Fram til mandag 11. januar har det blitt satt nær 21 000 vaksinedoser i Norge. Debatten om vaksineavtaler, prioriteringsliste og distribusjonsstrategi går for fullt i alle kanaler, og det kommer ny kunnskap og nye perspektiver til på ukentlig, for ikke å si daglig, basis. Skal vaksinerte få særrettigheter? Og hva betyr vaksinene for når vi kan leve oss normalt igjen? Dette er spørsmålene som debatten sirkler rundt, og de har få fasitsvar - noen vil forhåpentligvis komme etter hvert. Her har vi samlet det vi vet om hva vaksinene betyr for livene våre de neste ukene og månedene. Forhåpentligvis vil det gjøre det lettere å sortere i den konstante vaksine-informasjonsflommen.

1) Vaksinens effekt i praksis

Når vaksineprodusentene oppgir vaksinenes effektivitet, rapporterer de et snitt av de testede, på tvers av alder, etnisitet og så videre. At en vaksine er «95 prosent effektiv», betyr ikke at den er det på alle. Det varierer mellom testpersonene. Moderna-vaksinen har vist seg mindre effektiv på personer over 65, sammenliknet med yngre mennesker. Den er heldigvis høy i uansett tilfelle, rent vaksine-historisk sett. 86 prosent effektivitet blant eldre ble påvist i studien, mot 95 prosent hos yngre. Det siste blir omtalt som eksepsjonelt bra. Det gjenstår imidlertid å finne ut hvordan vaksinen vil oppføre seg i virkeligheten, i og med at de prioriterte gruppene også er i risikosonen på grunn av underliggende sykdommer som i mange tilfeller påvirker immunforsvaret sterkt. Distribusjons- og oppbevaringsforholdene for vaksinen kan ha noe å si. Siden det i det virkelige liv vil være vanskelig å sørge for et like kontrollert miljø som var mulig under testingen, kan dette også påvirke effektiviteten. En frykt blant fagfolkene er at viruset skal mutere til en variant  som blir resistent mot vaksiner. Slike endringer kan skje når som helst, ifølge Line Vold ved Folkeh...