Arbeiderpartiet er det store vippepartiet i Stortinget i saken om Norge skal ta EUs tredje oppdatering av energireglene inn i EØS-avtalen. Saken er Aps heteste potet når partiets landsstyre samles tirsdag. Over hundre Ap-ordførere har skrevet under på et nei-opprop, og flere fylkeslag har lagt inn en rekke krav og forbehold i sine vedtak. Mandag ble det klart at LO sier nei. Ap-leder Jonas Gahr Støre er for, og gikk nylig ut og advarte grasrota om konsekvensene av å si nei.

• Ikke fått med deg hva striden går i? Les deg opp kjapt her

Støre mener et nei til energipakken er det samme som å trekke Norge ut av energisamarbeidet med EU, og advarer om at det kan ramme norsk industri- og gasseksport hvis EU finner ut at det vil svare med samme mynt. Samtidig har landets fremste vannkraft-byråkrat, sjefen for Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Per Sanderud, gått ut i Klassekampen (2. mars) og sagt at denne saken i bunn og grunn handler om hvorvidt Norge (i praksis NVEs tilsynsorgan RME) skal få lov til å sitte ved bordet i EU og formidle sitt syn på hva som er god energipolitikk, og at vi ellers må forholde oss til EUs regler uansett om vi sier ja eller nei.

Fortsatt med i markedet

Jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen er ekspert på EU- og EØS-rett. Han har blant annet engasjert seg i spørsmålet om den tredje oppdateringen av reglene for energihandel med EU bør behandles etter grunnlovens paragraf 115. Den slår inn om Norge avgir suverenitet  til en fremmed makt (EU). Hvis Stortinget tar den tredje lovpakken i EØS-avtalen vil EUs energitilsyn Acer bestemme over våre egne tilsynsmyndigheter for energi. [caption id="attachment_3055" align="alignright" width="400"]