Staten sendte trygdemottakere i fengsel for å dra på utenlandsreiser, i strid med loven. Det har både EFTAs kontrollorgan ESA, og nå et regjeringsoppnevnt granskingsutvalg, konkludert. De mener uretten kan ha foregått siden 1994, da Norge gikk inn i EØS. Per i dag er det avklart at 1643 personer er rammet av skandalen som sprakk i mediene 28. oktober 2019. Det er vurdert gjenåpning av i overkant av 80 saker med rettskraftig dom. I tillegg anslår Nav at rundt 3 000 personer har fått urettmessig stans eller avslag på en trygdeytelse.  Granskerne slakter omtrent alle ledd i hierarkiet: Politikerne med departementet, Nav og rettsvesenet. – Å konkludere med at «alle har skyld», fører ikke det til en ansvarspulverisering? – Ja, det er jo en fare, men i dette tilfellet er det jo sant. Mange har hatt mulighet til å handle annerledes, sier Ingunn Ikdahl. [caption id="attachment_21453" align="alignright" width="150"] Ingunn Ikdahl[/caption] Hun er jusprofessor ved Universitetet i Oslo med blant annet velferds- og trygderett som forskningsfelt. Hun leder juridisk fakultets forskergruppe på velferd, rettigheter og diskriminering, og er en av flere vitenskapelig ansatte jurister som har gått inn i debatten om hvordan og hvorfor trygdeskandalen kunne skje. Vi har fått hjelp fra henne til å forstå den 300 sider lange rapporten, feil etter feil, i de ulike trinnene i statshierarkiet.

• Les Filter Nyheters intervju med granskningsutvalgets leder Finn Arnesen (før han ble oppnevnt): — Det er ingen unnskyldning

1) NAV: Forskjellsbehandlet folk og i...