Hvorfor i helsike får kraftspekulanten Einar Aas beholde 20-millionersvillaen, kunst, bil OG BÅT etter han nesten kjørte kraftmarkedet i grøfta? For ikke å snakke om at han får lov til å tjene 1,2 millioner kroner I ÅRET de neste tre årene uten at han må dele med kreditorene!?

Fordi han var så stor at aktørene i kraftmarkedet har «valgt å behandle han som et stort konsern på randen av konkurs», og at  «samfunnet er best tjent med å holde han fornøyd nok til å betale tilbake gjelden», har vært svaret fra økonomi-kommentatorer og andre forståsegpåere de siste dagene.

Vel.

Kort oppfriskning:

Det er to måneder siden Einar Aas nærmest over natten tapte 1,3 milliarder på spekulasjon i kontrakter på kraftbørsen Nasdaq.

Grimstadmannen gikk i spagaten da forskjellen mellom norske og europeiske strømpriser ble historisk store. Aas hadde veddet stort på det motsatte. Så langt over evne at børsen manglet en milliard etter kontoen var tømt. Aas’ manglende innbetaling åt seg inn i 70 prosent av børsens krigskasse, det såkalte sikkerhetsfondet.

Det er ikke mindre enn 166 kreditorer som vil ha pengene sine tilbake etter Aas’ høye spill.

Hva går avtalen ut på?

Nå skal han betale tilbake disse pengene ved å selge eiendommer på Tjuvholmen, investeringer i Spania og andre verdier på en vanlig måte, og dermed få så mye penger som mulig for dem, i stedet for å selge på tvangsauksjon til kuppris. Slik håper kreditorene å få tilbake opp mot to tredeler av tapet.

Detaljene er visst hemmelig. Nasdaq og advokat Marius Moursund Gisvold viser til taushetsavtale. Følgende har kommet frem i DN:

Aas’ hus i Grimstad verdsettes til rundt 20 millioner kroner i avtalen. Han beholder huset, men kreditorene har pant på halve verdien. Pantet tilbakeføres når Aas har realisert det han skylder. Markedsverdien er satt langt lavere enn det Aas har brukt på eiendommen (det er flere tomter slått sammen).

Et utvalg på tre til fem personer sørge for at spillereglene i gjeldsavtalen blir fulgt.

Men altså. Hva skjer med den gullkantede avtalen? En del ligger i det fjerde spørsmålet vi stilte i wtf-saken etter smellen i september:

Hvordan kunne Aas få lov til å kjøpe så mye?

«Det er et veldig godt spørsmål», som professor Stein-Erik Fleten sa til Filter Nyheter i september.

Hva med børsen, slipper den også unna?

Foreløpig ser svaret ut til i stor grad å være «ja».

Børsen har krav om sikkerhetsmargin når de handler. Hver gang noen handler må de ha en viss andel penger i bakhånd. Det er slik børsene sikrer seg mot risiko. Men i Aas’ tilfelle ble dette blitt spist opp, og vel så det. Børsen har et system for å beregne sikkerhet.

E24 har snakket med personer med innsikt i hva som skjedde. De sier Nasdaq lot Einar Aas vedde i enkeltkontrakter langt utover grensen som egentlig var satt i hver kontrakt.

Nasdaq hadde heller ikke gått gjennom Einar Aas’ finansielle situasjon på 11 måneder da smellen skjedde, ifølge bransjenettstedet Montel.

Flere har kritisert børsen, blant annet Energi Norge og kraftselskapet Vattenfall.

Nasdaq har i etterkant strammet inn kravene til sikkerhetsmargin, og fått eksterne til å vurdere risikohåndteringen. Men noe stor, offentlig skittentøyvask blir det tilsynelatende ikke.

Einar Aas vurderte å gå til sak mot børsen fordi de tillot han å gå berserk i godtebutikken.

Men kraftselskapene ville ikke være med, og Aas turte ikke gjøre det alene. Til det var risikoen for stor. 

Einar Aas har nå signert på at han ikke vil gå til sak mot Nasdaq-børsen i ettertid for at de lot han gå berserk i butikken.

En rettssak ville fått fram hva som gjorde at det kunne gå så galt, både fra Aas’ og børsens side. Nå kan både Nasdaq og Einar Aas fortsette å holde detaljene tett til brystet. Einar Aas drev krafthandelen som privatperson, og ikke gjennom et selskap, og er derfor skjermet for en del innsynsregler.

Hvorfor tar kraftselskapene på børsen med silkehansker?

Det er ikke tapet som er tunga på vektskåla for kreditorene. I alle fall ikke de store. I september sa kommunikasjonsdirektør Lars Magnus Günther i Statkraft til Filter Nyheter at deres tap på 50 millioner kroner ikke var en større smell enn at de kunne «ta det på drifta». Selskapet omsetter for milliarder.

Agder Energi er imidlertid den eneste kreditoren som har sagt høyt det alle andre, som stort sett bare spekulerer i hvordan de kan minimere strømregninga, har tenkt: «Det er mulig å se for seg at han kunne flyttet inn i et mindre rekkehus. Mange lykkelige mennesker bor langt mer nøkternt enn dette» (konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi).

Kraftprodusentene selger kraften gjennom børsen, som kontrollerer handelen. De kunne tatt børsen for uvett.

Agder Energi satte igang en juridisk utredning for å se på alternativer til avtalen, men fikk til svar at «det ville trenere saken» på en måte som ikke ville være «forretningsmessig forsvarlig» for de andre kreditorene.

Hva betyr det?

Mye av svaret ligger her: Omsetningen på den nordiske kraftbørsen Nasdaq stupte i oktober. Einar Aas var så stor på børsen at det nå rett og slett er lite penger som smører markedet. Handelen går seigt.

Kraftselskapene, som er opptatt av at markedet fungerer, ønsket derfor ikke gå til sak mot børsen. De var mest opptatt av å sikre at Nasdaqs kraftmarked ble videreført, ikke å påføre børsen ytterligere skudd for baugen i en rettssak.