Åpenbare feilvurderinger, byråkrati, misforståelser, sendrektighet, ferieavvikling, tekniske løsninger, mannskapsmangel og ukultur i forholdet mellom E-tjenesten og PST: Det meste ser ut til å ha gått galt i Politiets sikkerhetstjeneste i dagene før terrorangrepet 25. juni fjor. At Pride-skytingen kunne vært avverget, er det liten tvil om når man leser granskningsrapporten som ble lagt fram i formiddag. Til tross for at Zaniar Matapour hadde vært i PSTs søkelys i mer enn fem år og tjenesten hadde vært bekymret for ham som noen som kunne påvirkes til vold av Arfan Bhatti, ble han ikke engang spanet på etter at Etterretningstjenesten 20. juni i fjor slo alarm om at det trolig var Bhatti som forsøkte å kontakte IS om et angrep som var i emning. Selv ikke at Bhatti hadde lagt ut en truende Facebook-post med et brennende Pride-flagg på en konto som PST kjente godt fra før, ble fanget opp av PST før Etterretningstjenesten sa fra til dem like før terroren.
– PST evnet ikke å ta alvorligheten innover seg, og heller ikke hurtigheten når det gjelder arbeidet med E-tjenestens varsling, sier utvalgsleder Pia Merete Jansen til VG.
PSTs beklagelse i dag er oppsiktsvekkende forbeholden – nåværende PST-sjef Beate Gangås (som kom inn etter angrepet) uttaler at sikkerhetstjenesten beklager «eventuelle feilvurderinger». Justisminister Emilie Enger Mehl har adoptert formuleringen: «(…) jeg stiller meg også bak at PST har beklaget for de feilvurderingene som eventuelt er gjort, og konsekvensene av det», sier hun. Mehl – som straks må redegjøre for saken i Stortinget – lover at rapporten skal følges opp umiddelbart.
Rapporten (hele ligger her) er vanskelig å oppsummere, men start på side 40 for et innblikk i kontrasten mellom tidligere bekymring for Matapour / Bhatti og PSTs passivitet da det virkelig gjaldt.
TEAM RADIAL VS TEAM HYBRID: I en innstilling fra Stortingets energi- og miljøkomite gir et mindretall fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet de Grønne en forklaring på hvorfor partiene er skeptiske til regjeringens havvindplaner. De peker på at den radiale tilkoblingen krever store subsidier som kan svekke oppslutningen om den norske havvindutbyggingen. En hybrid tilkobling, derimot – kabler som kan overføre kraft til Norge og Storbritannia eller flere land – ville skapt store flaskehalsinntekter, skriver de.
Kabler mellom ulike strømområder gir imidlertid også prissmitte og økt strømeksport, og i forlengelsen høyere strømpriser. Og selv om hybride løsninger i noen scenarier ser mer lønnsomme ut, er slettes ikke alltid det. Les mer om saken i ukas utgave av vår strømspalte Filter KALDDUSJ.
- Du får Filter KALDDUSJ i innboksen hver torsdag hvis du tegner et abonnement på Filter Nyheter. Fra kroner 70,- i måneden, ingen bindingstid og med 30 dagers gratis prøvetid. Da kan du også velge og vrake i våre andre nyhetsbrev! Les mer her.
ANGREP SMÅBARN MED KNIV: Frankrike rystes av et brutalt knivangrep i alpebyen Annecy i dag: To små barn i treårsalderen og en voksen person er livstruende skadet, og ytterligere tre barn lettere skadet, etter at en mann foran øynene på sjokkerte vitner gikk amok med kniv på en lekeplass i en park. Gjerningsmannen ble raskt skutt og pågrepet av politiet og er identifisert som en 31 år gammel syrisk statsborger med flyktningestatus registrert i Sverige. Han skal selv være gift og være far til en treåring. 31-åringen skal ikke ha kjente koblinger til islamistiske grupper, melder BBC.
President Emmanuel Macron har beskrevet ugjerningen som «den absolutte feighet» på Twitter, mens statsminister Elisabeth Borne har reist til åstedet. Parlamentet i Paris avbrøt sin sesjon for et minutts stillhet da nyheten ble kjent, melder AFP.
NY TILTALE PÅ VEI: I mars ble Donald Trump tidenes første amerikanske (eks-) president under tiltale for lovbrudd, da det ble åpnet sak mot ham for å ha kamuflert hysjpenger til pornostjerna Stormy Daniels. Om svært kort tid kan Trump bli den første presidenten med to tiltaler hengende over seg – det hele mens han er den mest sannsynlige republikanske kandidaten til valget neste år. I natt ble det kjent at justisdepartementets spesialetterforsker har gitt Trumps advokater formell beskjed om at han er mål for kriminaletterforskning i den såkalte dokumentsaken; et klart tegn på at påtalemyndigheten mener den sitter på solide bevis og at en tiltale er nærstående, ifølge amerikanske medier. Saken handler om hvordan Trump tok med seg minst 300 klassifiserte dokumenter fra Det hvite hus da han motvillig forlot presidentembetet i januar 2021, oppbevarte disse på høyst ureglementert vis i sin bopel i Florida og søkte å skjule det hele for myndighetene.
- Årets spesialutgave av Filter-magasinet kommer i juli og er i sin helhet viet «Russlands andre stemmer» – tekster fra russere i og utenfor hjemlandet som står opp mot Vladimir Putins undertrykkelse og krigen i Ukraina.
- Samtidig donerer vi halvparten av inntektene fra nye årsabonnementer i juni og juli til Mediazona, en av de få uavhengige redaksjonene som fortsatt driver kritisk, granskende journalistikk i Russland. Les mer her, bli med på kronerullingen og tegn et abonnement nå for å få spesialutgaven i postkassa i sommer.
RESESJON I EUROSONEN: Offentlige BNP-tall for eurosonen i første kvartal 2023 er ute, og med en sammentrekning på 0,1 prosent er det klart at sonen oppfyller de tekniske kriteriene for å være i resesjon (to kvartaler på rad med nedgang). Tidligere i vår ble det klart at det samme gjelder tysk økonomi isolert sett, mens det britiske bruttonasjonalproduktet har klart å holde seg (såvidt) på pluss-siden.Det er verdt å merke seg at eurosonen særlig dras nedover av den usedvanlig brå nedgangen i irsk BNP. Det er et tall som er tungt påvirket av resultatene i multinasjonale tech- og farmasiselskaper som av skattemessige årsaker har valgt å legge sine hovedkvarter på øya, og situasjonen i Irlands realøkonomi kan derfor være (noe) annerledes. Land som ellers trosser trenden og har god fart, er Polen, Luxembourg og Portugal, skriver The Guardian.
