Den perfekte «indre fiende»: Fra 10. januar kan de straffes som ekstremister – hva gjør LHBT-russere nå?

For ti år siden innførte Russland en lov som gjorde det umulig å fortelle mindreårige at man selv er homofil. Nå er «den internasjonale LHBT-bevegelsen» erklært ekstremistisk og forbudt i Russland. Foto: Marco Fieber, Berlin 2013 (CC 2.0)

– Russiske myndigheter må ha noe å gi til folket, nå som det aller meste går dårlig både økonomisk og på krigsfronten. De må selge inn noen seire som fjerner dem fra de reelle problemene de står ovenfor. Og denne kampen mot en-eller-annen indre fiende fungerer ganske bra. Russlands indre fiende nummer én, er LHBT-folk.

Det sier den russiske transkvinnen Jekaterina «Kate» Messorosh (41), som nå bor i St. Petersburg, til Filter Nyheter.

Jekaterina «Kate» Messorosh (41) vil bo i Russland, men har planene klare dersom hun må komme seg vekk raskt. Foto: Privat

Vil bli i Russland

Messorosh ønsker å bli boende i Russland, spesielt på grunn av familien. Dette til tross for at hun for tiden må forklare seg i retten som «organisator» for en transorganisasjon som er stemplet som en «utenlandsk agent» – i likhet med en rekke andre Putin-kritiske foreninger og enkeltpersoner

Men verre blir det: I høst ba justisdepartmentet høyesterett om å forby «den internasjonale LHBT-bevegelsen», ved å kategorisere dem som en «ekstremistisk organisasjon» på lik linje med IS og al-Qaida.

– Det høres ut som tullball, og det er juridisk tullball. Det finnes ingen slik organisasjon. Men nå vet ingen akkurat hva de kan forvente, sier Messorosh.

Forbudet ble godkjent 30. november, og vil formelt trå i kraft 10. januar.

Flere frykter at all aktivisme for LHBT-rettigheter vil bli å regne som forbudt.

Før høyesterettshøringen forsøkte en gruppe LHBT-aktivister bosatt utenfor Russland å utfordre det russiske rettsvesenet, ved å opprette en organisasjon under det samme navnet, «den internasjonale LHBT-bevegelsen». Forsøket mislyktes. Selv ikke foreningens advokat fikk lov til å komme inn til den fem timer lange høyesterettshøringen som foregikk bak lukkede dører. Bare beslutningen, ikke begrunnelsen i vedtaket, ble offentliggjort.

Konkret innebærer Russlands ekstremisme-lovgivning følgende:

  • Opptil 12 år i fengsel: For å «delta i» eller «finansiere» en ekstremistisk organisasjon.
  • 15 dager fengsel: Ved første overtredelse.
  • 4 års fengsel: Dersom overtredelsen gjentar seg.
  • Enkeltpersoner som kobles til en terrororganisasjon settes på en liste over ekstremister, noe som betyr at bankkontoen deres fryses. Vedkommende kan heller ikke stille til politiske valg, ifølge Human Rights Watch.

Vil ikke slette personlige innlegg – i motsetning til mange andre

Selv om kjennelsen ikke trår i kraft før i januar, utførte russisk politi store razziaer mot skeive nattklubber, barer og badstuer for menn i Moskva allerede helgen etter forbudet var godkjent.

Alle ble nødt til å vise fram passene sine, selv om det er lovlig å være skeiv.

Politiet begrunnet raidene som narkoaksjoner, men de fleste så det som en ny opptrapping for å slå ned på LHBT-miljøet. Tilsvarende razziaer ble gjennomført etter at loven mot «LHBT-propaganda» mot barn ble innført i 2013. 

Jekaterina Messorosh påpeker at det ikke nødvendigvis er det nye ekstremist-forbudet i seg selv som er det verste, men heller frykten og uforutsigbarheten den medfører for gjenværende LHBT-russere.

Hun tror langt flere skeive kommer til å trekke seg tilbake fra det offentlige rom:

– Folk fjerner LHBT-identiteten sin fra sosiale medier, og lager heller nye kontoer uten noen som helst informasjon, forteller 41-åringen.

Selv legger hun åpent ut innlegg på sine sosiale medier-profiler, blant annet om at hun deltok på Pride-paraden i Oslo i sommer, og hun ønsker ikke å slette postene.

Jekaterina Messorosh under Pride-markeringen i Oslo sommeren 2023, og hun ønsker at Filter Nyheter skal bruke bildet i artikkelen. Foto: Privat

Fryktatmosfære

Det nye forbudet vil bli en stor utfordring for alle som jobber i skeive organisasjoner, og som forsøker å nå ut for å hjelpe eller kommunisere med LHBT-miljøet, ifølge Messorosh.

Før forbudet er rettslig prøvd, skaper den usikkerhet av flere årsaker: 

  1. Russere vet ikke om forbudet vil ha tilbakevirkende kraft, altså om man kan straffes for noe som er postet i sosiale medier tidligere.
  2. Ingen vet hvilke symboler man kan straffes for å bruke, utover alt knyttet til Pride og med regnbuefarger.
  3. Hvor vil myndighetene sette lista for hvem de velger å etterforske? Messorosh mener myndighetene ikke kan «straffeforfølge alle», da det heller ikke vil gagne dem selv. 

– Det har oppstått en atmosfære av frykt for at hvem som helst kan være den neste, oppsummerer Messorosh dystert. 

Hun påpeker at måten Russland tidligere har straffet dissidenter på, øker usikkerheten. For det første gjelder det hvordan støttespillerne til Aleksej Navalnyj har blitt systematisk strafforfulgt, siden Navalnyj-stiftelsen også står på listen over ekstremistiske organisasjoner. Etter at Russland innførte lover mot å spre falsk informasjon eller å «diskreditere» den russiske hæren, har også kritikere av invasjonen blitt etterforsket i hopetall. Messorosh har blant annet hørt om en russer som ble straffeforfulgt kun for en kritisk bemerkning om Ukraina-invasjonen i et kommentarfelt, til tross var at mannen på ingen måte var blant de mest aktive antikrigsaktivistene.

– Vi vet aldri om en eller annen «liten» funksjonær vil forsøke å vinne poeng på saker som dette. 

Gradvis mer «politisk homofobi»

Det tydeligste skrittet mot det flere beskriver som «politisk homofobi» i nyere russisk historie kom med en føderal lov i 2013. Da gjorde Statsdumaen det ulovlig å snakke om alle former for homofili eller transseksualitet med barn under 18 år. Med dette var det forbudt for skeive i det hele tatt å fortelle mindreårige om legningen sin.

«LHBT-propaganda», som politikerne kalte det.

I fjor ble loven ytterligere forsterket, og det ble forbudt å formidle «LHBT-propaganda» til voksne – noe som i prinsippet gjorde tematikken ulovlig å snakke om i det hele tatt. 

Filmer om homofili, som den franske kritikerroste spillefilmen «Blå er den varmeste fargen», ble raskt «svartelistet» i 2013. Nylig forbød det russiske medietilsynet Roskomnadzor filmer som «Brokeback Mountain» og «Call me by your name», samt enkelte episoder fra tenåringsserien «The Sex Lives of College Girls», den britiske dramaserien «This is Going to Hurt» og HBO-serien «Euphoria». Også tegnefilmserien «My Little Pony» har fått 18-årsgrense, antageligvis fordi én av ponniene – Rainbow Dash – har regnbuefarget hale.

Etter fullskala-invasjonen har Russland tatt stadige reaksjonære steg, særlig innenfor temaer som LHBT-rettigheter, abort og «tradisjonelle familieverdier» – i betydningen av en familie bestående av mor, far og barn – ikke to likekjønnede foreldre.

Tidligere kunne transpersoner få kjønnsbekreftende behandling eller operasjoner, og de kunne endre juridisk kjønn, noe som ble forbudt tidligere i år.

Flere analytikere mener Russlands president Vladimir Putin bruker anti-LHBT-lovgivning i et forsøk på å skille seg fra andre land. I en tale i fjor beskrev presidenten det som at Vesten har adoptert «ganske merkelige, nymotens trender med et titalls kjønn og homofile parader»

– Laget for PR

Karén Shainyan er en av Russlands mest profilerte, åpent homofile personligheter. Journalisten og Youtube-aktivisten påpeker at den første propagandaloven trolig har hatt en langt større skremselseffekt enn antall domfellelser og siktelser. Han tror det samme gjelder det nye LHBT-forbudet. 

– Ideen bak dette forbudet og det forrige, er å gjøre folk bekymrede og redde. Å skremme dem. Jeg tror ikke myndighetene har planlagt hvordan de skal gjennomføre dette. Forbudet er laget for PR, for å presentere ideologien deres offentlig, sier han til Filter Nyheter fra Berlin.

– Dette er ikke en ideologi for noe, for eksempel for kommunisme. Det er heller mot noe: Mot fienden utenfor Russland, det såkalte Vesten. Det er en ideologisk krig mot «det onde», der den tydeligste markøren for de folkene er alle LHBT-rettighetene. 

En av Russlands mest profilerte åpent homofile personligheter, Karén Shainyan, synes LHBT-motstand i autoritære regimer nesten har begynt å bli en kjedelig trend over hele verden: – Men det som er ille med det, er at volden mot oss kommer til å øke. Foto: Privat

Forbudt å videredele episode om LHBT-oppdragelse

Shainyan tror svært få, kanskje bare et titalls personer, er dømt for å spre LHBT-propaganda. Selv har han kun opplevd at en episode han lagde på den populære Youtube-kanalen hans om LHBT-rettigheter, som handlet om LHBT-oppdragelse, ble forbudt å dele. (Episoden er fortsatt tilgjengelig på Youtube her).

Shainyan valgte å flykte til Tyskland etter fullskalainvasjonen 24. februar 2022, fordi han publiserte kritiske reportasjer og intervjuer om Ukraina-invasjonen. Dumaens nye lover om at det ikke var lov til å spre såkalt falsk informasjon eller å «diskreditere» den russiske hæren, gjorde at han, som mange andre uavhengige russiske journalister, måtte ta et valg om enten å holde seg taus eller forlate landet.

42-åringen valgte det siste, og like etter at han dro ble han erklært en «utenlandsk agent». Senere ble han siktet for «ekstremisme», og han har derfor en straffesak hengende over seg i hjemlandet. Enn så lenge vet verken han eller advokaten akkurat hva som er årsaken til denne siktelsen, utover at det trolig gjelder hans aktivisme for Navalnyj-kampanjen eller dekningen av LHBT-rettigheter eller Ukraina.

Hvordan blir det for skeive i Russland?

Det finnes ingen anslag over hvor mange skeive russere som fortsatt bor i Russland. Hvis man antar at ni prosent i en befolkning identifiserer seg med LHBTQ+, slik en undersøkelse fra USA, Europa og Asia omtalt i NBC News viser, betyr det at det vil gjelde langt over ti millioner russere.

Kanskje virker det mest rasjonelle for alle LHBT-folk å forlate Russland, men Káren Shainyan påpeker at mange russere ikke har muligheten til å dra. Han ser på seg selv som heldig som har fått opphold i EU.

– De fleste av oss kommer til å bli i Russland, men de blir mye mer sårbare, sier han.

Én av årsakene er at de fleste mangler pass til å reise utenlands. En annen grunn, påpeker Jekaterina Messorosh, er at hun ikke forventer at EU kan gi opphold til «flere titusener» skeive russere. Selv om rundt halvparten av hennes LHBT-venner og aktivist-kollegaer har emigrert, ser hun ikke dette som representativt for landet.

For et halvt år siden gjennomførte foreningen hennes en spørreundersøkelse i sosiale medier om hvor mange i det skeive miljøet som ønsket å forlate Russland, og hvor mange som faktisk kom til å dra.

Foreningen fant at 80 prosent ønsket å forlate landet, mens kun ti prosent hadde planer om å dra. 

– Det betyr at 20 prosent ønsker å bli igjen. Jeg forstår det. Det handler ikke om at Russland er verdens beste land. Russland er i en ordentlig trist situasjon, men dette er fortsatt landet mitt. Passet mitt tilhører dette jævla landet, sier hun.

– Alle kan kjøpe en billett og dra et sted, men etter at det har gått litt tid: Hvor skal du spise, hvor skal du bo? Det er mange som ikke har svar på disse spørsmålene, tilføyer hun.

– Er du redd for å bli straffeforfulgt for innleggene dine i sosiale medier? 

– Ja, helt klart. Men jeg håper ikke jeg er en av dem som blir mest lagt merke til. Jeg er helt klart åpen og har hatt flere intervjuer. Både med Dozjd-tv og andre medier som er erklært utenlandske agenter. Det er ikke noe jeg kan gjøre for å skjule dette.

Satser på at man blir advart på forhånd

Årsaken til at hun tør å bli, er at hun har forstått det som at russiske myndigheter indirekte gir et forvarsel ved å ringe venner og familie før de oppretter sak.

Dette ser hun som en taktikk for å få skeive ut av landet, heller enn at myndighetene skal bruke tid og ressurser på å opprette en straffesak. Basert på dette tror hun det vil være noe rundt 90–95 prosent sjanse for at dersom myndighetene oppretter en sak på henne, så vil hun bli advart i forkant. 

– Jeg vet at det er en risiko, og at det kan skje mot meg allerede i januar. Hvis det skjer, må jeg komme meg vekk på kort tid. Jeg er klar til å reise, men har bestemt meg for å vente på en slik advarsel. Jeg vil bli i Russland så lenge jeg kan, og håper jeg får nok tid til å dra. 

Jekaterina Messorosh skiftet kjønn flere år før det ble forbudt denne sommeren, men hun har ennå ikke endret sitt juridiske kjønn, noe som nå er ulovlig: – I passkontrollen har jeg fått dumme spørsmål om jeg «alltid kler meg som dette». Men jeg svarer bare at nei, at jeg har mange forskjellige klær, sier hun lattermildt. Foto: Privat

Tror transfolk vil unngå legehjelp

Káren Shainyan er bekymret for homofile og transpersoner som blir igjen i Russland, da han frykter de kan bli utsatt for enda mer vold enn tidligere, jo mer dehumaniserende retorikken fra politikerne blir. 

– Problemet er ikke forbudet, men den emosjonelle reaksjonen i samfunnet. En følelse av at dette er homofobisk. Resultatet ser vi ikke bare i retten, med kriminelle eller administrative saker, men på gatene. I småbyer. Når folk i fattige regioner hører eller ser på tv og overalt at den eneste grunnen til at de sliter er disse homsene, så fører det til trakassering. Det igjen fører til vold.

– Sosiologiske undersøkelser av dette etter den første (propaganda-)loven viser at det oppsto en bølge av homofobisk vold over hele landet. Etter krigen har ingen undersøkt dette, men jeg regner med det samme gjelder.

Han påpeker at forskning tilsier at det eneste som fører til mindre homofobi i samfunnet, er når LHBT-folk tør å «komme ut». Da kan de selv kjempe for sine egne rettigheter.

Jekaterina Messorosh er også redd for at transpersoner ikke lenger tør å oppsøke lege.

– Det kan stoppe folk fra å spørre om medisinsk hjelp, helt til bristepunktet. Det er hundre prosent sikkert at dette ikke gjør transfolk sunnere.


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.