Nav-skandalen eskalerer i rasende fart. Henger du med?

Knapt vi heller, så vi ringte en professor på EU- og EØS-jus: Finn Arnesen, leder ved Senter for europarett, UiO.

Hjerteskjærende historier til side, her er de harde fakta etter skandale-uke 1:

1) Sakens kjerne: EØS sier ja til trygda ferie

Nav har i en årrekke urettmessig krevd penger tilbake fra personer som har mottatt sykepenger, pleiepenger eller arbeidsavklaringspenger, og samtidig reist til utlandet uten tillatelse fra Nav.

Nå innrømmer Nav at EØS-reglene om friheten til å bevege seg over landegrensene overstyrer den norske Folketrygdloven, noe som betyr at trygdede kan dra til EU- og EØS-land uten å spørre Nav om lov først.

Hittil er det avdekket at 48 personer er uskyldig dømt siden 2012. 36 av dem har sonet fengselsstraff for bedrageri, den lengste i åtte måneder.

2) Langt flere kan være uskyldig dømt

Riksadvokaten undersøker nå om reglene, eller «forordningen» som det heter på EØS-lingo, også gjelder arbeidsledighetstrygd. Det er den ytelsen som utgjør desidert de fleste av Navs bedragerianmeldelser.

Torsdag avsluttet Tor-Aksel Busch sin riksadvokat-gjerning med å beordre politiet til å stoppe etterforskning av alle anmeldelser fra NAV som har med utenlandsopphold i EØS å gjøre – uansett tidspunkt og uansett ytelse. Det er  nå så stor tvil om hva som er gjeldende rett på feltet at riksadvokaten vurderer det som uforsvarlig å stille sakene til doms.

Det kan vise seg at det ligger hunder begravet på alle områder i trygderetten der loven stiller krav til at mottakeren må oppholde seg i Norge for å motta pengestøtte.

3) Nav lyttet ikke til varsler

I oktober 2017 kom første varsel fra Trygderetten, en klageinstans i Nav-saker, om at Nav praktiserte loven feil. Nav mottok gjentatte avgjørelser som påpekte feil det neste året, men etaten fortsatte likevel sin praksis som om EØS-regelverket ikke eksisterte.

Nav endret ikke praksis før februar 2019, få måneder etter Trygderetten varslet at den ville be EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse om regelverket.

Rett24.no skriver på opplysning fra Riksadvokaten at Nav Kontroll på tross av dette fortsatte å anmelde folk for bedrageri helt fram til 23. april i år, tre måneder etter etaten selv opplyste departementet om at praksisen burde endres.

I brevvekslingen mellom Nav og departementet kommer det frem at motivet for endringen blant annet var å hindre at Trygderetten sendte spørsmålet til EFTA-domstolen for å få en uttalelse om hvilken lovtolkning som er riktig. Frykten var at en EFTA-uttalelse kunne gi trygdemottakere større frihet til å ferdes i utlandet enn om Nav selv justerte rammene uten innblanding fra Brüssel.

4) Praksisen kan strekke seg tilbake til 1994

Trygderetten skrev allerede i 2017 at den oppfatter at loven har tillatt trygdet ferie lenge før 2012.

Bransjeavisen Rett24.no refererer en av de første avgjørelsene fra Trygderetten:

«Han ble yrkesskadet i Norge i 2011 og på dette tidspunkt gjaldt fortsatt den gamle trygdeforordningen – forordning 1408/71, men det har ikke noen betydning fordi ny forordning har tilsvarende bestemmelser.»

Overvåkingsorganet Esa (som kontrollerer at medlemslandene følger reglene i EØS-avtalen) varsler i dag at det, i likhet med en rekke norske advokater med trygderett og EØS-rett som felt, mistenker at Nav og rettsvesenets feilpraksis på feltet startet allerede da Norge ble EØS-medlem, altså i 1994.

Tidligere president i EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher, hevder i en kronikk at bakgrunnen for Nav-skandalen slett ikke er manglende og utdatert kunnskap om EØS’ direktiver på feltet, eller at Nav og domstolene i «god tro» har feiltolket lovverket. Han mener skandalen tvert imot skyldes norske regjeringers ønske om å tøye EØS-regelverket mest mulig i retning norsk, original politikk og -lover på ulike felt.

Baudenbacher mener denne tankegangen har skapt aksept for, og kanskje til og med oppfordret til, brudd på EØS-reglene fra norske myndigheter. «Dette er ikke kompatibelt med god tro», skriver ekspresidenten i kraftsalven mot norske myndigheter.

Professor Arnesen håper i det lengste at det ikke er slik at myndighetene bevisst har ignorert EØS-reglene.

— Det å ikke være lojal til det regelverket vi har forpliktet oss til er helt forkastelig. Det kan virke som Nav har sett at praksisen deres ikke har vært forenlig med EØS-regelverket, og forsøkt å holde det under radaren.

Vi spurte han hva vi typisk ville kalt det dersom det var historisk norske lover en regjering ignorerte.

— Ja, si det… Man ville vel kalt det et slags despoti, ville man ikke det da?

5) Advokater og dommere har også sviktet

— Jeg har jobbet med EU- og EØS-rett siden 1989, og jeg har ventet på at juriststanden skal våkne ordentlig i disse spørsmålene. Hvis norsk rett var et glass med saft, så fikk vi masse rødvin i det glasset i 1994. Nå er det ikke så lett å skille hva som er hva, sier EØS-professor Arnesen.

Han utdyper:

— Det er ikke lett å vite om en norsk regel i dag har sitt opphav i EØS-reglene, det kan være en utfordring å identifisere disse, sette seg inn i dem og holde de opp mot norske myndigheters bestemmelser. Dette er likevel ingen unnskyldning for Nav.

Det er ingen unnskyldning for dommerne heller. Det at norsk rettsvesen, inkludert dommere, påtalejurister og forsvarsadvokater, har tatt Navs påstand om hva som er lov og ikke for god fisk, uten å selv sjekke hva som er rett, og dermed har sendt uskyldige i fengsel, er en like stor skandale som at Nav har gjort det.

— Hvordan kunne det skje?

— Det kan virke som jurister flest ikke er i stand til å identifisere EØS-spørsmål som ikke ligger i dagen. EØS-rett sees på av mange som en egen rettsdisiplin, man tenker ikke på at EØS-retten gjennomsyrer nær sagt alle områder av det norske rettssystemet, sier Arnesen.

Professoren mener det viktigste å ta med seg fra denne saken er behovet for, og viktigheten av, å gå gjennom lovverket for å tilpasse den til de gjeldende EØS-forordningene.

— Det bør stå eksplisitt i trygdeloven at EØS-reglene kan tilsi andre løsninger enn dem som følger av den norske loven, sier Arnesen.

6) Det handler ganske mye om politikk

Det har hittil vært gjengs oppfatning, både blant folk og flertallet på Stortinget, at en ikke kan ta med seg norske sosiale stønader til stranda på Granca. Og her ligger sakens kjerne, ifølge de som mener dette ikke skyldes ukunne, men politisk uvilje.

Husker du han ekspresidenten i EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher? Mannen var president gjennom en mannsalder, og er regnet for å ha hatt svært stor innflytelse på domstolen – og dermed på hvordan EØS-retten skal tolkes. Han lister opp det han mener er «det virkelige problemet», blant annet:

  • «at EØS-avtalen og de to pilarene ESA (kontrollorganet) og EFTA-domstolen har blitt nedgradert fra starten av ivrig patriotiske («chauvinist») professorer og byråkrater i dette landet,
  • at kapitlene om Esa og EFTA i Regjeringsadvokatens rapport fra 2012 i bunn og grunn er politiske pamfletter,
  • at EFTA-domstolen konstant har blitt fornærmet som «mer katolsk enn paven» i en perfekt forvrenging av de faktiske forhold,
  • at norske domstoler og særlig Høyesterett systematisk ble bedt om å avstå fra å referere til saker i EFTA-domstolen,
  • at norske domstoler ble bedt om å nekte å følge EFTA-domstolen, og at Regjeringsadvokaten, hvis en uttalelse fra EFTA ikke passet ham, engasjerte seg i en parallell sak i EU-domstolen for å skape en rettslig konflikt».

Puh!

At det er en forvrengning å kalle domstolen katolsk, kommer av at domstolen er kjent for å tolke EØS-regelverket i for mange særdeles liberal retning.

— EFTA-domstolen har i enkelte dommer gått lenger enn det mange trodde det var dekning for. Kritikere mener EFTA-domstolen har vært mer bokstavtro mot prinsippene om de frie frihetene enn selv EU-domstolen, sier professor Arnesen.

Baudenbacher er kjent for å fronte en radikal, markedsliberalistisk forståelse av EØS-regelverket. Slike perspektiver krasjer fort med norsk sosialdemokrati.

— Fra norske myndigheters side har man nok oppfattet det som risiko å spørre EFTA-domstolen. Andre kan mene at noen av de norske Nav-reglene er så rigide at det er bra vi har noen til å røske opp i dem.

— Er det spesielt for Norge å drive med slikt «fordrøyningsarbeid» mot EUs regler, eller skjer det også i andre land i Europa?

— Dette er helt sikkert ikke et særnorsk fenomen. Det er en rekke saker i EU-domstolen om medlemsland som ikke har fulgt regelverket slik de skal. Men at andre ikke gjør som de skal, er ikke noe argument for ikke selv å gjøre det.


  • På Filter Nyheter finner du ingen annonser, bare grundig  journalistikk. Vår forretningsmodell er innholdsmarkedsføring publisert på Filterpartner.no. Filters publikasjoner skal være åpne og gratis for alle. 
  • Har du lyst til å støtte vårt arbeid med kritisk og faktabasert journalistikk, kan du sende Filter-redaksjonen et engangsbeløp via Vipps. Velg «Betal» (den med handlekurven) og tast inn nummeret 514053 (eller søk opp Filter Media). All støtte går til Filters redaksjonelle arbeid.