Irlands historiske folkeavstemning endte fredag med et massivt flertall for å avvikle lovformuleringen som  gjorde forbud mot abort til en del av grunnloven. Det åttende grunnlovstillegget, om å gi et ufødt barn lik rett til liv som kvinnen, ble innført etter en folkeavstemning i 1983 og gjorde at abortforbudet som i praksis har vært gjeldende i det katolske landet siden 1861, ble skjermet fra reform.

66,4 prosent (over 1,4 millioner innbyggere) stemte for en avvikling – et flertall på to tredjedeler. Ja-siden vant i samtlige valgdistrikt bortsett fra ett, det nordlige Donegal, der nei-kampanjen fikk 51,9 prosent av stemmene. Til og med i valgdistriktet Roscommon-Galway, som var det eneste med flertall mot å tillate homofilt ekteskap under en folkeavstemning i 2015, fikk ja-siden 57,2 prosent oppslutning.

Med grunnlovstillegget borte kan parlamentet bestemme fortsettelsen med vanlig flertall, og det er ventet at at Irland raskt vil gå fra å ha en av verdens strengeste abortlovgivninger – til å tillate selvbestemt abort de første 12 ukene av svangerskapet (og fra 12 til 24 uker ved fare for mors helse) .

Her er tre sentrale momenter som kan bidra til å forklare irenes «ja»:

1. Enkeltsaker har rystet opinionen

Da det åttende grunnlovstillegget – som i praksis har gjort abort forbudt i nesten alle tilfeller – ble vedtatt så sent som i 1983, var det et ledd i abortmotstanderes forsøk på å hindre at liberale idéer fra store deler av Europa og USA fikk fotfeste i Irland. For konservative irer var grunnlovstillegget et ekstra vern mot retten til selvbestemt abort.

Men under ti år senere – i 1992 – ble ytterligere to grunnlovstillegg vedtatt etter folkeavstemninger: Det 13. grunnlovstillegget tillater at irske kvinner reiser til å utlandet for å ta abort, mens det 14. tillater offentlig informasjon om muligheten for abort i utlandet. Liberaliseringen fortsatte i 2013, da loven ble endret gjennom «Protection of Life During Pregnancy Act», som tillot leger å utføre abort i tilfeller der det var fare for mors liv.

Både grunnlovstilleggene i 1992 og lovendringen i 2013 kom i kjølvannet av helt konkrete saker som skapte stor politisk debatt i Irland:

  • Den såkalte «Case X» handlet om en 14 år gammel jente som ble gravid etter å ha blitt voldtatt og seksuelt misbrukt over en periode på to år av en familievenn, men der irske myndigheter nektet henne å dra til England for å ta abort.
  • 31 år gamle Savita Halappanavar, som i 2012 døde på et sykehus i Galway da legene nektet å gripe inn i det som uansett ville ende i spontanabort, har også i oppkjøringen til helgens folkeavstemning vært et sentralt tema.
  • I 2013 ga også FNs menneskerettighetskomité Amanda Mellet medhold i at irske myndigheter hadde påført henne traumer og stress da hun ble tvunget til å reise til England for å ta abort, noe irske myndigheter senere aksepterte å betale henne erstatning for.

2. Kvinnesynet har endret seg

Irland har helt siden løsrivelsen fra Storbritannia i 1922 vært et relativt konservativt samfunn, tett knyttet til den katolske kirken og med en grunnlov der kvinnens arbeid i hjemmet fortsatt er spesifikt nevnt:

«In particular, the State recognises that by her life within the home, woman gives to the State a support without which the common good cannot be achieved», heter det i artikkel 41, som omhandler familien.

Renhet, moral og det å være hjemmeværende har vært sentrale dyder for en respektabel, irsk kvinne, påpeker for eksempel kjønnsforsker Mary McAuliffe ved University College i Dublin overfor New York Times. Dette tradisjonelle kvinnesynet kan kanskje bidra til å forklare hvorfor enkelte irer kunne være liberale nok til å støtte innføringen av likekjønnede ekteskap i 2015, men likevel valgte å stemme nei i helgens folkeavstemning.

Den politiske forandringen begynte imidlertid allerede på 70-tallet, da forbudet mot prevensjon og en lov som hindret gifte kvinner fra å jobbe i offentlig sektor ble opphevet. På samme tid ble en likelønnsreform vedtatt, noe som i sum har ført til langt flere kvinner i arbeid de siste årene.

3. Den katolske kirken har «mistet sin moralske autoritet»

Rundt 78 prosent av irene er medlemmer av den katolske kirken, som tradisjonelt har vært en viktig maktfaktor i det irske samfunnet (selv om enkelte hevder at kirkens makt har vært noe overdrevet).

Kirkens innflytelse krymper stadig, i hvert fall hvis man skal tro flere kirkeledere etter helgens folkeavstemning. Erkebiskopen i Dublin, Diarmuid Martin, uttalte lørdag at kirken nå blir møtt med likegyldighet og at den bare har en marginal rolle i å forme den irske kulturen.

En lederartikkel i The Observer peker på at noe av årsaken til dette er de siste årenes mange skandaler, blant annet knyttet til seksuelt misbruk av barn og forholdene for «falne kvinner» i de såkalte Magdalena-vaskeriene, der historiene om overgrep og misbruk var svært mange. Oran Doyle, jusekspert ved Trinity College i Dublin, viser også til dette og mener at «den katolske kirken har mistet sin moralske autoritet over det store flertallet av irske borgere».

Lederen for den katolske kirken i Irland, erkebiskop Eamon Martin, uttrykte i helga sin skuffelse over abort-avstemningen i en serie Twitter-meldinger, men også i intervjuer med irske medier. Til radiostasjonen RTE Radio One, uttalte han at Irland nå virker å være «på randen av å innføre et liberalt abort-regime».

– Det er nye tider og kulturen forandrer seg, men dette er ikke noe som kommer ut av det blå. Over mange år har vi sett en bevegelse bort fra våre religiøse praksiser i menighetene og et lavere nivå av deltakelse. Abort-avstemningen bekrefter at vi nå befinner oss på et nytt sted, fortsatte Martin.