DYR ZALO – BLIR DET OPPVASK I MATBRANSJEN? Vi er inne i det fryktede «prisvinduet» til dagligvarebransjen, og i butikker i Oslo-området var det forbrukerjournalister som sto først i køen når dørene åpnet i dag tidlig. Resultatet av deres undersøkelser viser at prisene hos de fleste kjedene har gått opp, og på enkeltvarer ganske dramatisk (en flaske Zalo ble over natta 38 prosent dyrere hos Coop Extra). En kjede utmerker seg med uforandrede priser: Kiwi, som tilhører den største av de tre altoverskyggende konsernene – Norgesgruppen. Det kan de gjøre fordi de misbruker sin markedsmakt til å få lavere priser hos leverandørene, hevder Coop-direktør Bjørn Takle Friis overfor E24 (det er selvsagt ingenting i veien for at Kiwi simpelthen foretar sine prisstigninger i morgen, eller neste uke, når det ikke er fullt flomlys på hva de gjør). Regjeringen har et forslag om å forby såkalt usaklig prisdiskriminering ute på høring.
Hvordan pengene fordeles er et ugjennomtrengelig mysterium, for hverken dagligvarekjeder, produsenter eller distributører – som med jevne mellomrom forhandler priser og vilkår og gjør avtaler som er skjult for offentligheten – lar noen kikke dem i kortene. Men det er liten tvil om at det ekstremt gunstig å drive matbutikker i Norge. Ifølge Dagens Næringsliv har Norgesgruppens driftsinntekter økt med rundt 20 prosent fra 2017 til 2021, og i samme periode bedret resultatet før skatt fra 2,8 til 4,6 milliarder kroner (64 prosent). Det samme bildet gjelder for Reitan-gruppen (Rema 1000), skriver avisa.
INNRØMMER ULOVLIG MOBILISERING: Russiske myndigheter kaller tilbake 9000 personer som har blitt ulovlig mobilisert til krigen i Ukraina, opplyste regjeringsadvokat Igor Krasnov i et møte med president Vladimir Putin i går, ifølge NTB. Dette inkluderer personer som av helsemessige årsaker ikke burde vært kalt inn, forklarte regjeringsadvokaten. Der sa han også at når man ser tilbake, så har de militære strukturene i landet «mange alvorlige problemer».
I høst varslet Putin at 300 000 menn fra hele Russland skulle kalles inn til krigen, og i tiden etterpå ble det meldt om kaotiske tilstander der menn i vernepliktig alder kunne bli tilfeldig rekruttert på gata. Også flere personer i rullestol fikk personlig brev med ordre om å mobilisere seg til krigen.
- Støtt Filter Nyheter i arbeidet med å bygge opp en seriøs, kritisk journalistisk redaksjon som prioriterer grundig graving og faktabaserte forklaringer framfor clickbait og lettvint kjendiseri. Klikk her for å kjøpe et abonnement – da får du papirmagasin i posten og flere nyhetsbrev i innboksen!
FULL SPLID OM FOLLOBANEN FØR ÅPNING: I interne e-poster Aftenposten har fått tilgang til kommer det fram at det var full skjæring mellom den spansk-italienske entreprenøren AGJV og Bane Nor, bare seks uker før Follobanen skulle åpne.
Da AGJV mente den 19,5 kilometer lange Blixtunnelen var klar for overlevering den 30. oktober 2022, nektet Bane Nor imidlertid å ta imot. Kranglene handlet om en rekke ulike saker, men konflikten toppet om anlegget med kontaktledningene som henger over vognene og gir togene strøm. Bane Nor ba entreprenøren om å sette prøvespenning på dette anlegget før overleveringen, noe AGJV nektet og også truet med å hindre andre leverandører tilgang til tunnelen for vasking og annet nødvendig arbeid. Til slutt gikk entreprenøren med på å gjøre den omdiskuterte testen, bekrefter Bane Nors konserndirektøren for utbygging, Stine Undrum, overfor avisa. En ekspert sier til Aftenposten at kravet som ble stilt av entreprenøren var uholdbart, og burde medføre at selskapet utestenges fra framtidige anbud i Norge.
Det er tidligere dokumentert at Bane Nor ga entreprenøren 483 millioner kroner for å rekke å levere tunnelen innen den bestemte åpningen 11. desember. (Bane Nor har forklart at dette var det for overgangen til en ny europeisk ruteplan for 2023, noe som gjorde det viktig å rekke denne fristen slik at Follobanen ville bli inkludert).
TAKTSKIFTE, TAKK: «Vi har dårlig tid. Vi snakker ikke lenger om å øke takten. Vi må opp i et tempo vi ikke har sett før. Vi handler ikke raskt nok». Som om ikke tittelen på Energikommisjonens rapport («Mer av alt – raskere») var nok, slår den i innledningen fast sitt overordnede budskap om at norsk produksjon må opp, og det uten unødig opphold. Behovet for strøm vil snart overstige det vi har til rådighet, og både dagens næringsliv, fremtidens grønne industri og vanlige husholdninger vil lide av (enda) høyere priser. Mye av kraftbehovet kan tas med effektivisering, men mesteparten må komme fra utbygging. Vindkraft på land har lavest kronekostnad per produserte kilowattime, og er raskest å realisere. Kjernekraft er ikke en løsning for Norge nå, ifølge et flertall i kommisjonen. Rapporten ligger her.
LITT FAKTA I SOME-DEBATTEN: Gjett hva: Det finnes ikke belegg i forskning for at bruken av sosiale medier gir dårligere mental helse, og avhengighet av Facebook og Twitter er ingen etablert diagnose. Det avklarer medieviter (og forfatter av flere kritiske bøker om sosiale medier) Ida Aalen i en fakta-opprydning i de siste dagenes debatt om smarttelefoner og sosiale medier.
Runden ble utløst da en lærers fortelling om elevenes tidsbruk og eksponering for grovt innhold gikk viralt. Mandag gikk tidligere digitaliseringsminister Nicolai Astrup (H) ut med krav om høyere aldersgrense og strengere regulering av tech-plattformene: Han ser for seg at man skal tvinges til å bruke BankID eller liknende for å logge seg på for eksempel Facebook. Det innebærer at teknologigigantene får enda mer persondata å utnytte, poengterer Aalen (som for ordens skyld er helt enig i at både du og ungene trolig har godt av å ta mer skjermfri).
- Foro: Wolfmann (CC BY-SA 4.0)
Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager
Klikk på bildet og bli abonnent i dag.
