Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) tok i dag kontakt med pressen (ved VG) for å beklage at hun har brutt habilitetsreglene: Hun har ikke krevd informasjon om aksjekjøpene til ektemannen Ola Flem, og han har ikke informert henne om sine investeringer, på tross av at han, siden Huitfeldt ble utenriksminister, har foretatt mer enn 100 transaksjoner i aksjer. Dette har blant annet vært i den delvis statseide våpenprodusenten Kongsberg Gruppen, noe som er særlig sensitivt siden utenriksministeren har ansvar for kontrollen av eksport av våpen.
Flem, som har tjent gode penger på å drive et IT-selskap, skal ha holdt munn om pengeplasseringene nettopp for å unngå at ektefellen ble inhabil i jobben – men det er selvsagt feil forståelse av hvordan habilitet fungerer.
På en pressekonferanse i dag fortalte Huitfeldt at hun opprinnelig trodde det i all hovedsak dreide seg om plasseringer i fond, men at hun på vei hjem fra ferie den 6. august, to uker etter at Ola Borten Moe (Sp) gikk av som forskningsminister på grunn av inhabilitet knyttet til aksjehandel, begynte å stille ektefellen konkrete spørsmål om hans investeringer. Hun skal da ha forstått at disse var av langt større omfang enn hun tidligere hadde inntrykk av og gikk til utenriksråden med saken. Justisdepartementets lovavdelings vurdering kom mandag og var at aksjekjøpene – om enn rettslig innafor – etter forholdene kan være «egnet til å svekke tilliten til den ansatte, eller til regjeringens, Statsministerens kontors, eller departementets integritet eller omdømme». Siden Huitfeldt var såkalt ubevisst inhabil er beslutninger hun har tatt vedrørende selskaper mannen eide aksjer i, fortsatt gyldige.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier han tror på Anniken Huitfeldts forklaring og fortsatt har tillit til henne som statsråd. Tidligere denne sommeren har såvel Moe som tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) måttet gå av på grunn av habilitetssaker, mens kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) beholdt jobben etter å ha lagt kortene på bordet om sine egne brudd på reglementet.
ND-LISTETOPP VAR ALLIANSEN-POLITIKER: Norgesdemokratenes førstekandidat i Orkland kommune i Trøndelag (og sjetteplass på fylkestingslista) har en fortid som aktiv partiet til høyreekstremisten Hans Jørgen Lysglimt Johansen; har de siste årene kommet med innfløkte utfall om alt fra frimurere og kongehuset til koronavaksinen og barnevernet, og mener det er «masse spørsmål som ikke er besvart» om 22. juli-angrepet og om andre enn Anders Behring Breivik var involvert. Overfor Filter Nyheter sammenlikner Bjørn Inge Johansen statsministeren med Adolf Hitler og mener opposisjonelle som ham selv kan sammenlignes med jødene i Nazi-Tyskland. «Jeg kjenner Bjørn Inge Johansen som en oppegående og pålitelig person (…) Vi dømmer ingen uten svært vektige grunner. Folk forandrer som regel både meninger og personlighet gjennom livet», sier Norgesdemokratenes leder Geir Ugland Jacobsen når han blir konfrontert med Bjørn Inge Johansens fortid og ferske utsagn. Les hele saken her.
- Støtt Filter Nyheters journalistikk! Vil du bidra til at Filter kan fortsette sine granskninger, kan du vippse et engangsbeløp til 73 15 46.
- Vil du ha tilgang på de delene av vårt stoff som bare er tilgjengelig for abonnenter – slik som det daglige morgen-nyhetsbrevet Filter KAFFE, kan du tegne et digitalabonnement for bare 70 kroner i måneden. Klikk her!
- Vil du ha vårt papirmagasin i postkassa hver måned, tegn et papirabonnement (som også inkluderer digitalabonnement) for bare 100 kroner i måneden. Klikk her!
- Ekstratilbud! Tegner du papirabonnement nå, får du vårt spesialmagasin «Stemmer fra det andre Russland» uten ekstra kostnad (verdi kr. 100,-). Her er linken en gang til 🙂
HØRING OM PRIDE-TERROREN: Kontrollkomiteen på Stortinget kaller inn justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til åpen høring om fjorårets masseskytinger i forbindelse med Pride i Oslo, der to menn ble drept og ni personer skuddskadd. Der skal hun blant annet svare på spørsmål om hva som var gjort for å forebygge og avverge angrep, hvilke beslutninger som ble tatt under håndteringen av angrepet og hvordan den knusende 25. juli-rapporten er fulgt opp i ettertid. Også tidligere politimester i Oslo, Beate Gangås, politidirektør Benedicte Bjørnland og e-sjef Nils Andreas Stensønes er kalt inn. Høringene finner sted fredag 29. september og mandag 2. oktober.
Ifølge kontrollkomiteens leder, Peter Frølich (H), kan det hende deler av høringen vil foregå lukket, i tilfelle spørsmål om gradert informasjon og sensitive spørsmål. I sommer sa Frølich at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål etter 25. juli-rapporten.
I rapporten, utarbeidet av et eksternt utvalg, fikk Politiets sikkerhetstjeneste (PST) krass kritikk, og utvalget mente å ha funnet spor som kunne ha avverget terroren. De påpekte at til tross for at Zaniar Matapour hadde vært i PSTs søkelys i mer enn fem år og tjenesten hadde vært bekymret for ham som noen som kunne påvirkes til vold av Arfan Bhatti, ble han ikke spanet på etter at Etterretningstjenesten 20. juni i fjor slo alarm om at det trolig var Bhatti som forsøkte å kontakte IS om et angrep som var i emning.
FRANSK HEGEMONI I VEST-AFRIKA FOR FALL: Onsdag erklærte en gruppe soldater på gabonsk TV at de hadde overtatt makten i landet og kjent ugyldig resultatet av presidentvalget lørdag som utropte sittende president Ali Bongo Ondimba til vinner, med litt under to tredjedeler av stemmene – et valg som ifølge opposisjonen har gått uredelig for seg.
Bongo-familien har styrt Gabon de siste 56 årene og har tidvis vært en nær alliert av tidligere koloniherre Frankrike. Ali selv har vært en frekvent gjest i Paris og eier en stor eiendomsportefølje i den franske hovedstaden – en portefølje som for tiden er under etterforskning av en anti-korrupsjonsdomstol. I mars i år avla Frankrikes president Emmanuel Macron et besøk til hovedstaden Libreville i det som av enkelte ble tolket som en støtteerklæring til Bongos presidentkandidatur.
Militærkuppet i Gabon er det åttende statskuppet i tidligere franske kolonier i Afrika de siste tre årene, og følger hakk i hæl på kuppet i Niger 26. juli. Den øvrige listen inkluderer Burkina Faso (2022 og 2022), Guinea (2021), Tsjad (2021) og Mali (2021 og 2020). «Epidemien av kupp», slik Macron fordømte dem mandag, er et tydelig tegn på Frankrikes vaklende dominans i Vest-Afrika, der Kina og særlig Russland de siste årene har fått økt innflytelse – sistnevnte godt hjulpet av Wagner-gruppen.
