Anti-demokratisk valgkamp i USA: Her er sju av de drøyeste Trump-favorittene

8. november er det kongressvalg i USA. Foreløpig tyder meningsmålingene på at Republikanerne tar over kontrollen over Representantenes hus, mens usikkerheten er stor om hvem som vinner flertallet i Senatet. Samtidig pågår valg til viktige posisjoner ute i delstatene som kan få stor betydning for hvor demokratiske framtidige valg vil bli.

Mer enn halvparten av Republikanerne som har stilt til valg i år fremmer det oppdiktede narrativet om at valget 2020 var «stjålet». Amerikanske medier kaller disse politikerne «valgfornektere».

De hevder altså at Demokratene jukset med stemmetellingen og at Joe Biden ikke er USAs rettmessige president. Dette til tross for at en rekke domstoler har slått fast at det ikke finnes noen dokumentasjon på organisert valgfusk.

Donald Trump er ventet å stille som presidentkandidat på ny i 2024, men han har ennå ikke lansert kandidaturet. Så lenge eks-presidenten fortsatt er partiets viktigste frontfigur, har mange av kandidatene i mellomvalget som strategi å bli offentlig omfavnet av Trump.

– Trumps makt er helt avhengig av hans evne til å støtte opp om sine kandidater. Når hans kandidater taper, mister han makt, sier USA-ekspert Jennifer Leigh Bailey ved NTNU på telefon til Filter Nyheter.

I tillegg til de 435 setene i Representantenes hus, er 35 senatorer til valg i år. Det samme er 36 guvernører og en rekke lokale stillinger.

I USA stemmer de to dominerende politiske partiene fram sine kandidater til kongressvalget og lokale posisjoner i primærvalg.

En kartlegging av Washington Post viser at mer enn 80 prosent av Trump-støttede utfordrere vant over sine motkandidater i primærvalget.

Her er en oversikt over et knippe av Trumps favoritter som er videre til valget i november:

1. Arizona-kandidatene: «Stop the fraud»

Hvem: Tidligere nyhetsanker Kari Lake stiller som guvernørkandidat og Mark Finchem som viseguvernør («Secretary of State») i Arizona.

Sjanse for seier: Foreløpige målinger tyder på at begge republikanerne kan vinne, men marginene er små og mye kan endre seg i valgkampinnspurten.

Politiske kampsaker: Begge vil endre valgsystemet i Arizona og hevder valget 2020 var stjålet. I tillegg er de iherdige abortmotstandere og forkjempere for liberale våpenlover.

Før Arizonas republikanske primærvalg «advarte» Kari Lake om at valget sto i fare for å bli stjålet. Unntatt, selvfølgelig, hvis hun selv vant.

– Vi kommer ikke til å godta enda et stjålet valg, sa det tidligere Fox News-tv-ankeret foran et jublende publikum i Phoenix.

Seierstalen holdt hun allerede 4. august, før Arizona-resultatet var ferdig talt opp.

Under pressekonferansen påsto Lake igjen at hun satt på beviser for valgfusk i 2020-valget. Samtidig nektet hun å dele innholdet med det hun kaller «fake news»-mediene.

I november er Lake i duell med Katie Hobbs (D).

Mot slutten av karrieren som nyhetsanker på tv-kanalen KSAZ-TV i Phoenix ble Kari Lake anklaget for å spre feilinformasjon fra egne kontoer i sosiale medier. De siste årene har hun vært en av delstatens mest lojale trumpister.

Selv har hun beskrevet overgangen fra nyhetsmedier til politikken som at hun gikk fra en «korrupt» verden til en annen.

Den 52 år gamle tobarnsmoren har gjentatte ganger uttalt at hun ikke anerkjenner Joe Biden som USAs reelle president. Hun har forklart at dersom hun hadde vært guvernør i 2020, ville hun ikke ha godkjent valgresultatet for Arizonas del. (Biden vant delstaten med 0,3 prosentpoeng margin – drøyt 10 000 stemmer).

Partifellen hennes Mark Finchem – som nå prøver å bli viseguvernør – har gått så langt som å si at han kommer til å underkjenne Arizonas valgresultat fra 2020, dersom han får makta til det.

Finchem har ved flere anledninger omfavnet den voldsfremmende konspirasjonsteorien QAnon. Tidligere uttrykte han også støtte til den høyreekstremistiske militsgruppa Oath Keepers, der mange av lederne i dag er tiltalt som nøkkelpersoner i kongressangrepet i 2021.

Følgerne av den fiktive varsleren «Q» er overbeviste om at Trump kjemper mot en hemmelig «maktelite» som former det de kaller «den dype stat».

Da voldelige Trump-tilhengere gikk til angrep på politiet og stormet Kongressen 6. januar 2021, tvitret Finchem:

«Det er dette som skjer når folket føler at de har blitt ignorert, og Kongressen nekter å erkjenne utbredt svindel».

Nå nekter han for noen som helst involvering denne dagen, og foreløpig er han ikke siktet i etterforskningen.

Bildebevis viser likevel at Finchem befant seg langt nærmere opptøyene enn hva han selv har forklart.

Så sent som i september i år deltok Finchem på en pengeinnsamling i California der arrangørene frontet QAnon. Disse arrangørene hevder også at det var amerikanske myndigheter som egentlig sto bak terrorangrepet i USA 11. september 2001 – en konspirasjonsteori uten rot i virkeligheten.

Et av Lakes tydeligste valgløfter er å endre valglovene i Arizona. Som en forlengelse av påstandene om valgfusk i 2020 har hun og Finchem blant annet krevd at digitale stemmemaskiner avvikles.

(Selv republikanske tjenestepersoner har beskrevet hvordan håndtelling av papirstemmer i alle delstatens mange nivåer av valg umulig kunne overholdt lovbestemte frister).

I USA er guvernøren ansvarlig for å bestemme valgloven i sin respektive delstat, mens de som har rollen som «Secretary of State» er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av valgene. Denne personen kan i utgangspunktet underkjenne valget hvis vedkommende mener resultatet er uriktig.

Ifølge USA-ekspert Jennifer Leigh Bailey vil det være «ekstremt farlig» for demokratiet hvis mange nok av disse Trump-kandidatene vinner i mellomvalget og får innflytelse på neste presidentvalg.

– Spørsmålet er hvem som skal ha kontroll over valgsystemet i 2024. De vil begrense tilgangen til lokalene, for å gjøre det vanskeligere å stemme for dem som støtter Demokratene, sier hun.

Blant annet kan dette bety at innbyggerne som ellers ville ha forhåndsstemt blir avkrevd oppmøte i valglokalet. Ifølge Bailey er dette et typisk republikansk ståsted.

– Hvis de overtar som guvernører eller rollen som «Secretary of State», er det de som vil styre administrasjonen og de som administrerer valgresultatene. Vi var heldige i 2020 fordi det ikke var så stort søkelys på dem. Men folk lærte, og har begynt å sikte mot embetsstillinger.

2. Doug Mastriano

Hvem: Doug Mastriano er republikanernes kandidat til guvernørvalget i Pennsylvania. Han sitter i dag i delstatssenatet.

Sjanse for å vinne i mellomvalget: Mastriano ligger mer en ti prosentpoeng bak på målingene og har i skrivende stund bare fire prosent sjanse til å vinne, ifølge FiveThirtyEight. Opprinnelig forsøkte flere republikanere å finne en annen kandidat til primærvalget, i frykt for Mastrianos lave vinnersjanser i november.

Politiske kampsaker: Vil gjøre abort ulovlig uten unntak og underkjenne presidentvalget 2020. Tar også til orde for sterkere grensekontroll mot Mexico. I april 2020 appellerte han foran en folkemengde med tusenvis av mennesker om at koronatiltakene måtte fjernes umiddelbart.

Doug Mastriano (58) har uttalt at dersom han blir valgt som guvernør, kan han «korrigere alle valg, valglogger og alt».

Videre at han da vil «underkjenne alle [stemme]maskinene i delstaten med et pennestrøk».

14. mai i år ga Trump offentlig sin støtte til Mastrianos kandidatur. Trumps begrunnelse var blant annet at 58-åringen var en sentral skikkelse i kampen om å underkjenne valgresultatet. Ifølge eks-presidenten finnes det ingen i Pennsylvania som har «gjort mer eller kjempet hardere for valgets integritet».

Trump mener det ikke finnes noen andre som vil styrke kampen mot voldelig kriminalitet og ulovlige grensepasseringer i like stor grad som Mastriano.

Når det gjelder abortsaken skryter Trump av at guvernørkandidaten vil «beskytte livet».

Mastriano har gjentatte ganger brukt Facebook-veggen sin til å sammenligne abort med Holocaust.

I 2019 delte han en tegning der en nazist og Josef Stalin bøyer seg underdanig for drapstallet som Roe v. Wade blir tillagt. (Høyesterettskjennelsen som ga rett til selvbestemt abort).

«Så trist…», kommenterte Mastriano.

I sommer uttalte han at det ikke er de gravides egne kropp abort handler om, fordi DNA-et tilhører «en annen».

• LES OGSÅ: 7 pågående etterforskninger mot Trump

Pennsylvania-kandidaten er beskyldt for å ha brukt valgkamppenger til å sette opp busser som fraktet deltagere i kongress-stormingen til Washington D.C. før stormingen av Kongressen. På bakgrunn av dette er han stevnet av utvalget i Representantenes som gransker angrepet 6. januar.

Så sent som i april avdekket Right Wing Watch at Mastriano var blant hovedtalerne på en QAnon-støttet konferanse ved navn «Patriots Arise».

Åpningsvideoen av konferansen var fullspekket av kjente konspirasjonsteorier. Videoskaperne framstilte seg selv som sentrum for de godes kamp mot det onde både når det gjaldt abort og den såkalte «klimaendringsagendaen». Samtidig ble «mainstream-media» omtalt som folkets fiende.

Videoen fremmet påstander om alt fra at 11. september-terrorangrepet var en «falsk flagg»-operasjon, til at koronaviruset var en plan laget av «den dype staten».

Selv fortalte Mastriano at han kom til å vinne neste valg fordi «Gud ønsket det».

3. Kjendiskirurgen Dr. Oz

Hvem: Mehmet Oz er republikanernes kandidat fra Pennsylvania til Senatet.

Sjanse for å vinne i mellomvalget: Oz har tatt innpå i oktober men ligger ennå rundt seks prosent bak motkandidaten på snittet av målinger.

Politiske kampsaker: Mehmet Oz har forklart at han stiller til valg som følge av en dyp frustrasjon over myndighetens håndtering av koronapandemien.

Pennsylvanias republikanske senatorkandidat Mehmet Oz (62), bedre kjent som «Dr. Oz», er Trumps mann samtidig som han har tatt en slags avstand til de mest ytterliggående partifellene.

Oz har uttalt at han ville godkjent valgresultatet av Biden, men ikke riksrettssaken mot Trump etterpå.

Ifølge Politico har han likevel sådd tvil om valgresultatet ved å si at vi «ikke kan komme over» valget 2020.

Dr. Oz utmerket seg i ung alder som et stort medisinsk talent og hjertekirurg. I perioder kunne han utføre rundt 250 operasjoner årlig samtidig som han underviste og opptrådte på tv.

Populariteten hans førte til at han fikk rollen som helseekspert på Oprah Winfreys talkshow. Oprah dedikerte en hel episode til personer som takket kirurgen for å ha reddet livene deres.

Etter suksessen hos Oprah fikk kjendislegen sitt eget talkshow. «The Dr. Oz Show» ble en braksuksess med sesonger på opptil 170 episoder der han ga allmenne helseråd. Programmet holdt seg på lufta i hele 13 år.

Under valgkampen 2016 kom Trump til studio da han skulle offentliggjøre presidentkandidatens helseopplysninger. Etterpå sa Trump at kvinner ble «dratt mot Dr. Oz på grunn av hans råd og veiledning».

9. april i år viste igjen Trump sin fulle støtte til Oz ved å si at kjendislegen alltid har «levd med dem gjennom skjermen, og at Oz er «populær, respektert og smart».

I starten av tv-karrieren formidlet «Dr. Oz» relativt ukontroversielle helseråd. Flere av tipsene handlet om å gå ned i vekt.

Men etterhvert utviklet showet seg til å bli en arena for høyst tvilsomme medisinske påstander om blant annet alternativ medisin. Enkelte av de udokumenterte rådene hans har vist seg å ha skadelige helseeffekter, ifølge flere medisinske eksperter.

Washington Post har vist fram hvordan Oz promoterte et urteprodukt (HCG) for vekttap som ifølge amerikanske myndigheter kan forårsake leverskade.

Oz’ anbefalinger om å kjøpe bestemte kosttilskudd for å forebygge kreft har også vært tynt belagte.

Andre tips for å gå ned i vekt var kokosnøttolje eller at kvinner skulle ta hormoner de vanligvis produserer mens de er gravide. Samtidig skulle de spise kun 500 kalorier daglig.

For kvinner som ville unngå rynker reklamerte han for en type bjørnebærekstrakt som ikke har noen dokumentert effekt.

Siden «The Dr. Oz Show» hadde mange millioner seere, skjøt salget i været for ethvert produkt som kjendislegen stilte seg bak.

I 2014 analyserte en gruppe kanadiske forskere 80 av produktene han anbefalte på showet. Forskerne fant «troverdig eller delvis troverdige» medisinske bevis på kun 33 prosent av produktene. Selv har Oz – ironisk nok– kritisert hvordan studien ble gjort.

Koronaviruset ble også et hyppig nevnt tema på tv-showet hans og på hans mange opptredener på Fox News. Blant annet anbefalte han malariamedisin for å kurere sykdommen, til tross for at dette senere har blitt slått ned som en kur mot covid-19 i flere studier.

4. Marjorie Taylor Greene

Hvem: Kongressrepresentant Marjorie Taylor Greene fra Georgia forsvarer sin plass i Representantenes hus.

Sjanse for å vinne mellomvalget: Demokratene har i praksis ingen sjanse i dette valgdistriktet. Etter at Greene enkelt vant Republikanernes primærvalg er hun nær garantert å fortsette som kongressrepresentant.

Politiske kampsaker: Ble rikspolitiker med rasistiske, antisemittiske og muslimfiendtlige utspill, konspirasjonsteorier og stempling av andre politikere som landsforrædere. Fremmer liberale våpenlover og strenge abortlover. Under pandemien kjempet hun for å fjerne koronarestriksjonene. Hun bruker slagord som at hun skal «redde Amerika» og «stoppe sosialismen».

En annen som har markert seg som en «kritiker» av myndighetenes pandemihåndtering, er koronafornekteren og våpenentusiasten Marjorie Taylor Greene.

I en periode denne våren ble hun blokkert på Twitter for å spre feilinformasjon om koronaviruset.

Filter Nyheter har tidligere skrevet om Greenes forkjærlighet for QAnon-ideologien.

Blant annet brukte hun emneknagger som «The Great Awakening» og spilte inn videoer der hun snakket om hvordan Trump var den rette til å håndtere den «pedofile eliten» som styrer verden i det skjulte.

Da Greene først stilte som politisk kandidat, kalte president Trump henne for en «fremtidig politisk stjerne».

Etter at Greene tiltrådte setet i Representantenes hus etter 2020-valget tok det bare noen uker før hun ble fratatt komitéverv på grunn av tidligere forherligelse av politisk vold mot politikere hos Demokratene og støtten til den voldsfremmende Qanon-bevegelsen.

Oppstyr ble det også da hun skrek «kylling» til kongressrepresentant Alexandria Ocasio-Cortez (D).

Deretter anklaget hun Ocasio-Cortez for å støtte «terrorister», delvis basert på Ocasio-Cortez’ støtte til Black Lives Matter-bevegelsen.

Seansen førte til at Nancy Pelosi (D), speaker i Representantenes hus, tok til orde for at Kongressen måte være et «trygt, sivilisert sted for alle medlemmer og ansatte».

Så sent som i oktober fikk Greene kritikk for å fremme rasistisk tankegods, da hun på talerstolen under et Trump-arrangement uttalte at «Joe Bidens fem millioner ulovlige innvandrere står på randen til å erstatte deg, erstatte jobbene deres, erstatte barna deres i skolen og erstatte kulturen deres».

Etter at Russland i vinter gikk til fullskala krig i Ukraina har det i USA vært tverrpolitisk støtte bak milliardbevilgninger for å støtte ukrainerne med militært utstyr. I april var imidlertid Greene blant ti republikanere i Representantenes hus som stemte imot å styrke Ukrainas forsvarskapasitet.

«Dette er DERES hardt opparbeidede skattepenger som blir brukt av DINE myndigheter i USA av politikere DU valgte for å tjene DINE interesser», kommenterte Greene på Twitter.

• LES OGSÅ: 7 kandidater: Dette er Qanon-følgerne som håper på et sete i Kongressen
• LES OGSÅ: Qanon-følgere, selverklærte islamofober og våpengale: Slik gikk det med koko-kandidatene

5. Matt Gaetz: «The Trumpiest Congressman»

Hvem: Kongressrepresentant Matt Gaetz fra Florida forsvarer plassen i Representantenes hus.

Sjanse for å vinne: Kommer mest sannsynlig til å sitte en periode til.

Politiske kampsaker: Matt Gaetz er ifølge hans egen hjemmeside en «utrettelig» støttespiller for den tidligere Trump-administrasjonen, og han fortsetter å støtte eks-presidenten.

Like etter den blodige stormingen av Kongressen 6. januar 2021 stemte 35 republikanere imot å godkjenne valgresultatet av Joe Biden.

Én av dem var Matt Gaetz – en erkekonservativ Florida-representant som følger Trumps spilleregler til punkt og prikke.

Han har fått kallenavn som «The Trumpiest Congressman», noe han selv opplyser at han er svært stolt av.

Gaetz støtter helhjertet opp om løgnen om at valget 2020 var stjålet og har iherdig forsvart Trump under begge riksrettssakene.

I Trumps presidentperiode hadde de to hyppig kontakt. I flere av telefonsamtalene deres, dokumentert i HBO-dokumentaren «The Swamp», skrøt Trump gjentatte ganger av Gaetz’ stå-på-vilje og – ikke minst – utseende.

40-åringen har markert seg som en av de mer teatralske politikerne i Representantenes hus. I starten av pandemien, da forsamlingen skulle diskutere tiltak for å takle det ukjente viruset, møtte han opp med en svær gassmaske.

Demokratene så på det som at han gjorde narr av et virus som allerede hadde begynt å drepe mange amerikanere.

Det amerikanske justisdepartementet har etterforsket Gaetz for påstander knyttet til seksuell omgang med en 17-åring og sexkjøp av kvinner som kan ha krysset delstatsgrenser. (Det sistnevnte rammes av menneskehandel-lovgivning med potensial for høy straff). Nylig har imidlertid påtalemyndigheten signalisert at saken kan bli henlagt.

Selv nekter Gaetz for alle anklagene. I likhet med forbildet Trump bruker han begrepet «ren heksejakt».

6. Harriet Hageman

Hvem: Harriet Hageman fra Wyoming stiller til Representantenes hus.

Sjanse for å vinne mellomvalget: Det er nesten helt sikkert at Hageman vil vinne dette setet.

Politiske kampsaker: Strengere grensekontroll og å «fullføre» muren mot Mexico som Trump startet på.

På et folkemøte i starten av august tok Wyomings Harriet Hageman (59) til orde for at valget var «rigget» for å hindre Trumps gjenvalg.

«Det hele var en parodi», sa hun foran et jublende publikum.

Det var Hageman som i partiets primærvalg slo ut sittende representant i Representantens hus, Liz Cheney.

Liz Cheney leder utvalget i Representantenes hus som gransker hva som skjedde før og under stormingen av Kongressen 6. januar. I stor grad fokuserer utvalget på Trumps rolle, da Cheney er soleklar på at dette ikke er noe den avgåtte presidenten kan gå fri fra.

Etter tapet i primærvalget uttalte Cheney at hun kunne ha beholdt plassen i Representantenes hus, men at det ville ha betydd at hun måtte ha løyet om valget. I stedet skal Cheney opprette en egen gruppe hvis hovedmål er å sørge for at Trump aldri kommer tilbake på Det ovale kontor.

«Liz Cheney kunne ha valgt å bruke sin siste tid i Kongressen for å kjempe for å beskytte Wyoming fra Bidens radikale agenda. I stedet kjemper hun for å få Demokratene valgt over hele landet. Jeg er skuffet, men ikke sjokkert», skrev Harriet Hageman på Twitter den 27. september.

Ifølge Hageman vant hun ikke selv fordi hun støtter Trump, men fordi hun «vil det beste» for Wyoming.

I en podkast har Hageman uttalt at hun «ikke er så opptatt» av å sende penger eller våpen til Ukraina. Dette fordi hun ikke «vet hva slags myndigheter» midlene da går til.

Hageman ønsker i stedet å bruke denne typen midler på en sterkere grensekontroll i USA.

«Belønnet» for å være ekstreme

Trumps mange rettslige forsøk på styrke påstanden om at valgresultatet var juks, har blitt slått ned ett etter ett av mangel på dokumentasjon.

Fortsatt sier over halvparten av de republikanske velgerne, 6 av 10, at de tror Joe Biden ble president på grunn av valgfusk.

51 prosent av republikanske velgere sier de liker politiske ledere som sier at Trump er den egentlige vinneren, ifølge Pew Research Centre.

– Jeg tror det er mange i Kongressen som sier det de tror velgerne vil høre. Mange av dem liker ikke Trump, men de snakker ikke ut. De vil ikke ta avstand fra ham i offentligheten, sier Bailey ved NTNU.

De Trump-støttede kandidatene og valgkonspirasjonen har særlig fått stor oppslutning i de tre vippestatene der Trump bare såvidt tapte i 2020 – Arizona, Georgia og Michigan.

– For meg er Arizona farlig, fordi det er flere mer ekstremistiske personligheter der. Da tenker jeg også på de lavere nivåene, sier Bailey.

Hun mener de republikanske kandidatene «belønnes» for å fronte ekstreme holdninger.

– Nå som vi nærmer oss valget, overrasker det meg ikke at mange tar den linja. Ingen blir sanksjonert for å være ekstrem lenger, Trump selv har aldri blitt straffet for dette.

Samtidig forklarer hun at også Demokratene fokuserer på Republikanernes mest ekstreme kandidater, i valgdistriktene der de tror det kan skremme bort ellers republikanske velgere.

• Alle fotomontasjer: Thomas Karlsen.
• Foto: Gage Skidmore (CC 2.0), Mark Finchem valgkampfoto, World Economic Forum (CC 2.0), Matt Gaetz valgkampfoto, Gage Skidmore (CC 2.0), University of Wyoming Extension (CC 3.0), Doug Mastriano valgkampfoto.

[sc name=»donasjons-hale»]