Mange seere satte rødvinen i halsen under NRKs «Debatten»-sending tirsdag 17. mars. I et nær 40 minutter langt intervju kom lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg ved Rikshospitalet med et langt mer dystert scenario for korona-krisen ved sykehusene før Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet kom  til ordet.

Nyborg mener Norge står på randen av total samfunnskollaps, og flere titusener av døde, om ikke politiske og faglige helsemyndigheter endrer smittevern-strategien mot koronaviruset straks. Hun mener Norge må gå inn for full hjemmeisolering for alle i 14 dager, med unntak av kritisk helsepersonell, for å ta knekken på viruset.

Deretter mener hun Norge må opprettholde stengte grenser til pandemien er over på verdensbasis – om det så tar to år.

Nyborg er ikke ekspert på pandemier, men har doktorgrad i farma-epidemiologi, altså hvordan medisiner virker på en gruppe mennesker. Hennes doktorgradsavhandling handlet om medisinering av eldre.

Legen var ikke redd for å bruke de virkelig sterke metaforene:

Skal det skytes med skarpt, eller skal vi la krigsskipet seile forbi festningen og inn Oslofjorden? Det er forskjellen på total isolasjon i to uker, og norske myndigheters gjeldende «sosial distansering»-strategi, ifølge Nyborgs bilde. Faksimile NRK Debatten

«20 000 døde er optimistisk»

Verdens Helseorganisasjon (WHO) opererer med en global, gjennomsnittlig dødelighet for det nye koronaviruset på mellom 0,3 til 1 prosent. Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i sin risiko-rapport publisert 12. mars at de anser dødeligheten «godt under 1 prosent» i snitt. Det er store variasjoner basert på alder.

Dødelighet, eller «Case Fatality Rate» (CFR), regnes ut ved å dele antall omkomne på antall bekreftede infeksjoner. Det siste tallet oppnås vanligvis ved laboratoriediagnostikk. Men som mange kanskje har fått med seg til nå: Det varierer svært mye fra land til land, hvem og hvor mange som testes for viruset.

Nyborg er sterkt uenig i WHO og FHIs estimater, og pekte under Debatten på dødeligheten i Italia, som rapporteres til 6,7 prosent, som et langt mer sannsynlig utfall i Norge.

Programleder Fredrik Solvang trakk i tillegg frem en fersk, britisk rapport fra Imperial College i England. Britene har anslått at selv om alle pasienter fikk behandling, ville 250 000 dø av koronaviruset i Storbritannia, selv med en dødelighet på 1 prosent (noe forskerne anser som optimistisk).

Solvang overførte anslaget med én prosent døde til Norge, basert på FHIs beskjed til helsevesenet her til lands, om å forberede seg på et scenario der 2,2 millioner nordmenn blir smittet. Det tilsvarer over 20 000 døde.

«Det høres lavt ut», svarte Nyborg. Hun mener anslaget er optimistisk, fordi hun tror Norge er inne i en fase med ukontrollert, eksplosiv spredning, slik Italia opplevde.

Programleder Fredrik Solvang tillot seg å blande sammen italienske tall over antall døde per syke korona-pasient, med FHIs smittescenario for beredskap i norsk helsevesen. Faksimile NRK Debatten

NRK: «150 000 døde?»

Da programleder Solvang spurte om hun trodde 6,7 prosent av 2,2 millioner smittede nordmenn kunne dø, altså 150 000 mennesker, unngikk forskeren imidlertid å svare direkte «ja» eller «nei», men uttrykte igjen sin bekymring om at hun frykter kapasiteten i det norske helsevesenet vil bli sprengt.

Dette tallet, 150 000 døde, var det imidlertid flere skremte seere som festet seg ved og delte i sosiale medier.

La oss se nærmere på hvor det kommer fra:

1) Testingen: Italias dødelighet er kunstig høy

Det er stor usikkerhet om den faktiske dødeligheten i Italia er det oppgitte tallet på 6,7 prosent. Spørsmålet er om landet klarer å fange opp alle smittede.

I enkelte områder har Italia utført omfattende testing. I slutten av februar ble en omfattende kartlegging av landsbyen utenfor Venezia utført. Forskerne fant at 3 prosent av befolkningen på 3 300 innbyggere var smittet, og at halvparten av tilfellene ikke hadde noen symptomer.

Mørketallene fra land til land påvirkes av hvilket testregime og hvilke andre smitteverntiltak de ulike landene bruker. Guangdong i Kina har gjort store re-testinger av gamle prøver som gjøres hvert år for screening av vanlige sesonginfluensa. Den viste stor grad av samsvar mellom andel registrerte koronatilfeller i perioden, og andel influensa-tester som ga utslag for koronavirus – det vil si få mørketall.

Dr. Bruce Aylward, som ledet Verdens Helseorganisasjons (WHO) delegasjon til Kina, sier i et intervju med New York Times at selv om mange mennesker ikke har symptomer når de testes, utvikler de symptomer i løpet av en dag eller to – og at de dermed fanges opp på sikt.

Først når legemiddelselskapene etter hvert får rullet ut store befolkningsstudier, vil en kunne få et mer sikkert svar.

Fra starten av mars endret Italia teststrategi, til kun å teste personer med symptomer på Covid-19. Altså syke pasienter, ikke antall smittede pasienter.

I Norge ber FHI i sin risiko-rapport om at helsevesenet forbereder seg på at 733 000 personer i Norge blir syke. 6,7 prosent av dette tallet er litt over 49 000 – ikke 150 000.

2) Italia vs Norge = Europas eldste vs. Europas yngste befolkning

En viktig faktor som bestemmer dødeligheten av det nye koronaviruset i et gitt land eller samfunn, er både den generelle helsetilstanden i den aktuelle befolkningen, og alderssammensetningen.

Italia er på andreplass i den lite ettertraktede kategorien «verdens eldste befolkning». Nær en av fire innbyggere, 23 prosent, er over 65 år.

Til sammenligning er Norge på topp ti på listen over land med «Europas yngste befolkning». Femten prosent av befolkningen er over 67 år.

Legg til følgende smittefaktor: I Italia bor mange unge og voksne sammen med foreldre og besteforeldre i generasjonsboliger, og utflyttet ungdom drar hjem i helgene for å spise mammas pasta – og smitter bestemor.

Dette er faktisk et av hovedfunnene til en gruppe forskere ved University of Oxford, som så på hvordan smitten spredte seg i Italia. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Demographic Science.

3) Den «eksplosive utviklingen i Oslo» var importert

Påstanden forsker Nyborg lener hele sin katastrofe-advarsel på, er at smitteutviklingen i Norge, nærmere bestemt Oslo, var verdens nest høyeste per innbygger for en uke siden – kun slått av Italia. Hun trekker ut fra det at Norge, med Oslo i front, ligger på en tilsvarende utvikling som Italia – bare en uke eller to i bakkant.

Det betyr i så fall en smittekurve som går i taket, ikke den flate kurven som er norske helsemyndigheters strategi.

Faren med det har du sikkert fått med deg: Kapasiteten i helsevesenet blir sprengt.

Det er nemlig ikke bare-bare å behandle alvorlig eller kritisk koronasyke. Det krever spesialkompetanse å gi korrekt og hjelpende behandling med avanserte respiratorer, og det å gi livreddende behandling til pasienter med akutt lungesvikt, for eksempel ved mageleie, er en svært komplisert og krevende behandling. Hvis helsevesenet er totalt overmannet, og må sette inn en stor andel ukvalifisert personell, så går det galt for flere av pasientene. Dødstallene stiger.

Det er det som har skjedd i Italia. Da myndighetene oppdaget de første smittetilfellene der, den 29. januar, hadde smitten trolig spredt seg i landet i to uker allerede.

Nyborg mener det samme har foregått i Norge de siste en til to ukene. Hun begrunner det med regnestykker hun har laget, basert på FHI og andre instansers rapporter om utviklingen i registrerte smittede mandag 9. mars. Hun regnet de absolutte tallene om til andel smittede per innbygger, og understreker at denne er veldig høy sammenliknet med andre land – særlig når en tar høyde for at tilfellene for en stor del var konsentrert til Oslo.

Den «eksplosive veksten» i registrerte smittede i Norge fra 29 på mandag 9. mars til 195 på tirsdag 10. mars, skyldtes imidlertid importerte tilfeller av hjemvendte skiturister fra Alpene, ikke uoppdagete, innenlands smittetilfeller som plutselig meldte seg på sykehuset, slik det skjedde i Italia.

Disse tilfellene var derfor «Alpe-tilfeller», ikke «Oslo-tilfeller». Nyborgs bruk av FHIs tall er derfor dårlig egnet til å si noe om veksten i Oslo eller Norge.

Det betyr imidlertid ikke at Norge ikke vil oppleve en eksplosiv, eller eksponentiell, vekst i ukene fremover.


Støtt Filters journalistikk

Rett på sak: Filter Nyheter lanserer månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig. Klikk her og støtt oss!

  • De økonomiske følgene av korona-krisen er denne uken i ferd med å bli en krise også for uavhengige medier, og vi i Filter Nyheter er i denne sammenhengen særlig utsatt – akkurat i det den presise journalistikken vi er kjent for er viktigere enn noen gang.
  • Som du sikkert vet, ønsker ikke Filter å ekskludere lesere gjennom dyre abonnementer. (I går bestemte vi oss til og med for å la andre medier publisere artiklene våre på sine flater). Vi har ingen form for pressestøtte fra staten å lene oss på, og vi er heldigvis ikke finansiert av «rike onkler» med en politisk agenda.
  • Heldigvis har vi et lag av de beste i bransjen som nå jobber alle våkne timer av døgnet for å satse –mer– på grundig journalistikk i stedet for å permittere ansatte eller klage over omstendighetene.
  • Den gode nyheten er at vi lenge før korona-utbruddet var i ferd med å planlegge et månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig, der vi skal samle et utvalg av nettartiklene våre sammen med noen overraskelser. Dette har vi framskyndet slik at den første utgaven snart er klar til de som bidrar.
  • Om du bestemmer deg nå, bidrar du til at både selve magasinet blir bedre og at redaksjonen får større ressurser i en periode der uavhengige medier er viktigere enn noensinne.

Klikk her og støtt oss!

Stjel artiklene våre

  • Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.
  • Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her!