• Intervjuene i denne artikkelen ble gjort forut for terrorangrepene i Christchurch.

Det er halvannet år siden flere av Norges rikeste personer sto bak etableringen av nettstedet Resett, med programerklæring å «gjenreise realismen i norsk debatt og nyhetsdekning».

Siden er nettstedet blitt anklaget for alt fra være presseetisk hjernedødt, fyre opp netthat mot en ung samfunnsdebattant og slippe til rasisme i kommentarfeltet. En av de siste kontroversene var knyttet til at Resett fokuserte på navnene til tingrettsdommerne bak en dom nettstedet var uenig i.

Resetts redaktør Helge Lurås har tilbakevist enkelte av anklagene om brudd på presseetikken, og sagt at han tar andre til etterretning. Han har tilbakevist anklagene om kampanjejournalistikk som «upresis» og anklagene om rasisme i kommentarfeltet med henvisning til Resetts politikk om å tillate alt som ikke strider mot norsk lov eller inneholder «alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten». Han har understreket at redaksjonen ikke nødvendigvis stiller seg bak synspunktene som fremmes. Identifiseringen av tingrettsdommerne i hets-saken i Bergen har han forsvart med sin mening om at slike identifiseringer styrker folks alminnelige rettsfølelse.

Etter stiftelsen i 2016 har Resett flere ganger måttet hente inn mer penger fra investorer, samtidig som nettstedet med høy frekvens ber leserne om å donere penger, med henvisning til at «Resett er en dugnad».

Det fikk oss til å lure på hva som egentlig er investorenes motivasjon til å bidra, og hva de tenker om kritikken. På forespørsel fikk vi tilsendt aksjeeierboka av styreleder Monica Staff, og ringte alle som sto oppført der (i de tilfellene hvor et selskap sto oppført, ringte vi største aksjonær i dette).

Seks av dem lyktes det oss ikke å komme i kontakt med. Ytterligere fem ville ikke svare. Tre svarte åpent på alle våre spørsmål. Én nøyde seg med å gi et knapt svar på det første spørsmålet.

Etter dette har Resett også fått kraftig kritikk i kjølvannet av det høyreekstreme terrorangrepet på to moskeer i New Zealand på fredag. Resett publiserte da innlegg i sitt forhåndsmodererte kommentarfelt som blant annet uttrykker forståelse for massedrapet, omtaler slike terrorister som «motstandsfolk» og viste til Anders Behring Breivik som «strategisk smartere».

Milliardær mener Resett gir mangfold

Jan Haudemann-Andersen (60) har vært en av de mest kjente private investorene på Oslo Børs siden han startet med et lån fra legebroren på 80-tallet. Han har blant annet investert i oljeleting, shipping, gruvedrift, bankvirksomhet, IT og annen teknologi og er kjent for å ta stor risiko. Det har lønnet seg: I 2017 sto han oppført med en formue på over en milliard kroner på skattelikningen.

Haudemann-Andersen har også markert seg med provoserende uttalelser om kjønnspolitikk – i 2008 sa han i VG at han «ikke liker å se menn trille barnevogn» og i 2011, da han ble far for fjerde gang, mente han at kvinner ikke vil ha menn som tar pappaperm.

Gjennom sitt investeringsselskap Datum Invest var Haudemann-Andersen med på å finansiere Resett fra starten. Han kjøpte da 15 000 aksjer, ytterligere 25 000 aksjer i mars 2018, 10 698 aksjer måneden etter, og 2000 aksjer til i november i fjor. Han sitter dermed på hele 22,7 prosent av Resett.

– Hvorfor har du investert i Resett?

– Mangfold. Det er det viktigste. Mangfold i media er viktig – svært viktig. I Resett får du en annen vinkling og andre fakta enn du får andre steder. Ønsker man å danne seg et sant bilde av virkeligheten må man forholde seg til flere medier.

– Hva tenker du i så fall om Resett-redaktørens oppfordring til leserne om å boikotte andre medier?

– Det har jeg ingen formening om.

– Hva tenker du om at Resett, ifølge Norsk Redaktørforening i sitt avslag på Helge Lurås’ medlemssøknad, har stått bak «gjentatte brudd på Vær varsom-plakatens intensjoner»?

– Det har jeg ikke noe sterkt forhold til.

– Hva vil du si til de som anklager Resett for å fremme hat og rasisme med sitt åpne kommentarfelt?

– Det er et problem for flere aviser at det dukker opp ett og annet i kommentarfeltene. Det er et generelt problem. Om man bør ha et kommentarfelt eller ikke, er ikke et enkelt spørsmål.

– Hva vil du si til de som mener Resett bedriver kampanjejournalistikk mot unge samfunnsdebattenter – jeg tenker da særlig på artiklene som har rammet Sumaya Jirde Ali?

– Jeg kjenner ikke godt til den saken – det er ikke den som interesserer meg mest. Men ser du på hvem som jobber i redaksjonen i Resett, er det et bra mangfold der.

Teknologigründer mener Resett gir mindre bombing

Håkon Wium Lie (53) er informatiker og har blant annet jobbet med «internetts far» Tim Berners-Lee om utviklingen av standarder for nettsider. I 1999 ble han teknologidirektør i det norske softwareselskapet Opera, en jobb han beholdt til selskapet ble solgt til kinesiske investorer for tre år siden.

Lie var i 2012 en av grunnleggerne av det norske Piratpartiet, men sto ved forrige stortingsvalg på liste for Alliansen, mikropartiet med partilederen som i dag er mest kjent for å fremme rasisme og antisemittiske konspirasjonsteorier på Twitter. På sin egen nettside skriver Lie at han har distansert seg «fra uttalelser» fra partiet. Han er dessuten engasjert i arbeidet med Rettspraksis, en nettside som gjør norske domsavsigelser tilgjengelig uten betalingsmur, og som har ligget i konflikt med stiftelsen Lovdata om dette.

Lie er også engasjert i flere mindre selskaper og foreninger – som orgelbyggeriet Ryde & Berg i Fredrikstad og Det Norske Wagnerselskap, som jobber for å spre kunnskap om den tyske komponisten Richard Wagner.

Gjennom investeringsselskapet Merem AS var Wium Lie, sammen med sin kone, med på å finansiere Resett ved oppstarten ved å kjøpe 15 000 aksjer. I april i fjor kjøpte Merem ytterligere 1163 aksjer.

Håkon Wium-Lie avviser å svare på spørsmål om sine investeringer i Resett – han sier han heller vil bli intervjuet om orgelfabrikken – men viser til denne tweeten for å forklare hva som er motivasjonen:

Oppfølgingsspørsmålet om hvordan Resett bidrar til færre norske bombetokt i utlandet, besvarer han med en lenke til saken «Dagsrevyens naive dekning av Libya-opprøret i 2011».

Hotellmillionær «kjenner ikke fullt ut hva Resett står for»

Asmund Haare (68) fra Spydeberg er mannen bak First Hotels, en kjede med 90 hoteller i Norge, Sverige, Danmark, Island og Spania, samt hotelldriftsselskapet Tribe Hotels. Ifølge Kapital hadde han i fjor en nettoformue på 1,7 milliarder kroner og var med det landets 170. rikeste person.

Gjennom sitt aksjeselskap Den Flyvende Elefant AS kjøpte Haare i april i fjor 2326 aksjer i Resett.

– Min motivasjon for å investere i Resett er egentlig bare at det skal være ulike røster som ytrer seg i media, sier han til Filter Nyheter.

– Det har vært mye debatt og oppstuss om Resett og de tidvis hatske og rasistiske synspunkter som fremkommer i kommentarfeltet – og i fjor mente Redaktørforeningen at Resett står bak gjentatte brudd på Vær varsom-plakatens intensjoner. Er det noe du har gjort deg tanker om?

– Nei. Veldig varsomme synes jeg ikke norsk presse har vært, i noen sammenheng. For øvrig kjenner jeg ikke til disse synspunktene.

– Som leder av en stor hotellbedrift; har du tenkt at det kan være skadelidende for forretningene å bidra til en såpass kontroversiell bedrift som Resett?

– Nei. Det er både tale- og tankefrihet i Norge, og det gjelder også meg. Jeg kjenner ikke fullt ut hva Resett står for, men de må også få lov til å mene og tenkte det de vil. I Norge må det være takhøyde for det, sier Haare.

Reklamemann «har ikke lest Resett verken før eller siden (…) hadde glemt at hadde aksjene»

Joakim Olsen Saunes (44) fra Fana  driver i reklamebransjen og med gull- og sølvinvesteringer. At han sitter på 1200 aksjer i Resett er en ren tilfeldighet, sier han.

– Min motivasjon for å kjøpe disse aksjene var verken politisk eller å tjene penger. Jeg så en artikkel de hadde skrevet, likte den og sendte dem en mail for å takke. Så slengte jeg på et smilefjes og en oppfordring om at de burde begynne å selge aksjer. Flere måneder senere fikk jeg en mail med tilbud om å kjøpe, og da følte jeg at jeg måtte følge opp den svære kjeften min. Jeg har ikke lest Resett verken før eller siden, sier han.

– Hva tenker du om beskyldningene om at Resett fremmer hat og rasisme og driver kampanjejournalistikk mot unge samfunnsdebattanter?

– Det har jeg ikke fått med meg. Jeg har kuttet ut Facebook, leser ikke VG og Dagbladet heller. Jeg har null oversikt over hva Resett står for eller hvordan de omtales. Jeg hadde til og med glemt at jeg hadde disse aksjene – helt til du ringte.

Kjente investorer vil ikke svare

Flere av de andre aksjonærene har avvist å svare på spørsmål fra Filter Nyheter.

Monica Staff (57) er advokat og den siste av dem som var med på å finansiere Resett fra starten. Hun har tidligere oppgitt til Journalisten at «Resett er en politisk uavhengig mediekanal som jobber for demokrati og ytringsfrihet. Jeg kan ikke tenke meg en bedre investering enn det». I fjor ble Staff styreleder i Resett, men solgte sine 52 326 aksjer i Resett til ektemannens selskap Staff Gruppen. Lars Ketil Staff (57) er siviløkonom og ifølge VG arving til en formue skapt på kaffeimport. Ifølge Finansavisen solgte paret et hus i Holmenkollen for 60 millioner kroner i 2013. Lars Ketil Staff ba først Filter Nyheter om å bli kontaktet på SMS, men har siden ikke respondert.

Geir Eyvind Hesselberg (49) fra Fredrikstad jobber som eiendomsmegler for næringslivet i Østfold, og er medeier i selskapet Metra i Moss, der han også er ansatt. Han er dessuten medeier i et selskap som tilbyr lagerplass i Østfold-byene. Han er styreleder og største aksjonær i WeGe Holding AS, som kjøpte 4600 Resett-aksjer i to omganger i fjor. Hesselberg har ingen kommentar til investeringen i Resett.

Harald Dahl (52) er opprinnelig fra Lofoten og har bygget seg opp en formue på oppdrett av fisk. I likningen for 2017 er han oppført med en formue på 41,6 millioner kroner. Hans selskap Futurum Capital AS kjøpte i fjor 2791 Resett-aksjer. Dahl avslår å svare på spørsmål om hvorfor.

Ole Edvard Pedersen (42) har hatt lederstillinger i selskaper som bygger ut fibernett. Ifølge en artikkel i Finansavisen solgte Pedersen i 2016 aksjer i Lynet Internett til Broadnet for fem millioner kroner. Ifølge Bizweb er Pedersen i dag blant annet styreleder og 25 % medeier i installasjonsselskapet Fibber og driver med eiendom i sitt eget selskap Parabellum Invest, som i fjor kjøpte 2526 Resett-aksjer. Pedersen ønsket å få tilsendt våre spørsmål på mail. Denne e-posten har han ikke besvart.

Jørgen Grønli Gran (38) eier 2326 Resett-aksjer gjennom sitt investeringsselskap Alaska Invest AS. Han ønsker ikke å svare på våre spørsmål.

Ikke oppnådd kontakt

Christian Mikkel Dobloug (39), som er utdannet siviløkonom og har arvet såvel en millionformue som «Per Gynt-gården» i Gudbrandsdalen som i dag drives som «luksus-resort» man ifølge nettsidene må være spesielt invitert til. På Ringebu driver han dessuten håndverksbryggeriet som bærer hans navn. I skattelistene for 2017 var han oppført med en formue på 56,3 millioner kroner. 

Dobloug har også vært direktør for menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum og representert Venstre i kommunestyret i Nord-Fron. I august 2016 var han vert for middagsselskapet på Frogner i Oslo som ble mye omtalt da det lakk ut at blant annet Frps Christian Tybring-Gjedde hadde deltatt og at det ble diskutert opprettelsen av et nytt parti.

Partiet var det etterhvert bare Trump-tilhengeren Hans Jørgen Lysglimt Johansen som fortsatte med, mens flere av de andre middagsgjestene i stedet engasjerte seg i Resett. Dobloug er fortsatt styremedlem i Resett og eier av 42 326 aksjer gjennom sitt investeringsselskap Glencoe AS. Det har ikke lyktes oss å komme i kontakt med Christian Mikkel Dobloug til denne saken.

• Oppdatering mandag kl. 22.50: Se svar fra Dobloug nederst sendt etter første publisering av artikkelen.

Vi har heller ikke klart å komme i kontakt med Jan Henry Rødseth (66) fra Drøbak, som eier 3000 aksjer, Petter Inge Remøy (47), som er medeier og har styreverv i flere investeringsselskaper i Molde og eier 5000 Resett-aksjer, eller Per Magne Knutsen (43) fra Stavanger, som eier 2000 aksjer.

Filter Nyheter har heller ikke fått tak i Tor Oskar Jørgensen (72) fra Sandefjord, som kjøpte 11 628 aksjer i Resett i april i fjor og dermed ble blant de største eierne. Jørgensen har startet flere selskaper som selger omsorgstjenester til offentlig sektor i Norge. Minst ett av disse, Proff, ble kjøpt opp av et større konsern. Ifølge oppslag i norske aviser har Jørgensen også ledet Foreningen To Kulturer, som jobbet for større aksept for flerkulturelle ekteskap.

Selv utvandret han til Thailand i 2006, der han startet et norsk rehabiliteringssenter med norske kommuner som kunder. Senteret ble omtalt i kritiske artikler i VG i 2010, der det blant annet fremgikk at beboere var tatt med på go go-barer. I fjor truet Jørgensen, ifølge Klassekampen, en redaktør i nettstedet Radikal Portal med rettsak for å ha omtalt opplysningene fra VGs journalistikk.

• Oppdatering torsdag kl. 12: Jørgensen har tatt kontakt for å informere om at han mener VGs opplysninger om klienter på go go-bar er feil. Jørgensen har fortsatt ikke opplyst noe om sin motivasjon for å investere i Resett, eller hva han tenker om kritikken mot nettstedet. 
• Oppdatering fredag kl 09: To formuleringer i det ovenstående avsnittet er redigert for økt presisjon.

Den siste investoren er Leif Rune Rinnan (60). Han har bakgrunn fra oljebransjen og som venture-direktør i Telenor, og er grunnlegger og partner i Televenture, som driver investeringsfond fra lokaler i Oslo. Han har dessuten en lang rekke styreverv. Rinnan kjøpte seg inn i Resett i fjor og eier 400 aksjer.

Resten av de i alt 231 910 aksjene som er utstedt i Resett, eies av de ansatte, samt to tidligere ansatte.

– Ikke nødvendigvis enig i det som menes eller skrives

• Det følgende er tilføyd artikkelen mandag kl. 22.50.

Etter første publisering av denne artikkelen har Christian Mikkel Dobloug sendt følgende svar på Filter Nyheters spørsmål:

«Jeg liker meningsmangfold, selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i det som menes, eller skrives alltid. Jeg er for en fri, freidig, uavhengig og åpen debatt, selv om jeg ikke liker alt som står i kommentarfeltet i Resett, eller andre steder. 

Jeg mener at den viktigste måten å få til offentlig samtale, debatt og fremdrift er ved at forskjellige meninger, vinkler, og syn kommer frem. Ordskiftet kan gjerne være hardt, men det må være saklig og føres med respekt fra partene. Jeg tror på sikt at Resett vil bli en lønnsom investering, både økonomisk men også for den offentlige samtale. Bare det at dere bruker så mye tid på Resett, og på eierne viser med all tydelighet at nettavisen har kommet og er nå en aktør du og andre må forholde dere til. Hadde alle vært enige med Resett, så hadde det aldri kommet noen debatt, og poenget hadde heller ikke vært tilstede. man må komme til torgs med noe nytt. Noen liker ikke det som bringes til torgs, andre elsker det og veksten i lesertallene viser at det som tilbys er etterspurt. 

Samfunnet skapes i brytningen mellom gode, og dårlige ideer. Resettplakaten var vi i styret med å utarbeide i sin tid, den syns jeg dere i Filter burde publisere i denne artikkelen. Den er det viktigste egentlig.

Når det kommer til ytringer så er jeg av den oppfatning at den skal være så fri som mulig. Jeg mener at straffeloven dekker de ytringer som er truende, og som oppfordrer til vold eller trusler om vold mm. Ytringer som ikke gjør dette bør finne sted som Grunnloven sier. Det å gjøre seg til smakspoliti er ikke en oppgave for hverken politikere, journalister mm. Dumme mennesker sier dumme ting, slemme mennesker sier slemme ting, sinte folk ytrer sinte ting, smarte mennesker ytrer smarte ting, glade mennesker ytrer og sprer glede. Til syvende og sist ytrer folk følelser. Å forby følelser er totalitært og svært farlig, og derfor må folk få mene absolutt hva de vil, det er sunt selv om det som ytres kanskje ikke er hverken vakkert, hyggelig eller til og med usunt. Om noen ønsker å ytre seg, så er det den som ytrer seg som er ansvarlig. Det er ikke Helge Lurås sin oppgave å være smakspoliti, han er redaktør og han ønsker å ha et åpent og freidig kommentarfelt. Resett følger redaktørplakaten, så vi eiere eller i styret skal ikke ha noen mening om hva som er god eller dårlig smak, det er redaktørens frihet. Det hender jeg rynker på nesen når jeg leser kommentarer, og noen ganger er jeg uenig også. Men jeg er liberalkonservativ og mener at det er individet som alltid må stå ansvarlig for det som gjøres, det være seg å trykke seg med ord eller handling. 

Hva er hat? Det hadde vært spennende å snakke med deg om over en kaffe eller en øl en dag. Personlig har jeg aldri hatet noen. Hat er en så sterk og destruktiv kraft i mennesket at det er  sjeldent den forekommer, og den ødelegger nok mest for den som hater enn den som blir hatet. Det er også viktig å merke seg at «offence is never given, it’s only taken». Om man velger å bli krenket er det et valg man selv gjør. At det finnes masse frustrasjon og sinne der ute, derom hersker ingen tvil. Den innen og frustrasjonen var der før Resett, og den vil være der om Resett blir borte, hvilket ikke vil skje selvfølgelig. Videre er det en liten feil, du som er så opptatt av fakta. Alliansen som Lysglimt surrer med het Alliansen ut av EØS og var et annet initiativ, ingen av oss som syslet med original Alliansen har noe med dette å gjøre, og at han valgte å klenge seg opp mot dette kan ikke vi klandres for. 

Da håper jeg at du har fått et utfyllende svar, og at du kan klippe inn dette i teksten. Jeg kommer ikke til å svare på noe mer fra Filter før etter du har møtt meg personlig, så da ligger ballen i ditt hjørne».