor debatt om ytringsfrihet, karikaturer av den muslimske profeten og hvordan tematikken bør håndteres i skoleverket.

Det var den danske avisen Jyllands-Posten som i 2005 publiserte 12 tegninger av den muslimske profeten under tittelen «Muhammeds ansigt». Tegningene førte til alvorlige og voldsomme reaksjoner fra ulike muslimske miljøer i flere deler av verden – og ble starten på den såkalte karikaturstriden.

Dansk lektor mottok truende meldinger etter Facebook-post

I likhet med det blodige angrepet mot redaksjonen i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015, blir forrige ukes lærerdrap utenfor Paris oppfattet som en forlengelse av denne konflikten.

Da en dansk lektor tidligere denne uken varslet på Facebook at hun i solidaritet med avdøde Samuel Paty ville bruke Muhammed-karikaturene i sin egen undervisning om ytringsfrihet, mottok hun nesten umiddelbart flere truende meldinger.

Men er det i det hele tatt mulig for lærere å undervise i ytringsfrihet eller nyere europeisk historie uten å vise frem de aktuelle tegningene fra både Jyllands-Posten og Charlie Hebdo?

Også danske lærere virker delt i spørsmålet, men avisen Politiken argumenterer denne uken på lederplass for at staten bør ta valget for dem og la Muhammed-karikaturene bli fast pensum i skolen.

På en videregående skole i Oslo tirsdag morgen ble én tegning av profeten vist frem, men uten at det var pålagt i en læreplan.

«Stigmatisering. Det er det som kommer til å skje i Frankrike nå»

Samfunnsfagslærer Ola Norheim snakket om lærerdrapet, som bare et mindretall av de ni elevene i rommet hadde fått med seg på forhånd. Han forklarte hvordan elevene i Frankrike hadde fått et valg om å forlate klasserommet eller bli værende før tegningene ble vist.

– Og er det da greit at du går og hogger hodet av læreren etterpå fordi han har vist bildet, spurte Norheim.

– Jeg vil ikke si det, ass, svarte en av elevene.

Litt senere spurte han forsamlingen om hva de trodde konsekvensene av drapshandlingen i Frankrike ville være. Kommer det egentlig til å bli «bedre å være muslim i Frankrike» nå?

– Nei, responderte flere i klassen.

– Og da kommer det ordet vi har lært om: Stigmatisering. Det er det som kommer til å skje i Frankrike nå. Én muslim har gjort noe bestialsk. Da stigmatiserer man muslimene: Alle muslimer er farlige. Alle muslimer er radikaliserte, de er potensielle terrorister, sa Norheim.

– SIAN, mumlet en av elevene.

Hendelsen i Paris ble utgangspunkt for en skoletime om blant annet sosialisering – tredje kapittel i samfunnsfagboka.

«Med dem kan jeg gjøre det. Jeg kjenner dem»

Etter timen sa samfunnsfaglæreren til Filter Nyheter at han tror franske forhold i langt større grad enn norske er preget av segregering, fattigdom og tilhørende ekstremisme.

På spørsmål om han hadde kvaler med å vise fram Charlie Hebdo-forsiden med Muhammed-tegningen, understreket Norheim viktigheten av å plassere den i riktig faglig kontekst. Han sa også at han ikke ville ha vist den frem for en helt fremmed klasse.

– Men med dem kan jeg jo gjøre det. Jeg kjenner dem, sa han om sine egne elever.

I helga rykket Utdanningsforbundets leder Steffen Handal ut for å fordømme lærerdrapet i Frankrike:

– Halshuggingen i Paris er rystende. Lærere over hele verden står samlet i å fordømme denne handlingen. Det er et angrep på menneskerettighetene, på utdanning og på oss som har som oppgave å formidle kunnskap, sa Handal.

Etter det Filter Nyheter forstår har ikke Utdanningsforbundet sentralt registrert at lærere har tatt kontakt med spørsmål om råd eller bistand til hvordan de kan behandle drapet i Frankrike og den tilhørende problematikken i undervisningssammenheng.

Filter Nyheter var onsdag i kontakt med flere lokallag som heller ikke hadde fått slike henvendelser.


Støtt Filter Nyheter!

Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, uten deg som støttespiller er ikke dette mulig.

For kun  100,- kroner i måneden (150,- om du føler deg raus) eller 900,- i året får du Filter Magasin i postkassa / digitalt på nett, delta i kommentarfeltene på sakene våre og tilgang til Filter Lyd, der du kan lytte til artiklene.

Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.

Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her. 

Stjel artiklene våre

Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.

Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.