Ingen nødhjelp-løsning for Gaza – tautrekkingen fortsetter

Rishi Sunak møter Benjamin Netanyahu under Gaza-krigen 2023. Foto: Simon Walker / No 10 Downing Street

I dag fortsatte den internasjonale tautrekkingen, blant annet under Midtøsten-besøket til Storbritannias statsminister, om de store mengdene nødhjelp som står virkningsløs og venter på egyptisk side av grensen til Gaza. (Israel nekter hjelpesendinger fra israelsk side). Egypt sa seg i går kveld villig til å åpne sin grensepassering og slippe inn – i første omgang – 20 lastebiler. Israel tillater, på Joe Bidens anmodning, en «begrenset forsendelse» så lenge den ikke kommer militante grupper til gode (Israel nevner ikke drivstoff, som det er et prekært behov for). 

På sykehusene der det fortsatt er drift i det krigsherjede området er det prekær mangel på medisinsk utstyr og medisiner som følge av Israels bombing og blokade. Allerede før krigen var Gazas 2,3 millioner innbyggere avhengig av rundt 100 lastebiler daglig med humanitær hjelp, ifølge FN, og behovet forårsaket av krigshandlingene kommer altså på toppen av dette.

De Hamas-kontrollerte helsemyndighetene i Gaza oppgir i ettermiddag at 3785 mennesker så langt har blitt drept i israelske angrep – hvorav 1524 barn og 1000 kvinner – og at 12493 er skadd. Myndighetene gir ikke tilleggsopplysninger om dødssifrene som kan ettergås og det er ikke mulig å verifisere noen av tallene uavhengig.

Uavhengige analyser av eksplosjonen på parkeringsplassen utenfor et sykehus i Gaza på tirsdag gir fortsatt ikke grunnlag for å konkludere om hvem som sto bak, og dødstallet er uklart. Åstedet bærer ikke preg av noe luftangrep ment å skade bygninger og samsvarer blant annet med den langt mindre sprengkraften i raketter som skytes fra Gaza, men Israel har ikke lagt fram etterprøvbar dokumentasjon som beviser påstanden om en feilskyting fra Islamsk hellig krig eller som utelukker israelsk involvering. 


AMERIKANSK DISSIDENT:  En høyt respektert byråkrat i det amerikanske utenriksdepartementet sa i dag opp sin stilling i protest mot USAs forsendelser av våpen til Israel som brukes i angrep der sivile i Gaza blir rammet i stor grad. «Israels respons sammen med den amerikanske støtten både til responsen og status quo i okkupasjonen, vil bare lede til mer og dypere lidelse både for det israelske og det palestinske folk. Jeg frykter vi gjentar de samme feilene vi har gjort de siste tiårene, og jeg avslår å være del av det lenger», skriver Josh Paul i sitt oppsigelsesbrev. Paul var i elleve år en av lederne i seksjonen som forvalter amerikansk våpenbistand.

I kveld holder president Joe Biden tale der han ber Kongressen godkjenne en pakke på 100 milliarder dollar i våpenforsendelser til Ukraina, Israel og Taiwan.


SAKSØKER ABORTLOVENE I USA: – Når jeg visste at Miley uansett kom til å dø, ga det ikke mening å spille russisk rulett med mitt eget liv også, forteller Allie Phillips til Filter Nyheter om da hun trosset abortforbudet i Tennessee. Phillips er blant 21 kvinner som saksøker delstaten sin. Etter at høyesterettskjennelsen Roe v. Wade falt for snart halvannet år siden, har 14 delstater innført abortforbud nesten helt uten reelle unntak. 

Phillips, som ventet sitt barn nummer to, fikk vite at fosteret hennes ikke var levedyktig, da verken hjernen, hjertet, lungene eller nyrene hadde utviklet seg som de skulle – i tillegg kunne det å fortsette svangerskapet få uante helsemessige konsekvenser for henne selv. Legene sa likevel at dersom hun ville ta abort, måtte hun finne en klinikk utenfor Tennessee, uten deres hjelp. Les mer om hvordan det gikk med Phillips, de andre saksøkerne i Texas, Idaho og Oklahoma, samt om hvordan de drakoniske abortforbudene har påvirket de republikanske delstatene i Filters ferske reportasje her



Oktoberutgaven av Filtermagasinet er i trykken! Blant sakene i dette nummeret finner du:

  • Høyreekstremisten Hans Jørgen Lysglimt Johansens parti Alliansen har siden 2017 fått om lag 1,5 millioner kroner i partistøtte. Nå er det full stopp: Partilovnemnda slår fast at partiet ikke oppfyller minstekravene.
  • En skoletur i 2014 der norske elever marsjerte med russiske soldater og etterretningsoffiserer i Den røde armés fotspor reiser spørsmål om hva de felles krigsminnemarkeringene i Nord-Norge etter andre verdenskrig egentlig har vært. Og har Kreml misbrukt dem til å bygge oppunder egen historiefortelling?
  • Samme dag som Russland gikk til fullskalakrig mot Ukraina signerte hele det russiske pønkbandet Pornofilmi et åpent brev der de plasserte ansvaret for krigen på Putin. Vi møtte dem på turné i Oslo (og ja, de er mye bedre enn bandnavnet sitt). 

…og mye mer.

Dette magasinet går i trykken denne uka og sendes ut i starten av neste. Du må dermed kjappe deg litt og tegne et abonnement nå hvis vi skal rekke å få deg på adresselista i tide. Klikk her for å tegne et abonnement og få oktobernummeret av Filter Nyheter i posten.


META, TIKTOK OG X UNDER LUPEN: EU-kommisjonen svinger pisken over sosiale medier-giganter etter at store mengder falsk informasjon og propaganda-innhold har blitt spredt via selskapenes plattformer i kjølvannet av Hamas’ terrorangrep på Israel 7. oktober og Israels påfølgende krig mot Hamas. Torsdag sendte kommisjonen en formell begjæring til Mark Zuckerbergs selskaper Meta (selskapet bak Facebook og Instagram) og TikTok, der selskapene gis en ukes frist til 25. oktober på å svare på hvilke tiltak de har iverksatt for å hindre spredningen av desinformasjon og ulovlig innhold, herunder spredningen av voldelig og terrorinnhold og hatytringer. Elon Musks X, tidligere Twitter, fikk tilsendt en tilsvarende forespørsel 12. oktober med svarfrist i går.

Begjæringene er et innledende steg i det som kan bli en formell etterforskning av plattformene for å ikke følge EUs regelverk på området. EU innførte i oktober i fjor en ny lov om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA), som stiller strengere krav til at selskapene modererer innholdet som spres på plattformene. Selskapene risikerer bøter på opptil 6 prosent av deres årlige globale inntekter hvis EU finner at de har brutt regelverket. I 2022 utgjorde Metas globale inntekter 116 milliarder dollar, rundt 1 290 milliarder norske kroner.


STRØMMEN FRAMOVER: Strømprisen i Norge kommer til å falle! 

…i årene 2030-40, men fram til da vil den til være høy. Det er dessverre budskapet i den langsiktige kraftmarkedsanalysen til Norges vassdrags- og energidirektorat, som ble offentliggjort i dag. Høye gasspriser, dyrere CO2-utslippskvoter og en svakere norsk kraftbalanse ligger til grunn for at direktoratet forbereder nordmenn på at den billige strømmen ikke kommer tilbake med det første. Målt i 2022-kroner tror NVE at strømmen i snitt vil koste rundt 80 øre/kWh i 2030. Først når (hvis?) Europa og Norge deretter får bygget ut store mengder solkraft, vindkraft og havvind, kan vi regne med at det blir billigere igjen.


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.