20. februar i år skulle Allie Phillips, som ventet sitt barn nummer to, inn på rutinemessig ultralyd. Hun var snart i 19. uke og hadde gitt datteren navnet Miley Rose, da hun fikk skrekkbeskjeden:
– Legene fortalte meg at datteren min hadde en rekke fosteravvik, og at jo lenger jeg forble gravid, jo større risiko ville det være for min egen helse. Jeg har allerede en liten seksåring, og ville ikke sette mitt eget liv i fare, forteller Phillips i en videosamtale med Filter Nyheter fra Clarksville i Tennessee.
Hos en spesialist senere samme uke fikk foreldrene beskjed om at fosteret led av den alvorlige diagnosen HPE. Hjernen hadde ikke utviklet seg som den skulle, hjertet hadde kun to av fire hjertekamre, lungene fungerte ikke, det var misdannelser på både nyrer og blære og for lite fostervann. Til tross for at Phillips nærmet seg 20 ukers graviditet, var datteren på størrelse med et på 15 uker. Hun var ikke levedyktig.
Om det å fortsette svangerskapet ville få helsemessige konsekvenser for Phillips selv, var også uklart.
Ulovlig
Men i delstaten Phillips kommer fra, Tennessee, er abort ulovlig, også ved incest eller voldtekt. I en periode hadde delstaten et av USAs aller strengeste forbud, uten reelle unntak hvis morens liv sto i fare.
Det første forbudet, «Heartbeat Act», ble innført 28. juni 2022, bare fire dager etter at Roe v. Wade falt – høyesterettskjennelsen som i 50 år har sikret amerikanske kvinner føderal rett til abort.
USAs høyesterett, som nylig hadde fått et konservativt flertall, overkjørte abortretten med den nye beslutningen i saken Dobbs v. Jackson Women’s Health Organization. Fra nå av var det dermed opp til hver enkelt stat å avgjøre hvorvidt abort skulle være lovlig.
14 stater har allerede nå innført abortforbud nesten uten unntak. I flere andre stater er abortlovene fortsatt under utarbeidelse.
Loven «Heartbeat Act» gjorde abort ulovlig i Tennessee fra om lag sjette uke, fra man kunne høre embryoets hjerteslag – noe som er før mange kvinner vet at de er gravide.
Men 28. august kom den enda strengere loven «Human Life Protection Act» på plass, og abort ble ulovlig helt fra befruktning – uten unntak. Loven var en såkalt trigger-lov som ble vedtatt i 2019, for å tre i kraft så fort Roe v. Wade ikke lenger var gjeldende.
Selv om det fantes en formell juridisk mulighet for at legene kunne utføre abort hvis kvinnens liv sto i fare, det som heter «bekreftende forsvar» (affirmative defenses), var straffen så høy at legene kviet seg. Bevisbyrden lå på legene selv, og de risikerte 15 år i fengsel, høye bøter eller varig tap av legelisens om de vurderte «feil».
Phillips fikk beskjed om at hun hadde to muligheter: Enten å ta abort i en annen stat, eller å fortsette svangerskapet med fare for spontanabort, dødfødsel eller uvisse helsemessige konsekvenser for henne selv.
Om hun valgte abort i en annen stat, gjorde legene det klart at de ikke kunne hjelpe.
Debatt
På samme tid, i februar 2023, pågikk det en debatt blant politikerne i Tennessee, der flere republikanere erkjente at dagens lovtekst kunne utgjøre en fare for kvinners liv og helse.
En av arkitektene bak lovteksten, Will Brewer, som er juridisk rådgiver i den kristne lobbyforeningen Tennessee Right to Life, deltok på høringen 14. februar.
Der tok han til orde for at leger ikke burde ha et selvstendig ansvar for å bestemme om en kvinne skal kunne ta abort, selv når operasjonen er det tryggeste for hennes egen helse. Han mente legene heller burde sende kvinnene hjem i håp om at «det ordner seg». Senere skal den innflytelsesrike lobbyisten ha sagt at kvinner ikke bør få abort før de står overfor en akutt krise, som at de «blør ut».
Beslutningen
I Phillips’ tilfelle hadde debatten uansett lite å si. Etter å ha sittet oppe til sent på kveld med ektemannen hele helgen, og overveid alle alternativer for og i mot, falt de ned på at abort var det eneste rette.
Valget var basert på det faktum at hvis datteren i det hele tatt overlevde fram til fødsel, noe det kun var tre prosent sjanse for, ville hun mest sannsynlig dø kort tid etter. Ved å forbli gravid, var det også en fare for Phillips egen helsesituasjon, som allerede var skjør siden hun nylig hadde vært gjennom en fedmeoperasjon.
– Når jeg visste at Miley uansett kom til å dø, ga det ikke mening å spille russisk rulett med mitt eget liv også. Vi følte at vi måtte ta beslutningen raskt, forteller Phillips.
Å videreformidle valget til deres da fem år gamle datter Adalie, som allerede var ekstatisk over å skulle få en lillesøster og sang inntil morens mage hver kveld, var noe av det tøffeste. For å ha et fysisk minne tok Phillips ekstra 3D-ultralydbilder og lydopptak av Miley Roses’ hjerteslag. Lydopptaket ble lagt inn i en liten teddybjørn til Adalie.
– Vi fortalte henne at Miley var veldig syk. Så syk at hun ikke kom til å overleve utenfor mammas mage. Derfor har mamma og pappa bestemt seg for å gi slipp på henne, så hun ikke trengte å lide. Men å forklare en femåring om døden, for ikke å snakke om hvorfor babyer dør, er veldig tøft. Hun forstod det nok ikke helt. Men hun forsto at hun ikke kom til å få noen lillesøster og ble veldig opprørt, forteller Phillips.
– Datteren min gråter fortsatt på skolen etter alt som har skjedd. Dette har ikke bare traumatisert meg, det har traumatisert hele familien min.
Ikke et reelt unntak
Tross lobbyvirksomheten fra abortmotstanderne, endret Tennessee abortloven i april, slik at det med en «rimelig medisinsk beslutning» skulle være tillatt for leger å utføre abort ved fare for død eller for å hindre en såkalt irreversibel svekkelse av en større kroppsfunksjon hos moren.
Kun én republikansk kandidat, Bryan Terry, stemte i mot. Terry bekymret seg for om ordet «forebygge» kunne benyttes feilaktig i tilfeller der abort ikke var medisinsk nødvendig likevel. «Det er en rekke medisinske nødsituasjoner som kan oppstå under en graviditet, men de blir vanligvis aldri materialisert», sa han til den undersøkende avisa ProPublica.
Men at Tennessee nå har innført et teoretisk unntak dersom mors liv står i fare, i likhet med en rekke andre amerikanske stater med abortforbud, må ikke få folk til å tro at unntaket er reelt. Det fastslår foreningene som hjelper kvinner som har fått avslag på abort:
Julia Gobin i abortfondet Abortion Care Tennessee (ACT) sier legene fortsatt er redde for å utføre en abortoperasjon, av frykt for å bli straffeforfulgt. Foreningen støtter abortklinikker i andre delstater som tar i mot kvinner fra Tennessee. I fjor hjalp de 345 kvinner, og så langt i år har de bistått 219 kvinners abortoperasjon.
Jenice Fountain, i hjelpeorganisasjonen Yellowhammer Fund i den republikanske delstaten Alabama, mener også at det er direkte farlig å tro at unntakene i hennes delstat fungerer som angitt:
– Unntaket betyr ingenting. Når de ansatte på sykehuset er truet og frykter å bli straffet for å gi noen den hjelpen de trenger, så venter de til absolutt siste sekund. Selv når legen har bestemt at kvinnen trenger abort, må vedkommende få godkjennelse av en annen person på sykehuset. Jeg har snakket med flere fødselsleger og gynekologer som sier dette ikke fungerer, fordi andre ikke er villige til å utføre abort inntil pasientene er nærmest på dødsleiet, sier Fountain til Filter Nyheter på telefon fra Birmingham, Alabama.
– En nedkjølende effekt
I delstaten Oklahoma er antallet lovlige aborter redusert til null etter forbudet, til tross for at det finnes formelle unntak hvis morens liv står i fare. – Vedtektene i dette forbudet har hatt en bred og umiddelbar nedkjølende effekt, sier professor Janet Levit ved Universitetet i Tulsa om delstatens abortforbud.
Forskeren forteller at det gjeldende forbudet i Oklahoma ikke bare innebærer at det er ulovlig å utføre abort, men at den også inneholder en formulering om at det er ulovlig å «råde» noen til å ta det. Den vage formuleringen har sådd tvil både blant rådgivere som er i kontakt med ungdom, hjelpeorganisasjoner og også helt vanlige folk.
– De fleste forstår ikke helt hva det innebærer. Hva om du gir penger til noen for å ta en abort i en annen stat? Det åpner for alle disse gråsonene, noe som har resultert i at mange har blitt redde og overdrevent forsiktige, forståelig nok, sier Levit.
Saksøker uttalelse om aborthjelp
Oklahoma er langt fra den eneste delstaten der abortlovene skaper tvil og usikkerhet: I Texas finnes det i tillegg til abortforbudet en lov som tilsier at privatpersoner kan stevne personer som har gitt hjelp eller støtte til gravide etter sjette uke med å gjennomføre en abort – noe som har skapt stor frykt blant leger.
Den nevnte foreningen Yellowhammer Fund har stevnet Alabama og delstatens øverste representant for påtalemyndigheten Steve Marshall (attorney general). Dette fordi Marshall, like etter Dobbs-beslutningen, argumenterte for at det nå ville være ulovlig å hjelpe kvinner med å ta abort i andre stater.
Yellowhammer Fund, som støttet om lag 2000 kvinner årlig med å ta abort i andre stater allerede før Dobbs, satte derfor all slik bistand på pause, mens foreningen venter på en rettslig avklaring på om søksmålet kan tas videre. – Vi vil være sikre på at vi ikke risikerer å miste de andre tilbudene våre, forklarer Jenice Fountain.
Foreningen fronter blant annet informasjonskampanjer om hvordan kvinner på tryggest mulig måte kan ta abort med piller hjemme, og de gir juridiske råd til kvinner som frykter å bli straffeforfulgt for dette. Foreløpig har de gitt juridisk bistand til en kvinne som har havnet i en slik situasjon, og de forventer at det blir flere.
Ifølge Fountain er det en reell fare for at leger rapporterer inn kvinner som kommer til sykehus etter en abort, dersom legene anser det som sannsynlig at aborten var selvvalgt. Hun sier de ser en økning av denne typen «kriminalisering» av graviditet, særlig i Alabama, og at de jobber med å få bukt med problemet.
– Selv om det var en spontanabort, kan de (legene) mistenke at du forsøkte å gjennomføre den på egen hånd. Det er også en fare for at noen rapporterer deg inn dersom en kvinne drar til en annen stat for å forsøke å ta en abort.
Saksøker abortlovene
Men et enda større søksmål pågår for tiden i flere amerikanske delstater.
Phillips er nå en av tre pasienter og to leger i Tennessee som i et massesøksmål stevner delstaten for abortlovene. En pasient fra Oklahoma, samt fire pasienter og to leger fra Idaho er part i samme søksmål, reist av Center for Reproductive Rights (CFRR).
De tre delstatene følger etter et større søksmål i Texas med 13 pasienter og to leger.
Pasientene i søksmålene er alle kvinner som ønsket å få barn, men som i likhet med Phillips fikk beskjed om at fosteret deres ikke var levedyktig. Etter offentlige høringer har noen av dem forklart at det verste var å måtte gjennomgå deres livs verste traume om igjen.
CFRRs mål er å sikre at alle kvinner skal kunne få abort når det er risiko for egen helse, og at det skal klargjøres hvilke medisinske kriser man kan få unntak for.
Flere av kvinnene som fikk avslag, ble kort tid etter livstruende syke.
En av dem, hovedsaksøker i Texas Amanda Zurawski, ble diagnostisert med livmorhalvssvikt og fikk vite at fosteret ikke hadde noen sjanse til å overleve. Sykehuset nektet henne likevel abort og sendte henne hjem, tross risikoen, før hun bare tre dager senere ble rammet av en livstruende infeksjon og septisk sjokk. Hun spontanaborterte og ble lagt inn på intensivavdelingen i flere dager. Skadene hun fikk på livmoren og egglederne av blodforgiftningen, kan gjøre det vanskeligere å bli gravid senere.
Av de 21 kvinnene i søksmålene som ble nektet abort, valgte 14 å ta abort i en annen delstat – ofte en kronglete og usikker prosess. To av kvinnene var gravide med tvillinger, og ønsket abort av det ene fosteret etter å ha fått beskjed om at barnet ikke var levedyktig og kunne skade den andre tvillingen i magen. Begge dro til Colorado for å fjerne det syke fosteret.
Men flere av kvinnene hadde ikke mulighet til å reise til en annen stat av praktiske og økonomiske årsaker. En av dem, Nicole Blackmon, en svart kvinne fra Tennessee, beskrev de resterende månedene av svangerskapet som «fysisk og psykisk tortur». Hun fødte et dødt barn. Mens barnet til latinamerikanske Samantha Casiano fra Texas, som heller ikke hadde mulighet til å ta seg fri fra jobb i en uke, døde fire timer etter fødsel.
Casiano begynte med antidepressiva, og tok hjemmekontor de siste månedene av graviditeten for å unngå å måtte svare på spørsmål om hvor langt hun var kommet.
Loven ble midlertidig stanset – så opphevet
Laveste rettsinstans i Texas bestemte at delstatens abortforbud kunne være en fare for kvinners liv, og erklærte en midlertidig stans i praksisen til videre rettslige avklaringer. Men myndighetene i Texas anket beslutningen, slik at den midlertidige stansen ble opphevet. Saken skal opp i retten på nytt i slutten av november.
Til tross for at delstaten Tennessee, der Phillips kommer fra, har lagt til et unntak i loven, mener CFRR at slik loven nå er definert, ikke innebærer et «meningsfylt» unntak. Foreningen ber derfor retten om å klargjøre hva unntaket innebærer. Søksmålet har også som mål å få klarhet i om delstaten tillater abort ved alvorlige fosteravvik.
Phillips mener at politikerne i Tennessee fortsatt ikke klarer å «definere seg fram» til hva «fare for en kvinnes liv» egentlig innebærer, rett og slett fordi de ikke har noen medisinsk bakgrunn. Det får åpenbare konsekvenser, mener hun:
– Legene her er så redde for å krysse enhver form for grense, siden de risikerer å bli dømt. Lovene våre er veldig vage. I lovteksten er det ikke tydeliggjort hva de kan og ikke kan gjøre, noe som fører til at de ikke gjør noe som helst, mener Phillips.
Måtte finne abortklinikk selv
Allie Phillips var blant dem som bestemte seg for å reise til en annen delstat for å ta abort.
Til tross for at hun senere fikk vite at legene kunne ha hjulpet henne, i det minste med å foreslå egnede klinikker, fikk hun da beskjed om at hun måtte finne ut av det på egen hånd.
Mandagen etter begynte hun derfor, sammen med moren, å ringe rundt til abortklinikker som tilbød abort så sent som i 20. uke. De ringte klinikker i New York, Virginia, Illinois og Massachusetts, men fikk mange avslag. I Illinois hadde de ikke ledig time før om to uker, en annen klinikk i New York hadde ikke tid før i slutten av mars. Siden såpass mange av sørstatene har abortforbud, er det større press på de abortvennlige statene rundt.
– Alt virket så usikkert, og det var skummelt ikke å vite. Mange av klinikkene som tilbød abort i andre trimester var fullbooket i flere uker, om ikke måneder, sier Phillips.
Til slutt beskriver hun seg som «heldig» som fikk time allerede uka etter på en klinikk i New York – 1500 kilometer unna hjembyen Clarksville.
Phillips er ikke sint på legene i Tennessee, fordi hun forstår at de står i en presset situasjon, og hun synes det er synd at flere leger velger å flytte ut av delstaten: – De vil hjelpe, men kan ikke, av frykt for å ende opp i fengsel.
Folkefinansiert
Å ta abort i New York, en to-dagers prosedyre i 20. uke, ble ikke dekket av Phillips’ helseforsikring i Tennesse. Hun og ektemannen hadde heller ikke råd til å betale for operasjonen (1100 dollar), som i tillegg til fly (650 dollar), hotell og opphold i New York ville ha endt opp med å koste over 30 000 norske kroner. Når både Phillips og ektemannen også måtte ta en uke fri fra jobb, ville det blitt en for stor finansiell byrde for dem, forklarer hun.
Men siden Phillips hadde en Tiktok-konto med mer enn 200 000 følgere, da hun de siste årene hadde lagt ut videoer om hvordan hun jobbet for å gå ned i vekt og om fedmeoperasjonen, samt videoer om politikk, ble løsningen å be følgerne sine om økonomisk hjelp. Videoen gikk viralt, og innsamlingsmålet ble nådd samme kveld.
– Hadde det ikke vært for at jeg allerede hadde en plattform – og at jeg valgte å dele historien min offentlig – ville jeg ikke fått donasjoner til GoFundMe. Vi ville ikke hatt råd til det på egen hånd, sier Phillips.
Rammer skjevt
Statistikk viser at abortforbudene har gått hardest utover fattige kvinner, særlig kvinner i svarte og latinamerikanske miljøer. Tenåringer, innvandrere og kvinner som har forsørgeransvar for barn eller eldre, er også blant dem som rammes mest.
– Det er det abortforbud gjør: Det straffer de fattige – minoritetene. Kvinner med penger kan reise ut av staten, og det får ikke konsekvenser for dem i det hele tatt. Politikere som betaler for at elskerne deres skal få abort, det påvirker ikke dem heller. I stedet påvirker det fattige kvinner, svarte og latinamerikanske. Det hele koker egentlig ned til at det er de lavtstående familiene som betaler prisen, sier Allie Phillips.
Fattige familier og minoriteter får allerede langt dårligere helsehjelp, både generelt og blant gravide. I delstaten Mississippi er det fire ganger så stor sjanse for at en svart kvinne dør av komplikasjoner knyttet til svangerskapet, enn hvite kvinner, ifølge delstatens helsedepartementet. Dette er litt høyere enn, men ligner på situasjonen i, andre delstater.
– De blir forsømt og får ikke den samme kvaliteten som de skulle ha gjort. Ikke bare i Tennessee, men i hele landet er det veldig begrenset hva de kan få, og nå er det enda verre. Det er et stort problem, sier Phillips.
Hjertet hadde stoppet
Phillips plasserte femåringen sin hos foreldrene i Nashville, da hun reiste til New York med ektemannen for å avslutte svangerskapet.
Men da hun kom til klinikken 7. mars, en uke og tre dager etter siste legetime i Tennessee, viste en ny ultralyd at hjertet allerede hadde sluttet å slå. Legene kunne ikke slå fast den eksakte datoen, utover at døden inntraff mens Phillips forberedte seg til å reise til New York.
For å unngå infeksjoner, blodpropp eller blodforgiftning, fikk hun umiddelbart en hasteabort, til tross for at operasjonen egentlig var satt opp til dagen etter.
Phillips og ektemannen har snakket om å prøve å bli gravid på ny, men så langt holder de tilbake.
– Vi er livredde for om dette kan skje på nytt. At jeg må gjennom den samme prosessen en gang til. Ingen av oss vil det, vi burde heller ikke måtte det.
«Hvordan forklarer du datteren din at du dreper lillesøsteren hennes?»
Ifølge Julia Gobin i ACT, har abortmotstandere som tidligere demonstrerte utenfor klinikker i Tennessee nå begynt å reise til stater der abort er lovlig. – Det er et stort problem, fordi det gjør at abort bare blir enda vanskeligere og mer utilgjengelig, sier hun til Filter Nyheter.
For noen år siden måtte ACT legge om finansieringsmodellen fra å bistå enkeltkvinner som trengte hjelp til abort i andre stater, til kun å bistå abortklinikker som tar imot kvinner fra Tennessee. En av årsakene var av personvernmessige årsaker, da noen tidligere hadde hacket systemene deres og levert ut personsensitiv informasjon til abortmotstandere. Aktivistene oppsøkte kvinnene som søkte hjelp hjemme og trakasserte dem, sier Gobin:
– De begynte å følge etter dem hjem, brøt seg inn i husene deres og sendte drapstrusler på e-post. Det var temmelig fiendtlig.
At Phillips delte opplevelsen offentlig, gjorde også at hun fikk en haug med tilbakemeldinger. Hun understreker at de aller fleste meldingene var støttende, men at det også var mye hets:
– Noen mente jeg burde ombestemme meg. At jeg burde føde henne, holde henne og vise henne at hun er elsket. Mens andre sa at jeg drepte datteren min, at jeg var hjernevasket av «den liberale agendaen» og ble lurt til å ta abort. En av kommentarene som kommer til å være fastbrent i meg resten av livet, var noen som skrev: «Hvordan forklarer du datteren din at du dreper lillesøsteren hennes?».
Falske «abort»-klinikker
En av utfordringene det nå advares mot blant hjelpeorganisasjoner, er klinikker – ofte kristne – som forsøker å overtale usikre kvinner til å beholde barnet. I Tennessee har de ikke lov til å markedsføre seg direkte som «abortklinikker», men de reklamerer for at de vil hjelpe gravide med å ta den vanskelige beslutningen.
– I realiteten prøver de å gjøre folk skamfulle nok folk til at de beholder et barn de ikke ønsker. Det er flere hundre av disse i hele Tennessee, sier Gobin i ACT oppgitt.
Dette er også et stort problem i Alabama, der «klinikkene» fronter seg selv som krisesentre og som et sted der gravide kan få objektiv informasjon, ifølge Jenice Fountain i Yellowhammer Fund:
– Problemet med disse krisesentrene i Birmingham er at de presenterer seg som et sted som hjelper deg med å ta et valg. Når du ringer, og sier at du ønsker mer informasjon om abort, sier de ikke at de ikke støtter abort. De planlegger heller en time, så sent som mulig, slik at du ikke rekker å ta abort etterpå. Det er en veldig fæl praksis. Og folk gir mer støtte til disse sentrene enn abortvennlige organisasjoner, sier hun.
Ifølge Phillips handler ikke abortmotstanden i Tennessee så mye om kristendom i seg selv, som den gjør av ekstremistiske såkalte kristne krefter, hovedsakelig evangeliske miljøer med stor innflytelse i Det republikanske partiet.
Når man bor i «bibelbeltet», som henne, blir man førstehåndsvitne til denne forskjellen, forklarer Phillips. Flere av de mer moderate kristne hun kjenner sier de ikke ville tatt abort selv, men at de støtter andre kvinners rett til det.
– Og jeg tenkte nok også dette, men så skjedde det som skjedde med meg, og jeg måtte ta et valg. Det er enkelt å si at du er «Pro Life» (motstander av abort red.anm.), inntil du står overfor et fosteravvik som setter ditt eget liv i fare. Man kan ikke en gang si at det er enten deg eller babyen, fordi hvis du dør, vil babyen dø uansett.
Phillips påpeker at Tennessee er en av statene i USA med flest tenåringsgraviditeter. Hun mener soleklart at det henger sammen med statens restriksjoner på å formidle kunnskapsbasert informasjon om sex til ungdom.
– De tror ikke på seksualopplysning her. Kampanjene deres handler bare om å ikke ha sex. Det var alt jeg lærte da jeg vokste opp – bare ikke ha sex. Det var ingen oppfordringer til å bruke prevensjon.
– Ikke informasjon, bare moral?
– Ja, det er derfor halvparten av elevene på videregående ble gravide.
Går inn i politikken
Etter en periode med lobbyvirksomhet uten store resultater, der Phillips snakket med blant andre republikanske politikere om å innføre «Mileys lov» for retten til abort i kritiske tilfeller, har hun nå bestemt seg for å ta saken i egne hender.
Selv om de fleste sier hun er gal som forsøker å få en fot innenfor i det de fleste beskriver som et giftig og mannsdominert politikermiljø, ser Phillips fram til utfordringen. I regionen hun stiller til valg for Demokratene, Distrikt 75 i Tennessee, sto den republikanske kandidaten i 2022 helt uten motkandidater, og det samme gjorde representanten før ham, forteller hun.
– Det er åpenbart ingen som forsøker. Men jeg har min historie, og forhåpentligvis er det nok til å få en fot inn. Hvis ikke har jeg i det minste tatt opp kampen og sørget for at folk skal få et alternativ under valget, sier Phillips til Filter Nyheter.
Målet hennes er å endre abortloven, slik at leger eller pasienter skal slippe å stilles overfor umulige valg. Om noen blir gravide med vilje, ved et uhell eller mot sin egen vilje, mener hun at alle skal kunne velge fritt hva som skal skje med kroppen deres.
– Vi, som kvinner, bør kunne velge når vi vil stifte en familie. Abort hjelper oss med å velge når vi er klare. Altfor mange, bare ved å bo i Amerika, sliter med å betale regninger for å beholde strømmen eller å ha mat på bordet. Å bringe et barn inn i denne verdenen er ikke mulig for alle. Å bli tvunget gjennom det der, for ikke å nevne regningen du får etter sykehusbesøk og selve fødselen, er ikke alltid gjennomførbart.
– Graviditet er aldri enkelt. Å tvinge noen til å gjennomføre det, er inhumant.
[sc name=»donasjons-hale»]
