Stiftelsen Human Rights Service (HRS), som driver det islamfiendtlige nettstedet Rights.no, har mottatt nær 24,4 millioner kroner i statlige overføringer de siste 14 årene.

Søndag skrev Filter Nyheter om hvordan HRS i fjor gikk med et overskudd på nesten én million kroner etter å ha mottatt 1,8 millioner i statsstøtte og over 1,6 millioner i private donasjoner.

Siden 2015 har den eneste synlige aktiviteten i stiftelsen vært publisering av innlegg på nettstedet Rights.no. Antirasister har reagert sterkt på tekster med retoriske spørsmål om at Norge er blitt et «sosialkontor og fødestue for utlendinger» og teorier om at «befolkningen skiftes ut til glede for eliten», samtidig som HRS har fått penger for å være et «ressursmiljø på integreringsfeltet».

For å få pengene har HRS måtte sende inn årlige virksomhetsplaner til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). I flere av planene heter det at HRS er en «politisk tenketank» som bistår ulike politiske partier:

«Som politisk tenketank kontaktes vi jevnlig av politikere som ønsker bistand, innspill eller vår vurdering av politiske idéer og tiltak. Dette arbeidet vil vi fortsatt prioritere, men ikke publisere. Nettopp at vi ikke offentliggjør slikt arbeid tilsier at vi kontaktes jevnlig av ulike politiske partier og representanter, som vi setter stor pris på».

Men når Filter Nyheter kontakter samtlige av de politiske partiene på Stortinget, er det bare ett som bekrefter å pleie kontakt med Human Rights Service: Fremskrittspartiet.

Fra HRS’ virksomhetsplan for 2019.

Kilder: – Bistår en liten fløy av Frps stortingspolitikere

– Fremskrittspartiet har kontakt med en rekke NGOer, tenketanker, forskere, eksperter og andre organisasjoner som vi mener kan tilføre partiet nyttig informasjon, relevante innspill eller som konstruktivt utfordrer vår politikk. Human Rights Service er en av disse, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsperson for Frp, til Filter Nyheter.

– Vi er åpne for å både motta og aktivt oppsøke de vi mener har noe nyttig å tilføre når partiet utvikler politikk for morgendagen, fortsetter han, og legger til at stortingsgruppen ikke fører noe register over hvem de ulike representantene møter eller snakker med.

Sammen med partikollegene Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen, er Helgheim blant få politikere som jevnlig lar seg intervjue, blir omtalt eller kommer med uttalelser til HRS’ islamfiendtlige nettside. I 2013 var også Hege Storhaug, informasjonsleder i HRS, rådgiver for Frp da et utvalg i partiet laget innvandringsrapporten «Tiltak for en økonomisk og kulturell bærekraftig utvikling», som ble forkastet da regjeringen gikk i forhandlinger med Venstre og Kristelig Folkeparti.

Kilder internt i Frps stortingsgruppe sier til Filter Nyheter at det i hovedsak er den «nasjonalkonservative» og sterkt innvandringskritiske fløyen i partiet som pleier kontakten med HRS i dag. Samtidig avviser talspersonene for innvandring og integrering i samtlige av de tre andre regjeringspartiene at de har noen kontakt med HRS over hodet.

  • Filter Nyheter har henvendt seg til Human Rights Service med spørsmål om kommentarer til denne artikkelen. Den vil bli oppdatert dersom vi får svar.
Ove Trellevik (H), Guri Melby (V) og Torhild Bransdal (KrF). Stortinget

Høyre: – Ikke klar over at de var en tenketank

– Jeg var ikke klar over at de var en tenketank en gang, at de holdt på med den slags. Jeg leser ikke disse nettsidene heller. Jeg henter min inspirasjon andre steder, sier Ove Trellevik, som er innvandringspolitisk talsperson for Høyre.

Han avviser kontakt med HRS og sier at stiftelsen ikke har vært en samarbeidspartner for Høyre.

– Vi benytter oss ikke av dem. Vi er et stort parti med et mangfold av medlemmer, og vi utvikler politikkområdene internt hele tiden. Men jeg har aldri vært med på at vi har benyttet oss av dem, sier Trellevik til Filter Nyheter.

Trellevik legger til at han er for et mediemangfold der ulike vinklinger og meninger slipper til, men at han ikke har sterke meninger om HRS bør få statsstøtte eller ikke: «Jeg lever godt med begge deler», sier han.

Joachim Meier Svendsen, kommunikasjonsrådgiver i Høyres stortingsgruppe, er ikke kjent med at det har vært noen kontakt med HRS, men sier han ikke kan utelukke at stiftelsen har henvendt seg til enkeltpolitikere i partiet – «for eksempel i forbindelse med statsbudsjettet».

Mandag i neste uke blir det kjent om regjeringen foreslår å videreføre statsstøtten på 1,3 millioner kroner til HRS også i 2020. Flere kilder i regjeringspartiene signaliserer overfor Filter Nyheter at dette kan skje. Pengene vil i så fall komme over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. Stiftelsen sorterer ikke lenger under ordningen for «nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet», selv om IMDi foresto utbetalingen for 2019, skriver Katarina Heradstveit, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i direktoratet, i en e-post til Filter Nyheter.

Venstre: – Har ikke registrert konstruktive forslag fra HRS

I sin virksomhetsplan for 2019 skriver HRS at de vil jobbe med å «vedlikeholde vårt gode kildenettverk», samt at «kildetilfanget er kraftig utvidet, med ulike aktører fra ulike etater». Målsettingen blir beskrevet som «politiske tiltak».

Men heller ikke Guri Melby, innvandringspolitisk talsperson i regjeringspartiet Venstre, sier hun har hatt kontakt med HRS for innspill, bistand eller vurdering av politiske tiltak og idéer.

– Nei, jeg har ikke benyttet meg av dem. Jeg har heller aldri blitt kontaktet av dem. Jeg har vel tenkt at de ikke har så mye å bidra med, egentlig. For min del er jeg opptatt av faktainformasjon om hvordan ting er, sier Melby.

– Integreringspolitikk handler om hva vi kan gjøre for å lykkes bedre med integrering. Jeg har ikke registrert at HRS har vært frempå med konstruktive forslag og tiltak på den fronten, legger hun til.

«Så vidt jeg har kunnet bringe på det rene, har ikke Venstres stortingsgruppe vært i kontakt med HRS hverken før eller etter 2017», skriver partiets pressesjef Karl Arthur Giverholt i en e-post til Filter Nyheter.

KrF: – Milevidt fra det KrF står for

«Som politisk tenketank vil vi fortløpende samle inn, systematisere og analysere sentral informasjon og data, både nasjonalt og internasjonalt, knyttet til det fleretniske og flerreligiøse samfunn», skriver Human Rights Service i virksomhetsplanen for 2019.

Det har ikke hindret de to ansatte – daglig leder Rita Karlsen og informasjonsleder Hege Storhaug – å skrive om både bompenger og en lang rekke innlegg om Wara-saken i året som gikk. Innvandringspolitisk talsperson for Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, sier at hun «ikke har hatt behov for å kontakte» stiftelsen.

– Jeg har ikke kontaktet eller blitt kontaktet av HRS, skriver hun i en sms til Filter Nyheter.

– For min del vurderer jeg det slik at jeg ikke har noe å hente fra den organisasjonen. Den står milevidt fra det KrF står for, legger hun til.

«Det har ikke vært noe samarbeid mellom KrFs stortingsgruppe og HRS», sier Gunnhild Sørås, kommunikasjonsrådgiver i partiets stortingsgruppe, til Filter Nyheter. Heller ikke blant opposisjonspolitikere som jobber med innvandring og integrering er det HRS-kontakt å spore:

Sp: – Så subjektivt at jeg ikke har nytte av det

– Jeg blir rimelig overrasket dersom noen bruker dem til å spille ball med, sier Heidi Greni, som er innvandringspolitisk talsperson for Senterpartiet.

På spørsmål om hun selv pleier kontakt med HRS for innspill til politiske idéer og tiltak, svarer hun umiddelbart avkreftende:

– Nei. Det gjør jeg ikke. Det har i grunnen aldri slått meg. Deres fakta er så tydelig vinklet at jeg ikke oppfatter det som spesielt objektivt. HRS er så subjektive at jeg ikke har noen nytte av det, sier Greni, som heller ikke kan huske at stiftelsen har henvendt seg til henne:

– Jeg får jo mange mailer, så jeg kan ikke utelukke at det har vært noen fra dem. Men jeg har aldri fått henvendelser med forespørsel om møter eller noe som innebærer personlig kontakt, sier Greni.

Heidi Greni (Sp).

Lars Vangen, kommunikasjonssjef for Sps stortingsgruppe, sier at han «ikke er kjent med at det har vært noen kontakt mellom oss og HRS. Vi har i hvert fall ikke hatt noen slike saker på vårt bord», men at partiet ikke fører noen oversikt over alle representantenes aktivitet.

Ap: – Ser ikke til HRS i det hele tatt

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson, Masud Gharahkhani, svarer også avkreftende på spørsmålet om partiet tar imot innspill fra HRS.

– Helt klart nei. Det gjør vi ikke. Jeg er opptatt av en rettferdig, realistisk og bærekraftig asyl- og flyktningepolitikk. Da er det ikke HRS jeg ser til i det hele tatt, sier Gharahkhani til Filter Nyheter.

– Jeg bruker ikke mye tid på HRS, og vil egentlig ikke bidra til at de får mer oppmerksomhet. Men å gi dem statsstøtte, er vi ikke for. Jeg har tidligere jobbet med mediemangfold og vet hvilke utfordringer mediene har. Det er underlig at regjeringen prioriterer statsstøtte til HRS heller enn mer støtte til meningsbærende aviser. Men dette er Frps baby, sier han.

Masud Gharahkhani (Ap).

Jonas Spildrejordet, kommunikasjonsrådgiver i Aps stortingsgruppe, sier at «ingen kjenner til at vi har brukt HRS til noe som helst verken denne eller forrige periode. Jeg kan vanskelig se for meg at enkeltrepresentanter har brukt HRS som et slags utredningsinstitutt på mer privat basis heller, men det har jeg ingen oversikt over».

I stortingsgruppene for SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne får Filter Nyheter opplyst at de ikke er kjent med at noen har hatt kontakt med HRS, verken i inneværende stortingsperiode eller tidligere.


  • PS. På Filter Nyheter finner du ingen annonser, bare grundig journalistikk. Har du lyst til å støtte vårt arbeid med kritisk og faktabasert journalistikk, kan du sende Filter-redaksjonen et engangsbeløp via Vipps. Velg «Betal» (den med handlekurven) og tast inn nummeret 514053 (eller søk opp Filter Media). All støtte går til Filters redaksjonelle arbeid.