FIKK ÉN UKE: Frp-politikeren Adrian Ness Løvsjø (28), som er ordførerkandidat og gruppeleder i Porsgrunn, vara til Stortinget – og svært nylig ble ansatt som politisk rådgiver i Fremskrittspartiets stortingsgruppe (han startet mandag i forrige uke) – har nå sagt opp rådgiverjobben og søkt permisjon fra alle verv etter at det i går ble kjent at han er anmeldt av sin tidligere arbeidsgiver Kiwi.

I en pressemelding mandag kveld skriver Ness Løvsjø at han ble oppsagt fra Kiwi i januar på grunn av et underslag på 30 000 kroner (overfor Porsgrunn Dagblad, som på lørdag hadde førstesideoppslag om 28-åringens nye rådgiverjobb, har han tidligere sagt at han sluttet fordi han trengte «nye utfordringer og forandring»).

Pengene skal være tilbakebetalt til Kiwi, ifølge Ness Løvsjø, som i går også beklaget på Facebook. Saken er under behandling av politiet i Grenland (SISTE: En annen stortingsvara for Frp, Ingelinn Lossius-Skeie, er suspendert fra Agder Frps fylkesstyre i ni måneder, melder VG. Dette har for ordens skyld ikke noe med Løvsjø-saken å gjøre).

ANGRIPER HVERANDRE: Den israelske hæren (IDF) gjennomførte i går flere luftangrep mot Gazastripen – og kamphandlingene fortsatte med ytterligere 15 angrep tirsdag morgen. Det er så langt meldt om syv skadde. Bombemålene var blant annet kontorene til Hamas’ politiske leder, Ismail Haniya. Den islamistiske gruppen, som er karakterisert som en terrororganisasjon av blant annet EU, har kontrollert Gazastripen siden valget i 2006.

Angrepene fra Israel ble fremstilt som en gjengjeldelse: Mandag morgen hadde en rakett – ifølge israelske myndigheter sendt fra Rafah-området sør i Gaza – truffet et hus i Mishmeret like nord for Tel Aviv, 12 mil unna. Også der ble syv personer skadd. Hamas har nektet for at de står bak, men svarte i går på Israels gjengjeldelse med rakettangrep. Minst 30 raketter skal ha blitt avfyrt, ifølge IDF.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu ble i går informert om situasjonen under et besøk i Washington, der USAs president Donald Trump anerkjente israelsk suverenitet over Golan-høyden mot grensen til Syria. Hamas meldte i går kveld om at en våpenhvile var fremforhandlet med egyptisk hjelp, men israelske myndigheter bekreftet ikke dette. Siste informasjontirsdag formiddag er at det skal ha blitt innledet samtaler mellom de to sidene.

Netanyahu står for øvrig midt i en valgkamp der han blant annet er blitt kritisert for å være for mild mot Hamas (selv om han har lovet å ta grep helt siden 2009). I Jerusalem Post blir Hamas omtalt som statsministerens «gjentagende mareritt» – der han nå ikke har annet valg enn å slå hardt tilbake med militærmakt. Det israelske valget er 9. april.

«ON THE SAUCE»: En større gravesak fra nyhetskanalen Al-Jazeera skaper storm i Australia, der den nasjonale våpenlovgivningen er blitt mye diskutert etter den høyreekstreme terroren i nabolandet. En reporter for nyhetskanalen gikk undercover over en periode på tre år og avslørte mandag hvordan australske ytre høyre-politikere fra partiet One Nation i fjor høst forsøkte å hente millioner av dollar i valgkampfinansiering fra amerikanske National Rifle Association (NRA) under lovnad om å jobbe for en oppmykning av hjemlandets strenge våpenlover (der nesten alt av hel- og halvautomatiske våpen er forbudt).

Avsløringen ligner en politisk skandale – litt på grunn av terroren i Christchurch, men også fordi One Nation offiselt har støttet et forslag om å forby utenlandsk valgkampfinansiering. Det hele kuliminerte i en temmelig klein pressekonferanse tirsdag, der One Nation-politikerne Steve Dickson og James Ashby (sistnevnte er partileder Pauline Hansons stabssjef) hevdet å ha vært «on the sauce» – som i dette tilfelle betyr fulle etter å ha drukket whisky i «tre-fire timer» – da de diskuterte valgkampfinansieringen med Al-Jazeeras reporter.

Al-Jazeera-avsløringen forteller også mye om hvordan NRA jobber i forbindelse med såkalte masseskytinger: De australske politikerne fikk råd om først å «si ingenting», men deretter angripe tilhengere av strengere våpenlover med argument av typen «hvordan våger du å bruke døde barn til å fremme din egen politiske agenda». Mer generelt mener NRA det er nyttig å aktivt knytte seg til lokale journalister og få dem til å skrive om uskyldige som er blitt utsatt for kriminelle handlinger (men der våpen implisitt kunne ha skånet dem), ferdigstille våpenvennlige kronikker for lokalt politi eller bruke sosiale medier til å publisere korte videoer (for eksempel overvåkningsbilder av en butikkeier som beskytter seg selv med våpen).

BALLADEN OM BREXIT: I et nytt nederlag for statsminister Theresa Mayble det i går flertall i det britiske parlamentet for å holde en rekke ikke-bindende («indikative») avstemninger over forskjellige brexit-løsninger i det britiske parlamentet.
Dermed tar parlamentarikerne selv kontroll over prosessen og legger en rekke alternativer til Mays upopulære skilsmisseavtale på bordet:

  • Gå ut av EU uten avtale
  • Trekke hele utmeldelsen
  • Holde ny folkeavstemning
  • Gå ut av EU, men bli værende i tollunionen
  • Gjøre som Norge og delta fullt ut i det indre marked
  • Fremforhandle frihandelsavtale mellom Storbritannia og EU, men uten Nord-Irland

Tanken er at man på denne måten kan røyke ut hvilke alternativer som kan oppnå majoritet i en bindende avstemning. Men May har ikke klargjort om hun vil rette seg etter de indikative avstemningene, som gjennomføres onsdag.

Det hele «snur opp ned på balansen mellom våre demokratiske institusjoner og setter en farlig og uforutsigbar presedens for framtida», het det i en offisiell uttalelse fra regjeringen i går.

HISTORISK LØFT – ELLER SVIKT: Regjeringens ferske handlingsplan mot voldtekt, som ble lagt fram mandag, blir slaktet av Tove Smaadahl, leder av Krisesentersekretariatet: «Full av fine ord, men lite konkrete tiltak og ingen midler», sier Smaadahl, som er spesielt provosert over at konstituert justisminister Jon Georg Dale (Frp) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener regjeringen har gjort et «historisk løft av norsk politi».

– Politiets Fellesforbund har tidligere i år beskrevet situasjonen som helt uholdbar. Krisesentersekretariatet mener at den manglende prioriteringen av vold- og overgrepssaker i politiet setter liv og helse i fare, sier Smaadahl.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for voldtektssaker var 217 dager i 2018, opp fra 198 dager i 2017 og 178 dager året før. Det fastsatte målet er 130 dager, skriver NTB.

I regjeringens handlingsplan heter det at Riksadvokaten skal vie særlig oppmerksomhet til voldtektssaker. Regjeringen vil også sørge for at barn og unge får økt kunnskap om overgrep, at unge menn ansvarliggjøres og at overgrepsmottakene gjøres bedre kjent. Det blir også vurdert en gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd for å sikre at gjerningsbeskrivelser og strafferammer står i et fornuftig forhold til hverandre.