Til tross for at Venstre har vært en iherdig motstander av forslaget, jobber også den blågrønne regjeringen for å gi Etterretningstjenesten direktetilgang til kablene som de fleste nordmenns internettaktivitet passerer gjennom.

«Regjeringen vil på selvstendig grunnlag utrede og etablere en form for digitalt forsvar av landets grenser utelukkende for utenlandsetterretningsformål, som både øker vår beskyttelseevne mot trusler mot rikets sikkerhet og som ivaretar sentrale menneskerettigheter og personvernforpliktelser. Venstre tar forbehold om mulig dissens i regjering når denne saken kommer til behandling», heter det i plattformen som Trine Skei Grande (V), Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) presenterte etter Jeløya-forhandlingene.

Dermed tyder lite på at Venstres inntreden i regjeringen vil hindre et lovforslag om det svært kontroversielle overvåkningssystemet (se lenger ned i artikkelen), som er ventet senest 2019. I opposisjonen er det så langt bare SV som har signalisert motstand mot det myndighetene kaller «Digitalt grenseforsvar» (DGF).

– Viktig sak for Venstre

Vi spurte den nyutnevnte statssekretæren Sveinung Rotevatn (V) i Justis- og beredskapsdepartementet om hva formuleringen i regjeringserklæringen egentlig betyr.

– Det betyr at regjeringen vil jobbe med saken og at Venstre er med på arbeidet. Det er selvfølgelig et mål at vi blir enige. Men det er altså varslet en mulig dissens, fordi vi har diskutert det ganske mye allerede, ser at det blir vanskelig og vil være ærlige på det. Hvis vi ikke blir enige er vi ikke forpliktet til å stemme for det som blir fremmet, sier han til Filter Nyheter.

For et snaut år siden påpekte Rotevatn overfor VG at forslaget fra det såkalte Lysne II-utvalget innebar «direkte overvåkning av de fleste norske borgere» på «blant annet Facebook og Snapchat». Forslaget «vil være et enormt inngrep i personvernet, og det er sannsynlig at dette bryter med Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen», sa han den gang.

– Hva mener du i dag om direkte kabeltilgang for E-tjenesten?

– Vårt prinsipielle utgangspunkt har vært og er fortsatt at masselagring av informasjon om alle nordmenn uten mistankegrunnlag er noe vi er svært skeptiske til. Så erkjenner også vi at Norge må kunne beskytte seg mot digitale angrep og at det er en viktig oppgave for Forsvaret. Vi er åpne for å få på plass ordninger som kan beskytte Norge og viktige institusjoner mot slike angrep, men er langt mer bekymret om det blir en generell masseovervåkning.

– Hvor viktig er saken for Venstre?

– Dette er selvfølgelig en viktig sak for Venstre. Spørsmål om personvern og borgernes frihet og sikkerhet går i kjernen av det et liberalt parti engasjerer seg i.

– Men hvilke hovedtrekk i Lysne II-utredningen er uakseptable for Venstre?

– Jeg skal ikke sette noen absolutter før vi har begynt arbeidet. Personlig mener jeg at utgangspunktet om å plukke opp all informasjon uten noe mistankegrunnlag, er for lite målrettet. Det må gjøres en betydelig jobb om det skal la seg forsvare og hvis det skal være innenfor EUs regler og menneskerettighetene. Man må bruke harpun og ikke snurpenot – altså ikke innføre generell masseovervåkning.

– Kan det komme en modell for direktetilgang til de fiberoptiske kablene som Venstre kan stille seg bak?

– Jeg vil ikke utelukke at det finnes løsninger med tilstrekkelig domstolskontroll og vanntette skott som unngår at man havner i en uakseptabel situasjon.

– Men hele poenget for E-tjenesten er vel å ha direkte tilgang?

– Det er uhyre problematisk, det er vårt utgangspunkt. Det er en grunn til at det er varslet en dissens i plattformen, men vi har altså ikke utelukket at det finnes en måte å komme seg rundt problemstillingene på.

– Hvilken betydning vil det ha å ta dissens i denne sammenhengen? Blir ikke det bare en symbolsk markering?

– Vi får ta det når det kommer. Det vil være et ganske kraftig signal, som vil bli lagt merke til på Stortinget også, mener Rotevatn.

«Pest eller kolera»

Etterretningstjenesten har lenge ønsket å få tilgang til de fiberoptiske kablene som passerer Norges grenser. Slik forklarte etterretningssjef Morten Haga Lunde det gjeldende forslaget i et intervju med Filter Nyheter i februar i fjor:

– Ja, dette er et valg mellom pest og kolera. Hadde vi kunnet unngå det – hadde det ikke vært behov for det – så hadde vi heller ikke bedt om det, sa Haga Lunde den gang.

Debatten om «Digitalt grenseforsvar» handler om hvorvidt E-tjenesten kontinuerlig skal kunne samle inn data fra din og min internettbruk  og lagre det så lenge som halvannet år, for å ha en høystakk å lete i når de skal avsløre cyberangrep fra utlandet og terrorister som kontakter personer i Norge.

«Det finnes svært mange tjenester på internett, derfor trengs et bredt datagrunnlag», skriver E-tjenesten, som kaller DGF en «hjemmebanefordel», der «Norge er sent ute sammenlignet med mange andre stater».

Kritikerne mener at allerede begrepet «grenseforsvar» er en tilsnikelse. Modellen omfatter mye mer enn tiltak mot cyberangrep, og de fleste i Norge med en smarttelefon eller pc krysser grensepostene ubevisst, mange ganger om dagen, gjennom helt ordinær nettbruk. Såkalte metadata (som kan gi svært mye informasjon om den enkelte) vil bli lagret uavhengig av hvilken del av dem E-tjenesten får tillatelse til å søke aktivt i.

Sagt på en litt annen måte: E-tjenesten har ikke lov til å overvåke norske borgere i Norge, men DGF vil i praksis bety at informasjon om hundretusenvis av både nordmenn og utlendinger vil ligge lagret hos Forsvaret.

Så skal algoritmer, rettskjennelser og tilsyn i teorien sile ut «helnorsk» kommunikasjon og avgrense hva E-tjenestens analytikere faktisk får opp på skjermen. Men masseinnhentningen av opplysninger om vilkårlige nordmenn  vil da være et faktum, selv om formålet er utenlandsetterretning og alle analytikerne følger reglene.

Dette er hovedårsaken til at en rekke av Norges fremste jurister, teknologer og personvernforkjempere advarer politikerne kraftig mot å akseptere Digitalt grenseforsvar-konseptet.

«Vi mener tiltaket krysser en prinsipiell linje som ikke bør krysses, nemlig at hemmelige tjenester besitter enorme mengder informasjon om egne borgeres kommunikasjon, løsrevet fra mistanke eller individuelle sikkerhetsbekymringer»skrev Datatilsynet i sitt høringssvar til utredningen fra Lysne II-utvalget i fjor.

Tilsynet påpeker at «opplysningene vil i stor grad være private, og dataene sier mye om oss, våre tanker, våre relasjoner, våre liv»; og mener tiltaket vil ramme «individets frihet til å tilegne seg informasjon, knytte vennskap og være et sosialt menneske i en stadig mer internettbasert verden».

Etterretningssjefen sa i fjor at alternativet til direktetilgangen, er at Norges militære utenlandsetterretning må basere seg mer på overvåkningen til allierte land som snoker i trafikken til og fra Norge.

– Jeg er også norsk borger i dette landet og opptatt av å få være i fred som person, og mener personvern og menneskerettighetene er viktig. Dette må diskuteres nøye og godt politisk, så må politikerne våre på Stortinget ta lederskapet og lederansvaret i saken, uansett hva de velger. Ok, det å si ja har en risiko i seg og hvis de sier nei har det en annen risiko i seg. Jeg lever fint med at det ansvaret ligger i Stortinget. Jeg lever fint uten DGF, det betyr bare at jeg må gå enda mer ut og be samarbeidende partnere om å få denne informasjonen. Så kan man reflektere litt over om det er bedre at andre samler inn informasjonen enn at en norsk etterretningstjeneste gjør det under demokratisk kontroll. Det er essensielt i denne diskusjonen, sa Haga Lunde til Filter Nyheter.