Flere opposisjonspolitikere har kritisert regjeringen for treg respons på koronakrisen. Ifølge Jonas Gahr Støre (Ap) må Erna Solbergs (H) handlekraft vurderes «før og etter torsdag».

Det var torsdag 12. mars klokken 18.00 at myndighetene innførte «de mest omfattende tiltakene i Norge i fredstid»: Skoler og barnehager ble stengt, arrangementer forbudt og arbeidstakere ble oppfordret til å jobbe hjemmefra.

Samme dag presenterte Folkehelseinstituttet (FHI) sin oppdaterte risikovurdering, der en faggruppe gjennomgikk de ulike tiltakene mot smittespredning.

Faggruppa ved landets fremste smittevernmyndighet mener imidlertid at enkelte av tiltakene som nå er innført av regjeringen er usikre eller mindre formålstjenlige.

«Kan trolig redusere smittespredning»

Ett av Solberg-regjeringens mest radikale tiltak, har vært å stenge skoler og barnehager. Tirsdag denne uka forsvarte helseminister Bent Høie (H) avgjørelsen. For første gang uttalte han også at «det er faglig usikkerhet om hvor stor effekt dette har».

Usikkerheten er tydelig i Folkehelseinstituttets risikovurdering. FHI har «ikke funnet data» for å vurdere effekten av å stenge barnehager.

Om skolestenginger skriver instituttet at dette (eller forlengelse av ferier) «trolig kan redusere smittespredning av influensa noe og bidra til å flate ut toppen av epidemien hvis de opprettholdes lenge».

Men effekten er trolig liten dersom tiltaket ikke blir langvarig, ifølge FHI:

«Ved luftveisvirus kan kortvarig skolestenging nær epidemitoppen redusere samlet epidemi med noen få prosent. Ved covid-19 er det fortsatt usikkert hvor stor denne betydningen er, selv om det synes klart at også barn smittes og skiller ut virus».

Slik vurderer FHI tiltaket med å stenge barnehager og skoler.

«Kunnskapsgrunnlaget finnes ikke ennå»

Smittevernmyndigheten vektlegger flere ganger usikkerheten ved tiltak for sosial distansering, som oppfattes som det aller viktigste i epidemiens kommende faser: «Kunnskapsgrunnlaget for disse tiltakene ved covid-19 finnes ikke ennå, men vi har vurdert grunnlaget for slike tiltak ved influensa og konsultert ECDCs råd».

Det finnes ingen fasit på hva som er riktig – og heller ikke omforente råd fra internasjonale eller utenlandske institusjoner.

«Ved alvorlige influensaepidemier har WHO betingede anbefalinger om slike tiltak og oppfordrer til nøye avveining av fordeler og ulemper. ECDC råder medlemslandene til nøye å vurdere fordeler og ulemper med slike tiltak tidlig i en epidemi. CDC åpner for å vurdere skolestenginger ved moderate og alvorlige influensaepidemier og har gitt råd for covid-19-epidemien», heter det i risikovurderingen.

WHO er Verdens helseorganisasjon, ECDC er Det europeiske smittevernbyrået og CDC er den amerikanske ekvivalenten av sistnevnte.

Møteforbud: Ikke smittefaglig begrunnet

Formelt sett er det Helsedirektoratet som har fattet beslutningen om å stenge skoler og barnehager, innføre møteforbud og iverksette flere andre tiltak. Det har de gjort med hjemmel i smittevernloven.

Tirsdag skrev Aftenposten om hvordan møtene i det såkalte Beredskapsutvalget for biologiske hendelser forløp i dagene før de omfattende tiltakene ble innført i forrige uke.

I Beredskapsutvalget sitter fagfolk fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Utenriksdepartementet og flere andre viktige etater.

I et møte tirsdag 10. mars uttalte Folkehelseinstituttet følgende om et mulig møteforbud i Norge: «Det er viktig å påpeke at dette ikke først og fremst er smittefaglig begrunnet, men at det er for å avlaste kommunen». Årsaken var at kommunene fikk svært mange forespørsler og søknader fra arrangører, skriver avisen.

Overfor Aftenposten sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg at instituttet ikke var delaktig i beslutningen om å stenge grensene. Stengingen ble iverksatt mandag morgen denne uka. Men i instituttets risikovurdering, omtaler fagpersoner lignende tiltak som mindre viktig i tiden som kommer.

Årsaken er at stadig flere blir smittet i Norge, noe tallene også viser:

Bekreftede smittede i Norge. Tallene fra FHI er datert 18.03.20.

Innreisekarantene: «Meningsløst»

Torsdag 12. mars vurderte FHI at vi befant oss i epidemiens andre fase, med en potensielt snarlig overgang til fase tre: «Tidlig epidemi».

Allerede i fase to synker imidlertid viktigheten av å begrense reisende «fra visse områder». Fra tidlig epidemi (fase 3) via epidemi (fase 4) til sein epidemi (fase 5), blir dette betegnet som «mindre viktig».

Grønn farge betyr «viktig tiltak». Gul farge betyr at tiltaket «kan være viktig». Rød farge betyr «mindre viktig tiltak». FHI/Skjermdump

Torsdag 12. mars anbefalte helsedirektøren og regjeringen en innreisekarantene for alle som kommer til Norge. Samtlige skal i karantene i 14 dager, uavhengig om de har symptomer eller ikke. Dette gjelder også for reisende som ikke kommer fra områder med epidemisk spredning.

FHI mener at «tiltaket ikke er tjenlig».

«Forskningen tyder på at nytten av innreisekarantene ved influensaepidemier er liten. Ved tidligere influensaepidemier, med den begrensede reisevirksomheten som var da, har innreisekarantene hatt begrenset nytte. Nytten begrenses av at det blir svært vanskelig å gjennomføre tiltaket konsekvent for alle. Folk som virkelig vil slippe innreisekarantene, kan enkelt finne måter å slippe», skriver FHI.

Når virusutbruddet her hjemme når tredje fase, forstått som en utstrakt, vedvarende spredning i en tidlig epidemi, mener Folkehelseinstituttet at innreisekarantene er «meningsløst»:

Skjermdump fra FHIs risikovurdering.

FHI: Opplever at rådene «verdsettes»

Til Aftenposten i går kveld gjentok statsminister Erna Solberg det samme som helseminister Bent Høie sa på pressekonferansen tidligere på dagen:

At Helsedirektoratet fattet beslutningen om de omfattende tiltakene som trådte i kraft torsdag 12. mars – og at dette skjedde etter råd fra Folkehelseinstituttet. Der Høie uttalte at regjeringen stiller seg bak direktoratet, som gjorde «en riktig vurdering», sa Solberg følgende:

«Tiltakene som er iverksatt står både faglige og politiske myndigheter i Norge sammen om».

FHI-direktør Camilla Stoltenberg sier samtidig at instituttet «opplever at våre råd er etterspurt og verdsettes».

–  De er åpent tilgjengelige for alle som vil se hvilke vurderinger vi gjør, og mye tyder på at de leses og lyttes til av mange. Det er samtidig Helsedirektoratets og regjeringens ansvar å fatte beslutninger ut fra helhetsvurderinger. Det har vi full respekt for, sier hun til avisen.


Støtt Filters journalistikk

Rett på sak: Filter Nyheter lanserer månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig. Klikk her og støtt oss!

  • De økonomiske følgene av korona-krisen er denne uken i ferd med å bli en krise også for uavhengige medier, og vi i Filter Nyheter er i denne sammenhengen særlig utsatt – akkurat i det den presise journalistikken vi er kjent for er viktigere enn noen gang.
  • Som du sikkert vet, ønsker ikke Filter å ekskludere lesere gjennom dyre abonnementer. (I går bestemte vi oss til og med for å la andre medier publisere artiklene våre på sine flater). Vi har ingen form for pressestøtte fra staten å lene oss på, og vi er heldigvis ikke finansiert av «rike onkler» med en politisk agenda.
  • Heldigvis har vi et lag av de beste i bransjen som nå jobber alle våkne timer av døgnet for å satse –mer– på grundig journalistikk i stedet for å permittere ansatte eller klage over omstendighetene.
  • Den gode nyheten er at vi lenge før korona-utbruddet var i ferd med å planlegge et månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig, der vi skal samle et utvalg av nettartiklene våre sammen med noen overraskelser. Dette har vi framskyndet slik at den første utgaven snart er klar til de som bidrar.
  • Om du bestemmer deg nå, bidrar du til at både selve magasinet blir bedre og at redaksjonen får større ressurser i en periode der uavhengige medier er viktigere enn noensinne.

Klikk her og støtt oss!

Stjel artiklene våre

  • Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.
  • Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her!