MØTER ØSTFLANKEN: President Joe Biden skviser inn et møte med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og București 9-gruppen – de ni østligste Nato-landene – før han forlater Polen senere i dag. Det for å gjenta forsikringer om at forsvarsalliansen står støtt mot trusselen fra Russland og at hans administrasjon er lydhøre for utfordringene de allierte står overfor når krigen i Ukraina kverner inn i sitt andre år.

«Da Russland invaderte var det ikke bare Ukraina som ble satt på prøve. Hele verden står overfor tidenes prøvelser», understreker Biden i sin tale i Warzawa tirsdag. Da hadde han blant annet møtt ikke-Nato-landet Moldovas president og uttrykt støtte til hennes ambisjoner om EU-medlemskap. Maia Sandu har tidligere varslet om at prorussiske krefter i landet hennes kan forsøke å ta makten. Nå ber utenriksministeren i Moldova EU om å innføre sanksjoner mot den Kreml-vennlige oligarken Ilan Sor, og anklager ham for å ha hjulpet Russland med å føre en hybridkrig mot den provestlige regjeringen. 
 

BARE ET FORHANDLINGSKORT? Ekspertene strides om den langsiktige betydningen av Vladimir Putins kunngjøring tirsdag om at Russland suspenderer sin deltakelse i den såkalte New Start-avtalen, som ble signert av Dmitri Medvedev og Barack Obama i 2010. Kreml har avklart at landet har til hensikt å overholde grensene avtalen setter for antall strategiske kjernefysiske stridshoder, og at de ikke slipper til motpartens inspektører for å sjekke at de holder ord er ikke nytt. Putins kunngjøring er dermed en ren symbolsak som handler om å gi ham kort på hånden i en eventuell fremtidig forhandling om en slutt på Ukraina-krigen, hevder John Erath ved Center for Arms Control and Non-Proliferation i et intervju med Washington Post. Andre peker på at suspensjonen etterhvert kan føre til at landet trekker seg fullt og helt fra avtaleteksten. Suspensjonen gjør det dessuten vanskeligere for begge parter å teknisk verifisere hverandres tilbakeholdenhet i arbeidet med å oppdatere de kjernefysiske arsenalene, og er derfor en «big deal», sier en FN-tilknyttet nedrustningsekspert til The Guardian.

Etter dagens møte mellom Putin og Kinas toppdiplomat Wang Yi er partene enige om å styrke Moskvas relasjoner til Beijing. 
 

• «Vladimir Putin har har lenge vist interesse for klassisk fascistisk tankegods og har selv ledet an i radikaliseringen av samfunnseliten i Russland», skriver Jonas Bals i et spesialskrevet essay for Filter Nyheter til markeringen av at det er ett år siden fullskalainvasjonen i Ukraina. Essayet er på trykk i februarnummeret av vårt printmagasin, som du må tegne et abonnement for å få i posten. Klikk her for å lese mer!

TAR IKKE SKYLDA: Norske mat- og drikkeprodusenter skal ha seg frabedt å bli stilt til ansvar for at konsumprisene steg tolv prosent fra januar i fjor til januar i år. Det er på dem – og mange av deres nær-monopolistiske stillinger innen enkelte varesegmenter – dagligvarebransjen peker når det blir dyrere å anskaffe næring her til land. «Dette er blitt en flasketuten peker på som ikke løser noe. Politikerne peker på matkjedene, matkjedene på leverandørene», sier administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke til VG.

NHO-toppen sier samtidig det er «utfordrende» med tre detaljist-grupperinger som kontrollerer 97 prosent av dagligvaremarkedet, selv om det etter hans oppfatning ikke kan knyttes til de siste prisendringene. Til sammenligning har tyske matvarekjeder gjort store innhugg i det britiske markedet under den pågående levekårskrisen. Du kan gå dypere ned i konkurransesituasjonen i det norske matmarkedet i vår artikkel fra forrige uke. 

COMEBACK? Rogaland Ap lanserer Hadia Tajik som ny partinestleder. Tajik trakk seg som både nestleder og statsråd etter pendlerboligavsløringen i fjor. «Hvis valgkomiteen og landsmøtet også vil det, så er jeg klar for å ta ansvar i ledelsen av partiet», sier hun til VG. Tidligere har AUF lansert utdanningsminister Tonje Brenna som ny nestleder.

«DET ER IKKE JEG SOM MISTER DEG, DET ER DU SOM MISTER MEG»: 22 år gamle Silje Falmår (22), som har stått fram med sin opplevelse av mobbing, trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet og overgrep i sin tid i Forsvaret, gjorde inntrykk da hun møtte forsvarssjef Eirik Kristoffersen på Debatten i går. Hun anklager ham for å ikke se alvorlig nok på ukulturen som møter kvinner i førstegangstjenesten, og fikk en uforbeholden unnskylding: «Vi trenger hver eneste soldat vi kaller inn til førstegangstjenesten og vi trenger kvinner mer enn noen gang», sa Kristoffersen.

Vi skal ikke lenger tilbake enn 2018 for å finne en norsk debatt om hvorvidt kvinner i Forsvarets «spisse ende» svekker kampkraften. Den gang skrev vi denne reportasjen, der fire kvinnelige kampsoldater snakker om de fysiske kravene i tjenesten, og ser på hva ny forskning sier om kjønnsforskjeller. Verdt å lese også i dag.

Vi tar hatet på alvor

Klikk her for å bli abonnent

I åtte år har Filter Nyheter jobbet målrettet med å avdekke fremveksten av høyreekstreme, raseideologiske og muslimfiendtlige miljøer i Norge og verden.

Gjennom kritisk og gravende journalistikk har vi avslørt hvem nynazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen er – og hva de står for. Vi har omtalt hvordan Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22. juli-terroren er hyllet ved møter for «hvite nasjonalister» i Oslo. Vi har avslørt hvordan partiet Alliansen er blitt en arena for tenåringer og unge menn som omfavner jødehat og nazistiske manifester. Vi har overvåket grumset i norske kommentarfelt og lukkede Facebook-grupper, og dokumentert forbindelser mellom ulike aktører på politikkens ytre høyre-side i Norge og utlandet.

I 2023 og 2024 fortsetter vårt arbeid med å belyse og avsløre miljøer og aktører som deler rasisme, jødehat og muslimfiendtlighet. Det gjør vi fordi det er viktigere enn noensinne.

Fordi vi tar hatet på alvor. 

Klikk her for å bli abonnent