Åpenbare feilvurderinger, byråkrati, misforståelser, sendrektighet, ferieavvikling, tekniske løsninger, mannskapsmangel og ukultur i forholdet mellom E-tjenesten og PST: Det meste ser ut til å ha gått galt i Politiets sikkerhetstjeneste i dagene før terrorangrepet 25. juni fjor. At Pride-skytingen kunne vært avverget, er det liten tvil om når man leser granskningsrapporten som ble lagt fram i formiddag. Til tross for at Zaniar Matapour hadde vært i PSTs søkelys i mer enn fem år og tjenesten hadde vært bekymret for ham som noen som kunne påvirkes til vold av Arfan Bhatti, ble han ikke engang spanet på etter at Etterretningstjenesten 20. juni i fjor slo alarm om at det trolig var Bhatti som forsøkte å kontakte IS om et angrep som var i emning. Selv ikke at Bhatti hadde lagt ut en truende Facebook-post med et brennende Pride-flagg på en konto som PST kjente godt fra før, ble fanget opp av PST før Etterretningstjenesten sa fra til dem like før terroren.
– PST evnet ikke å ta alvorligheten innover seg, og heller ikke hurtigheten når det gjelder arbeidet med E-tjenestens varsling, sier utvalgsleder Pia Merete Jansen til VG.
PSTs beklagelse i dag er oppsiktsvekkende forbeholden – nåværende PST-sjef Beate Gangås (som kom inn etter angrepet) uttaler at sikkerhetstjenesten beklager «eventuelle feilvurderinger». Justisminister Emilie Enger Mehl har adoptert formuleringen: «(…) jeg stiller meg også bak at PST har beklaget for de feilvurderingene som eventuelt er gjort, og konsekvensene av det», sier hun. Mehl – som straks må redegjøre for saken i Stortinget – lover at rapporten skal følges opp umiddelbart.