Så kom det noen gjenkjennelige tiltak mot smittespredning til slutt, også i Storbritannia: Mandag ettermiddag varslet statsminister Boris Johnson at tiden nå er inne for at britene slutter å omgås hverandre fysisk, med mindre det er strengt nødvendig.

Samtidig blir familier oppfordret til å holde seg hjemme i 14 dager dersom noen i husstanden er syke. For nordmenn ligner dette gammelt nytt.

Mens regjeringen her hjemme har stengt skoler, forbudt arrangementer og sperret landegrensene, har Storbritannia sett omtrent slik ut:

Videoen ovenfor er fra en konsert i walisiske Cardiff lørdag kveld – på et tidspunkt der godt over 1000 mennesker hadde testet positivt for koronaviruset i Storbritannia.

Hva er det britiske myndigheter har holdt på med? Jo, de har snakket om «flokkimmunitet». Kanskje har budskapet kommet feil ut. Kanskje har de ikke faktisk ment at 60 prosent av landets innbyggere bare må bli syke.

Men britenes tilnærming til koronaepidemien har mildt sagt vært annerledes enn i Norge.

Derfor har de snakket om «flokkimmunitet»

Det var i en pressekonferanse forrige torsdag at det begynte å gå galt for Boris Johnson. Han snakket om hvordan «mange flere familier vil miste noen de elsker altfor tidlig». På dette tidspunktet hadde 12 britiske statsborgere allerede omkommet av viruset.

Siden begynte regjeringens rådgivere å forklare begrepet «flokkimmunitet». Det beskriver egentlig effekten av massevaksinering.

Når et stort flertall av befolkningen blir vaksinert og dermed utvikler immunitet mot en sykdom, demper dette risikoen for at personer uten immunitet blir smittet – for eksempel nyfødte eller personer som av ulike helseårsaker ikke kan få vaksine.

Per i dag finnes det ingen vaksine mot koronaviruset. Når begrepet «flokkimmunitet» benyttes om koronaepidemien, handler det derfor om at mennesker som har vært smittet eller syke, faktisk utvikler immunitet etterpå.

Slik kan epidemien teoretisk sett møtes ved at store deler av befolkningen blir smittet, utvikler immunitet og danner en kollektiv beskyttelse mot nye epidemier i framtida.

Det blir bare nødvendig å isolere personer med høy risiko for å bli alvorlig eller dødelig syke, for eksempel eldre. Og det var akkurat det Boris Johnson foreslo i pressekonferansen: At folk over 70 år burde være forsiktige og for eksempel ikke dra på cruise.

Flere bølger – også med koronasmitte?

«Flokkimmunitet»-tilnærmingen baserer seg på en forståelse av at epidemien vil gå i bølger, slik tidligere influensaepidemier har gjort. Det skjedde for eksempel med «spanskesyken» på begynnelsen av 1900-tallet. Den gang ble de aller fleste rammet i en massiv andrebølge:

Dødsfall under spanskesyken i Storbritannia.

Resonnementet er at jo flere som blir smittet og utvikler immunitet på et tidlig tidspunkt, jo bedre vil samfunnet være rustet mot smittespredning ved neste dønning.

Men er det så enkelt? Det finnes flere innvendinger – der de fleste handler om hva vitenskapsfolk per nå kan vite med sikkerhet om det nye koronaviruset COVID-19.

Er det sesongbasert på lik linje med «vanlige» influensavirus? Det er usikkert. Vil smittede personer på sikt utvikle immunitet? Antakelig ja, men hvor lenge vil immuniteten vare? Det er også usikkert.

Dette gjør de i Storbritannia akkurat nå

Oppdaterte tall fra myndighetene viser at 1543 personer per mandag morgen er bekreftet smittet av koronaviruset i Storbritannia, mens 55 er døde:

Likevel var det ikke før mandag ettermiddag at myndighetene kom med sine første anbefalinger om å redusere den generelle kontakten mellom innbyggerne – såkalt sosial distanseringDet ble ikke lagt ned noe forbud mot arrangementer over en viss størrelse. Og skolene holder åpent.

På fredag var regjeringens vitenskapsrådigver Patrick Vallance tydelig på at en lockdown ikke vil fungere. Et slikt inngripende tiltak vil bare hindre smittespredning i en periode, uttalte han. Og straks samfunnet går tilbake til normalen, vil viruset returnere. Resultatet kan bli en ny og verre epidemi-bølge.

Ifølge Vallance må målet derfor være å tillate at personer som bare vil utvikle en mild sykdom – forstått som unge, friske mennesker – faktisk blir smittet og deretter immune. Dette vil bidra til å beskytte alle, argumenterte rådgiveren.

Den amerikanske tankesmien Center for Global Development har allerede rukket å analysere britenes strategi. Vil den egentlig virke? Konklusjonen er dessverre lite tabloid: Det er vanskelig å si.

Få barn er rammet av covid-19

Et av britenes argumenter for å holde skolene åpne, er for eksempel at barn i liten grad er rammet av koronaviruset. Barn utgjør bare 0,9 prosent av de bekreftede smittetilfellene på verdensbasis. Det har ikke vært noen dødsfall blant barn under 10 år.

Både britiske og nederlandske forskere har fremholdt at skolestenging har liten effekt som smitteverntiltak. Datagrunnlaget er imidlertid begrenset.

Britiske myndigheter har også vist til atferdsvitenskap når de begrunner fraværet av strenge, inngripende tiltak: Innbyggerne blir fort lei dem – og derfor kan reglene bli ignorert dersom de innføres for tidlig (denne påstanden har for øvrig skapt furore i fagmiljøer).

Gitt alle usikkerhetsmomentene knyttet til covid-19-viruset, inkludert manglende empiri om hvilke strategier som faktisk er best for å håndtere det, resonnerer Center for Global Development slik: «Myndighetenes evne til å kommunisere og forklare hvordan de har kommet fram til sine avgjørelser, kan bli viktigere enn de begrensede og usikre bevisene som ligger bak».

Og kanskje var det nettopp her britene feilet.

Svensk epidemiolog: Flertallet må bli smittet

Men i Sverige finner idéen om «flokkimmunitet» gjenklang. Statsepidemiolog Anders Tegnell mener britene er på helt rett vei: Et flertall av innbyggerne bli smittet, mener han. Og det andre land driver med (for eksempel Norge), kan sammenlignes med å demme opp for en flom:

– Du kan holde igjen vannet inntil et visst nivå, men etter hvert får du en kjempestor flodbølge. Det er bedre å la det sakte sive igjennom. Da kan du holde kontrollen og unngå at den skader samfunnet ditt mer enn nødvendig.

Det mangler imidlertid ikke på vektige motstemmer. Verdens helseorganisasjon (WHO) er blant dem som har tatt til orde mot strategien. Det har også William Hanage, som er professor i evolusjon og epidemiologi ved amerikanske Harvard.

– Vi snakker om at vaksiner skaper flokkimmunitet, så hvorfor er dette annerledes? Fordi det ikke er en vaksine. Dette er en faktisk pandemi som vil gjøre svært mange syke. Noen av dem vil dø. Selv om dødeligheten sannsynligvis vil være lav, vil en liten andel av et stort antall fortsatt være et stort antall, skriver Hanage i The Guardian.

Han mener det er uforsvarlig at sårbare mennesker kan bli eksponert for viruset fordi framtida hypotetisk sett kan bli bedre.

Helseministeren: Ikke et mål eller en strategi

– Dødeligheten vil øke når kapasiteten i helsevesenet sprenges. Det kommer til å skje, til tross for antakelsen om at smitten blir begrenset til den delen befolkningen som står i liten fare for å dø. Ved toppen av utbruddet vil det være langt flere hjelpetrengende enn tilgjengelige sykehussenger. Og dette gjøres verre ved at alvorlig syke personer forblir syke i lang tid, skriver Hanage.

Men er «flokkimmunitet» et faktisk mål for britene?

I kjølvannet av den sterke kritikken fra flere hold gjennom helga – deriblant påstander om at Boris Johnson bedriver et sosialdarwinistisk eksperiment – virker regjeringen å ha kommet på andre tanker:

«Flokkimmunitet» er et «vitenskapelig konsept, ikke et mål eller en strategi. Vårt mål er å beskytte liv mot dette viruset. Vår strategi er å beskytte de mest sårbare og beskytte helsevesenet ved å forsinke, forske på og minske spredningen», uttalte helseminister Matt Hancock søndag.


Støtt Filters journalistikk

Rett på sak: Filter Nyheter lanserer månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig. Klikk her og støtt oss!

  • De økonomiske følgene av korona-krisen er denne uken i ferd med å bli en krise også for uavhengige medier, og vi i Filter Nyheter er i denne sammenhengen særlig utsatt – akkurat i det den presise journalistikken vi er kjent for er viktigere enn noen gang.
  • Som du sikkert vet, ønsker ikke Filter å ekskludere lesere gjennom dyre abonnementer. (I går bestemte vi oss til og med for å la andre medier publisere artiklene våre på sine flater). Vi har ingen form for pressestøtte fra staten å lene oss på, og vi er heldigvis ikke finansiert av «rike onkler» med en politisk agenda.
  • Heldigvis har vi et lag av de beste i bransjen som nå jobber alle våkne timer av døgnet for å satse –mer– på grundig journalistikk i stedet for å permittere ansatte eller klage over omstendighetene.
  • Den gode nyheten er at vi lenge før korona-utbruddet var i ferd med å planlegge et månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig, der vi skal samle et utvalg av nettartiklene våre sammen med noen overraskelser. Dette har vi framskyndet slik at den første utgaven snart er klar til de som bidrar.
  • Om du bestemmer deg nå, bidrar du til at både selve magasinet blir bedre og at redaksjonen får større ressurser i en periode der uavhengige medier er viktigere enn noensinne.

Klikk her og støtt oss!

Stjel artiklene våre

  • Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.
  • Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her!