Putin har lenge vist interesse for klassisk fascistisk tankegods og har selv ledet an i radikaliseringen av samfunnseliten i Russland, skriver Jonas Bals. I forbindelse med ettårsmarkeringen for Russlands utvidelse av invasjonen har Filter Nyheter bedt ham om å skrive om de ideologiske røttene bak.
- Jonas Bals er rådgiver i LO, medlem i Ap, har fulgt framveksten av moderne autoritære krefter tett og har kritisert deler av venstresida for å ikke anerkjenne forsvarskrigen i Ukraina som del av den antifascistiske kampen.
Fascismen er en ideologi og et begrep det er vanskelig å få grep om.
Siden den fikk sitt navn for litt over hundre år siden, har den kommet i mange former og fasonger, og noen av variantene har vært i åpen strid med hverandre.
Fascismen er anti-intellektuell, mytoman og fleksibel, inkonsekvent og mangetydig: populistisk og elitistisk, antimoderne og hypermodernistisk.
Der den har kommet til makta, har det vært i koalisjon med andre krefter, noe som gjør at den ikke er mulig å studere i «ren» form. Definisjonskrigene om fascismen har følgelig vært mange, og bidratt til at mange er blitt forbeholdne med å i det hele tatt bruke begrepet. Mens enkelte hevder den må forstås som et rent mellomkrigsfenomen, er andre så liberale i ordbruken at «fascisme» er blitt redusert til et skjellsord som kan brukes om alt autoritært.
Er Russland, med sin sterke leder, militariserte stat, ufrie presse og sine drap og fengsling...
