I dag kan du legge en raff Imagine Dragons-låt som lydspor på en video fra helgas skitur, dele den med dine nærmeste venner på Facebook og slippe unna med det. Hvertfall så lenge ingen av disse vennene blir fornærmet på de amerikanske rockemillionærenes vegne og rapporterer videoen.
Om noen måneder kan det forholde seg annerledes, etter at EU-parlamentet i dag vedtok det omstridte, nye copyrightdirektivet. Det gjør plattformer som Facebook ansvarlige for at innholdet som deles hos dem, ikke bryter noens opphavsrett – og det før innholdet spres.
I praksis betyr det trolig at de må opprette et «filter» som automatisk sjekker all opplastet lyd og bilde mot et enormt arkiv av all opphavsbelagt musikk, alle bilder og filmer, og sjekker at det ikke gir noen match (et slikt filter er allerede implementert hos Youtube).
Loven omfatter også det som gjerne kalles en «lenkeskatt» og innebærer at tjenester som Google News må betale journalistiske redaksjoner en avgift for å gjengi deres titler og ingresser.
Iverksettes i løpet av 18 til 24 måneder
Den nye loven er resultatet av en årelang drakamp. Der har musikere, filmskapere, kunstnere, journalister, fotografer og andre som produserer åndsverk stått imot såvel ytringsfrihetsaktivister som de store teknologiselskapene som tjener penger på at folk bruker dem til å dele, diskutere og videreutvikle andres innhold.
I EU-parlamentet fikk loven tilslutning av 348 medlemmer, mens 274 stemte mot.
Ifølge en grafikk delt av en av lovens argeste motstandere, Julia Reda fra det tyske piratpartiet, var det særlig representanter fra etablerte konservative, sosialdemokratiske og liberale partier som sikret loven flertall. EU-skeptiske høyrepartier, miljøpartier og venstrepartier var motstandere, mens ytre høyre-representantene var delt på midten.
How the political groups voted on #uploadfilters and the #linktax:
• @eppgroup overwhelmingly in favour
• @theprogressives & @aldegroup significantly in favour
• @GreensEP & @GUENGL overwhelmingly opposed#SaveYourInternet pic.twitter.com/x12Rp4q1Lm— Felix Reda (@Senficon) March 26, 2019
Et forslag fremmet i siste liten, om å fjerne kravet om opplastingsfilter fra lovteksten, falt med fem stemmer, ifølge The Verge. Det siste håpet motstanderne har for å stanse loven er at minst ett stort EU-land setter ned foten når loven skal godkjennes av Den europeiske unions råd, trolig i løpet av et par uker, ifølge CNet.
Deretter vil EUs medlemsland – og etter alt å dømme Norge, som i de aller fleste tilfeller implementerer EU-lover som medlem av EØS – iverksette kravene i løpet av en halvannet- eller toårsperiode.
Mener loven gir mer rettferdig netttøkonomi
Den norske rettighetsforvaltningsorganisasjonen Tono kaller dagens vedtak «en historisk milepæl» som vil «danne grunnlag for en langt mer rettferdig internettøkonomi». Administererende direktør Cato Strøm sier ifølge Tonos pressemelding at han ser frem til å stå sterkere i forhandlinger med selskapene bak store sosiale plattformer:
– Det er ikke minst viktig fordi tjenester som YouTube og Facebook benyttes i stor grad som musikkplattformer, og i realiteten konkurrerer med tjenester som Spotify og Apple Music, sier han.
For ordens skyld: De to sistnevnte er tjenester som krever betaling fra brukerne, som igjen brukes (delvis) til å godtgjøre opphavspersonene. Ifølge en undersøkelse omtalt i Dagens Næringsliv i 2017 strømmet 40 prosent av norske nettbrukere mellom 15 og 65 år på det tidspunktet musikk på Facebook ukentlig – noe som nesten var en dobling i forhold til 2015.
Kritikere av loven mener blant annet at den rammer den frie meningsbrytningen på nettet, og at den kan gjøre det vanskelig eller umulig å dele memer som tar utgangspunkt i for eksempel bilder hentet fra film.
Mange har også påpekt at automatiske filtere, som det Youtube bruker i dag, ikke makter å skille mellom opphavsrettsbrudd, parodier og sitering, eller tilfeller der deler av rettighetsbelagt musikk uforvarende er inkludert – som for eksempel en video tatt opp et sted der en radio spiller i bakgrunnen.
Kan «knekke verdien nettet har for samfunnet»
Ifølge Torgeir Waterhouse, direktør i IKT-bedriftenes interesseorganisasjon IKT Norge, handler ikke motstanden om hvorvidt opphavere skal ha betalt eller ikke.
– Det handler om hvordan det skal skje i praksis. Det er en betydelig risiko for at dette vil knekke mye av verdien nettet har for samfunnet, slik vi kjenner nettet slik det er i dag. Det er også stor fare for at dette vil gå ut over innovasjonen av nye nettjenester, sa han til DN da EU-parlamentet behandlet loven sist, i fjor høst.
Han sier også at elementet med overvåking gjør loven problematisk, at vi i verste fall kan ende med at trusler om søksmål fra store konsern hindrer folk i å delta og ytre seg på nettet.
