«Det er de små tingene de tar deg for», pleide forretningsmannen Donald Trump å si til medarbeiderne sine.
76-åringen har kommet seg helskinnet gjennom blant annet to riksrettssaker og sikkerhetstjenestenes granskninger av Russlands rolle i presidentvalgseieren i 2016. Nå har finansdirektøren i Trump Organization tilstått skattesvindel, men nekter å vitne mot sin tidligere sjef.
Heller ikke løgnene om valgfusk og agiteringen før det blodige kongressangrepet, ser ut til å kunne ødelegge eks-presidentens politiske eller forretningsmessige virke.
Men akkurat nå pågår det sju etterforskninger eller granskninger på ulike nivå mot den tidligere presidenten.
Her er oversikten over sakene USAs 45. president selv beskriver som en «politisk heksejakt»:
1. Sivil etterforskning av oppkonstruerte eiendomspriser
Hvem: Regjeringsadvokaten i New York.
Hva: Svindel ved å oppgi feilaktige eiendomspriser.
Mot: Trump Organization.
Siden 2019 har delstaten New York etterforsket Trumps familiebedrift, Trump Organization. Dette er en sivil prosess som er adskilt fra straffesaken på Manhattan. (Se nedenfor).
Spørsmålet er om selskapet bevisst manipulerte eiendomspriser på hoteller, golfbaner og annen kommersiell eiendom med mål om å tilegne seg gunstige lån og skattefordeler.
En toppleder i Trump-konsernet har tidligere innrømmet at de overdrev verdien av den 2700 kvadratmeter store toppleiligheten i Trump Tower med «mer eller mindre» 2 milliarder norske kroner.
Påtalemyndigheten i New York forsøker nå å finne ut om alle de oppkonstruerte eiendomsprisene følger et systematisk mønster av bedrageri.
New Yorks attorney general Letitia James – i denne sammenhengen i funksjonen som regjeringsadvokat – leder etterforskningen med sikte på et sivilt søksmål. Tidligere i år anførte hun at praksisen til Trumps familiebedrift var «uredelig eller villedende», men at hun måtte få forklaring fra flere i selskapet for å avgjøre hvem som sto ansvarlig.
Hva er status nå?
Sønnen Eric Trump ble innkalt til avhør i oktober 2021. Da benyttet 38-åringen seg av det femte grunnlovstillegget – vernet mot selvinkriminering – mer enn 500 ganger. Det vil si at han lot være å svare på samtlige spørsmål i løpet av det seks timers lange intervjuet.
Det femte grunnlovstillegget gir alle amerikanere rett til å ikke måtte bidra til sin egen domfellelse i sivile etterforskninger. Også Trump Organizations tidligere finansdirektør, Allen Weisselberg, benyttet seg av denne retten hundrevis av ganger under sitt vitnemål.
Tidligere i august ble både sønnen Donald Trump Jr. (44) og datteren Ivanka Trump (40) avhørt.
Selv forsøkte Donald Trump i flere måneder å unngå å bli innkalt til avhør, men han måtte til slutt møte opp den 10. august. «Mitt fantastiske selskap, og jeg selv, blir angrepet fra alle kanter. Dette er en bananrepublikk!», skrev Trump på Truth Social-profilen sin før avhøret.
I likhet med sønnen Eric nektet eks-presidenten å svare på alle spørsmål han fikk under ed, og Trump skal ha påberopt selvinkrimineringsvernet hele 400 ganger i løpet av en flere timer lang intervjurunde.
Da Hillary Clinton i sin tid ble etterforsket for å ha brukt sin private e-postadresse til å sende sensitivt innhold, brukte også hun det femte grunnlovstillegget. Den gang gjorde Donald Trump narr av henne i flere taler.
Til stor applaus fra tilhengerne spurte Trump: «Hvis du er uskyldig, hvorfor skal du bruke det femte grunnlovstillegget?».
Etter James’ utspørring har Trump imidlertid svart på spørsmålet selv: Det er at når «familien, selskapet og alle i ditt omløp» har blitt «mål for en grunnløs politisk motivert heksejakt … så har du ikke noe valg», sa han i et sitat gjengitt av høyrevridde FOX News.
Hva står på spill?
Trump nektet å levere inn dokumentene granskerne etterspurte, og siden april har han derfor betalt nesten 100 000 norske kroner i bot daglig. Dagbøtene ble stanset etter avhøret, mot at Trump betalte nærmere 1 million norske kroner. I tillegg avla han vitnesbyrd under ed om at de har forsøkt å finne dokumentene, men at de er forsvunnet.
Da dette er en sivil etterforskning, er eventuelle sanksjoner avgrenset til økonomiske krav i et kommende søksmål.
Den sivile etterforskningen kan likevel påvirke den parallelle straffesaken ledet av statsadvokatembetet i Manhattan.
| Fakta: Sivile etterforskninger og straffesaker * I USA skilles det mellom sivile og strafferettslige etterforskninger. Men det kan pågå en sivil etterforskning og en straffesak i samme sakskompleks samtidig. * Hva er forskjellen? Sivile etterforskninger er et målrettet arbeid der privatetterforskere står noe friere til å benytte seg av nødvendige verktøy. Verktøyene kan bestå av vitneavhør, søk etter eiendommer, bakgrunnssjekker, overvåkning og andre tekniske metoder. Etterforskerne forsøker å samle så mye beviser og informasjon som mulig, for senere å se hva som er nyttig i retten. Ved behov kan etterforskeren være sakkyndig vitne i retten. Beviskravet i en sivil etterforskning er lavere enn i en straffesak. * Hva koster mest? Ofte er den sivile etterforskningen dyrere og mer ressurskrevende for myndighetene enn straffesaker. Men den omfattende informasjonsinnhentingen i de sivile etterforskningen kan være avgjørende for sluttresultatet. * Hva er sanksjonene? Ved et sivilt søksmål kan ikke den siktede straffes med fengsel, men man kan få store bøter eller rettskjennelser som forbyr dem å delta på gitte aktiviteter i framtiden. En straffesak kan ende med alt fra bot, til fengsel, samfunnsstraff, tilsyn eller også oppløsning av selskaper. |
2. Straffesak i Manhattan
Hvem: Statsadvokatembetet i Manhattan.
Hva: Svindel ved å oppgi feilaktige eiendomspriser.
Mot: Trump Organization.
Trump-imperiets fiktive eiendomspriser undersøkes også av påtalemyndigheten i Manhattan i en strafferettslig etterforskning. Manhattan-kontoret samarbeider med og følger tett med på utviklingen i den sivile prosessen som berører samme tema (se over).
I forbindelse med etterforskning tok statsadvokaten på Manhattan ut siktelse mot Trumps mangeårige og lojale støttespiller Weisselberg, i tillegg til hele Trump Organization.
Ifølge påtalemyndigheten deltok Weisselberg i en ordning der firmaets ledere unndro skatt, mot at de personlig fikk store bonuser som ikke ble bokført. Weisselberg selv skal ha unndratt skatt av 17 millioner norske kroner i løpet av disse årene.
Trump er ikke siktet for akkurat dette lovbruddet.
Hva står på spill?
I mars så etterforskningen mot Trump ut til å strande. Da oppsto det en uenighet mellom påtalemyndigheten ved statsadvokat Alvin Bragg og etterforskerne om de hadde tilstrekkelige beviser for å ta ut tiltale mot Trump. Helt sentralt for en potensiell domfellelse, var at de måtte bevise at eiendomsprisene var blåst opp med hensikt.
Da etterforskerne ikke fikk gjennomslag, sa de opp i protest.
Det er ventet at Bragg om kort tid vil kunngjøre videre skritt.
3. Uriktige opplysninger om eiendomsskatt for golfbanen
Hvem: Statsadvokatembetet i Westchester (New York).
Hva: Uriktige opplysninger om eiendomsskatt på golfbanen.
Mot: Trump Organization.
I oktober ble Trump Organization stevnet med påstander om at de har oppgitt uriktige eiendomsskatteopplysninger for Trumps golfbane.
Bakgrunnen er at familieselskapet hvert år siden 2015 har tatt kontakt med skattekontoret. De har forsøkt å bevise at eiendommen er mindre verdt enn dens vurderte verdi, der spørsmålet er om hensikten var å skatte mindre.
Statsadvokat Miriam «Mimi» Rocah, som leder etterforskningen, har foreløpig ikke ønsket å uttale seg om videre etterforskningsskritt.
4. Georgia: Trumps forsøk på å «finne» 11 000 stemmer
Hvem: Statsadvokatembetet i Fulton County i Georgia.
Hva: Brudd på Georgias valglover, herunder oppfordring til valgsvindel.
Mot: Donald Trump, Rudy Giuliani og flere støttespillere.
I et oppsiktsvekkende telefonopptak ba Trump Georgias valgsjef Brad Raffensperger om å «finne» 11 780 stemmer. Én stemme mer enn hva Trump tapte med.
Da Raffensperger nektet å lyve om valgresultatet, truet Trump valgsjefen med at han kom til å tape velgere ved neste valg.
Senere har Raffensperger vitnet om at Trump-supportere har brutt seg inn i huset til svigerdatteren hans og truet kona med voldtekt. Blant Trump-tilhengerne omtales Raffensperger som en «forræder».
Statsadvokat i Fulton County i Georgia, Fani T. Willis, har ledet etterforskningen i 19. måneder.
Konkret undersøker de om Trump og hans allierte ulovlig har oppfordret til valgsvindel, om de har forsøkt å «forstyrre, hindre eller forsinke» valgadministrasjonen eller om de deltok i en «kriminell konspirasjon».
Dette er et relativt upløyd juridisk felt på lokalt nivå i USA.
Willis har nå fått tillatelse av en storjury til å kalle inn rundt 100 personer til å vitne. Men hun strever med at flere republikanere, høyprofilerte embetsmenn og Trump-allierte stritter imot stevningene. Willis vurderer å be Trump om å vitne under ed foran denne storjuryen.
Tidligere i august ble det kjent at Trumps tidligere advokat og nære samarbeidspartner, Rudy Giuliani, er blant dem som er under etterforskning.
5. Kongress-stormingen
Hvem: Det amerikanske justisdepartementet.
Hva: Hvem som sto bak opptøyene for å hindre innsettelsen av den nye regjeringen. Potensiell svindel knyttet til Trump og hans allierte som feilaktig hevdet valget var stjålet.
Mot: Alle som var involvert i det dødelige angrepet og valgfusk-konspirasjonen. Så langt er 800 personer formelt siktet. 26. juli i år ble det kjent at Trump og flere av hans allierte er under etterforskning.
Det amerikanske justisdepartementet undersøker hvordan Trump instruerte sine nærmeste advokater og støttespillere i oppløpet mot stormingen av U. S . Capitol, ifølge anonyme kilder tett på prosessen.
Blant annet gjennomgår de hva som ble sagt i møter der Trump deltok i ukene før stormingen av kongressen, presset som ble lagt på visepresidenten Mike Pence og øvrig dokumentasjon i form av samtaler og telefonopptak.
Trumps advokater og andre tett på den daværende presidenten er under utspørring. Flere av spørsmålene er fokusert direkte på Trumps involvering.
Etterforskningen følger dermed to hovedspor:
- Konspirasjonsteoriene om «valgkuppet»: Flere enkeltpersoner som deltok i den brutale stormingen av kongressen er siktet og noen dømt, inkludert for vold mot politiet. Lederne fra høyreekstremistgruppene Oath Keepers (Stewart Rhodes) og Proud Boys (Enrique Tarrio) er siktet for angivelig å være involvert i planleggingen i forkant, selv om de ikke deltok på stormingen. Også republikanske politikere som erklærte Trump som valgvinner er under etterforskning.
- Mulig svindel knyttet til valgløgnen: Justisdepartementet undersøker om det er svindel knyttet til de falske anklagene om et rigget valg og falske stemmer, samt hva slags press kretsen rundt Trump la på justisdepartementet og andre aktører.
Justisminister Gerrick Marland har vært tydelig på at alle som hadde en rolle i den brutale hendelsen skal straffeforfølges. Trolig er dette den mest omfattende etterforskningen justisdepartementet noen gang har igangsatt, der de også undersøker de bakenforliggende årsakene til at stormingen kunne skje.
Kan Trump bli dømt?
Høyst usikkert. Ved tidligere etterforskninger der nåværende eller tidligere politikere kan ha utført ulovlige handlinger, blant annet Bill Clinton og Richard Nixon, har justisdepartementet valgt å ikke gå videre med straffeforfølgelse.
Etter 17. måneder med etterforskning er relativt få personer dømt.
6. Parallell granskning i Representantenes hus
Hvem: Et utvalg nedsatt av Representantenes hus.
Hva: Stormingen av U. S. Capitol.
Mot: Alle involverte. Utvalget har forsøkt å framstille Trump som ansvarlig for Capitol-opprøret, og for ikke å ha utført sin plikt for å forsøke å stoppe angrepet da det pågikk.
Demokratene forsøkte ved flere anledninger å opprette en tverrpolitisk granskningskommisjon etter stormingen av Kongressen, slik som etter terrorangrepet 11. september 2001. Republikanerne gikk ikke med på dette.
I stedet har Representantenes hus nedsatt et granskningsutvalg ledet av republikaner Liz Cheney. Cheneys oppgjør mot Donald Trump bidro til at hun nylig tapte setet sitt i Representantenes hus, til fordel for en Trump-støttet kandidat. Etter nederlaget sa Cheney at hun lett kunne ha vunnet, men at det ville påkrevd at hun gikk med på Trumps løgn om valget 2020. Nå planlegger hun å lansere en egen «anti-Trump»-organisasjon.
Medlemmene av utvalget består av sju demokrater og to utstøtte republikanere. Bak dem har granskerne delt seg opp i fire granskningsgrupper med fokus på:
- Pengesporet: Hvorvidt Trump og andre allierte svindlet støttespillerne ved å spre feilinformasjon om presidentvalget 2020.
- Trumps forsøk på å velte valget: Undersøkelsen ser på om medlemmer av kongressen deltok eller hjalp til i Trumps forsøk på å forbli ved makta, samt hvilket press Trump la på statlig tjenestepersoner.
- Den voldelige mobben: Qanon-bevegelsen og militsgruppene Oath Keepers og Proud Boys’ involvering i angrepet.
- Planleggingen: Gruppa ser på hva planleggerne av 6. januar-rallyet og andre «Stop the Steal»-arrangører visste, blant annet om de visste det ville bli voldelig.
Utvalget har gransket stormingen siden juli i fjor, og de har intervjuet flere hundre personer og saumfart tusenvis av dokumenter.
Høringer i beste sendetid
De direktesendte høringene vises i beste sendetid. I juni avholdt utvalget åtte høringer i Representantenes hus. Trump og flere av hans nærmeste støttespillere nektet å bidra.
Her kom det fram at Trump ikke gjorde et eneste forsøk på å stoppe det voldelige angrepet mens det pågikk, til tross for konstante oppfordringer fra rådgiverne. I stedet ringte han til republikanske senatorer for å overtale dem om ikke å godkjenne Bidens valgseier. Men mens senatorene rømte fra mobben, fulgte Trump direktesendingen på FOX News. Trump skal også ha forsøkt å overtale livvaktene til å ta ham med til kongressen slik at han kunne ta følge med mobben, noe Secret Service-agentene nektet.
I et lydopptak i en samtale mellom Trump og hans allierte Steve Bannon, kom det fram at Trump på forhånd hadde bestemt seg for å si at valget var stjålet dersom han ikke fikk flertall.
Trumps datter og tidligere rådgiver ved Det hvite hus, Ivanka Trump, lot seg intervjue av kommisjonen i april. Det samme gjorde ektemannen hennes. Opptakene ble spilt under høringene. Ivanka Trump ga uttrykk for at hun gjentatte ganger forsøkte å overtale faren til å be tilhengerne til å stanse stormingen. Først etter 187 minutter publiserte Trump en video der han sa at han «elsket» tilhengerne, men at de nå måtte «gå hjem fredelig».
Cassidy Hutchinson, en tidligere assistent i Det hvite hus og for Trumps stabssjef, vitnet under høringene. Hutchinson forklarte at Trump visste at noen av supporterne hans var bevæpnet, men at han oppfordret dem til å storme Kongressen likevel. Hun forklarte også at Trump virket likegyldig da tilhengerne hans truet med å henge visepresidenten hans Mike Pence. I stedet sa Trump noe som at «han fortjener det».
Hva står på spill?
Utvalget har allerede varslet at de kommer til å arrangere flere høringer før de leverer sluttrapporten.
Granskningen til Representantenes hus skiller seg fra justisdepartementet ved at de ikke kan straffeforfølge Trump. Juridisk kan granskningskomiteen kun henvise antatte lovbrudd til justisdepartementet, noe som allerede er varslet av utvalgsleder Cheney. I dette tilfellet har det liten betydning, siden departementet allerede etterforsker hendelsene parallelt. Men departementet har bedt om utskrifter av vitneavhør og andre relevante dokumenter fra utvalgets undersøkelser.
Etter høringene viser en fersk meningsmåling i AP at 48 prosent av amerikanerne mener Trumps bør tiltales for sin rolle ved Kongress-stormingen. 31 prosent mener han ikke bør tiltales.
7. FBI: Topphemmelige dokumenter på avveie i Trumps villa
Hvem: FBI – underlagt det amerikanske justisdepartementet.
Hva: Oppbevaring av graderte dokumenter fra Det hvite hus i eks-presidentens bolig i Florida.
Mot: Donald Trump.
Mandag morgen 8. august ransaket et titalls FBI-agenter Trumps herskapshus Mar-a-Lago i Palm Beach i Florida. Trump var selv på golfanlegget sitt i New Jersey på tidspunktet.
I flere måneder har justisdepartementet mistenkt at sikkerhetsgraderte dokumenter fra Trumps presidentperiode ikke ble levert tilbake. FBI beslagla et tyvetalls esker fylt med dokumenter, funnet i hotell-lignende safer i Trumps bolig. Ifølge anonyme kilder har altså de topp-hemmelige dokumentene vært oppbevart på et svært lavt sikkerhetsnivå.
Totalt fant FBI 11 graderte dokumenter. Fire av dem stemplet som «strengt hemmelige» (Top Secret), tre som «hemmelige» og tre som «konfidensielle». Ett av disse dokumentene var også TS-SCI-merket. Slike dokumenter er forbeholdt særlig sensitiv etterretningsinformasjon (se faktaboks).
| Fakta: Graderte dokumenter Dette er dokumenter myndighetene anser som sensitive og noe man må bli sikkerhetsklarert for å få tilgang til. 1. Konfidensielle dokumenter: Laveste graden av gradering og dokumenter flere tusen i embetsverket har tilgang til. Slike dokumenter er antatt å «skade» amerikanske interesser og komplisere diplomatiske bånd i utlandet hvis de kommer ut, men innholdet er ikke høy-sensitivt. 2. Hemmelige dokumenter: Dokumenter som antas å utgjøre en «seriøs» skade av amerikanske interesser ved offentliggjøring. 3. Strengt-hemmelige dokumenter (Top Secret): En spesiell kategori ment å beskytte USAs nasjonale statshemmeligheter. Dette er dokumenter myndighetene mener kan gjøre en «eksepsjonell dyp skade» for amerikanske interesser, dersom de kommer ut i offentligheten. Innen denne kategorien finnes det flere graderinger, deriblant «TS-SCI» (Sensitive Compartmented Information). Slike dokumenter inneholder svært sensitiv etteretningsinformasjon, for eksempel elektronisk avlytting eller informasjon fra en informant i utlandet. Kun et fåtall har tilgang. |
Svertekampanje mot FBI
Donald Trump offentliggjorde selv ransakelsen, ikke FBI. I pressemeldingen kalte den tidligere presidenten FBIs aksjon for en ulovlig «beleiring», et «raid» og en «okkupasjon» av hans «vakre hjem».
Dette til tross for at FBI har fått grønt lys av en jury, noe det er svært høy terskel for. For å få en slik ransakelsesordre godkjent, må de føderale agentene bevise at det er sannsynlig at en kriminell handling er begått. Justisminister Garland uttalte at han personlig godkjente ransakelsen, samtidig som han understreket at dette er en beslutning avdelingen hans ikke tok lett på.
Likevel kaller Trump anklagene mot ham en «bløff», laget av de «radikale, venstre-demokrater» som ikke vil at han skal stille til valg i 2024.
Videre har Trump sagt FBI «bare kunne spurt om å få dokumentene». FBI har senere klargjort at de har bedt om dokumentene i flere måneder.
På Trumps oppfordring har tilhengerne hans igangsatt en omfattende svertekampanje mot FBI. Voldelig retorikk, trusler og oppfordringer om borgerkrig florerer i høyreekstremistiske nettfora.
En gruppe av rundt 25 bevæpnede Trump-supportere demonstrerte foran FBIs kontorer i Arizona, en demonstrasjon som ifølge FBI gikk fredelig for seg. 46 år gamle Adam Bies er siktet for å skrive at han ville «slakte» de føderale agentene. Selve beslagsrapporten ble lekket til nettstedet Breitbart, uten at navnene til politibetjentene var sensurert. I tillegg ble en 42 år gammel krigsveteran, som forsøkte å bryte seg inn på FBIs kontorer utenfor Cincinnati, skutt og drept etter en flere timers lang biljakt.
Også Trumps støttespillere i det republikanske partiet har lovet å granske FBI dersom de får flertall i både Representantenes hus og Senatet ved neste mellomvalg.
Offentliggjorde beslagsrapport
Den massive svertekampanjen mot FBI fikk det amerikanske justisdepartementet til å be retten om å offentliggjøre beslagsesrapporten.
Justisminister Garland sa han ikke orket å se på at enhetens integritet ble sådd tvil om, og han argumenterte for at dokumentet hadde en enorm offentlig interesse etter at Trump selv offentliggjorde ransakelsen.
FBIs beslagsrapport viser at de undersøkte om Trump kan ha brutt tre ulike føderale lover.
De to første handler om hindring av offentlige tjeneste, ved at Trump ikke utga dokumentene frivillig, og feilhåndtering av dokumenter. Mer overraskende vurderer FBI om Trump har brutt spionloven fra 1917. Dette fordi de topp-hemmelige dokumentene angivelig ble oppbevart på et relativt lavt sikkerhetsnivå og at reglene for sikker transport kan ha vært brutt.
Enkelte av dokumentene FBI søkte etter er relatert til presidenten i Frankrike og et annet handler om Roger Stone. Basert på de øvrige titlene er det lite som tilsier hva resten av dokumentene faktisk inneholder.
Informasjon om atomvåpen
Anonyme kilder tett på prosessen har lekket informasjon til Washington Post om at enkelte av de topp-hemmelig-stemplede dokumentene inneholdt informasjon om atomvåpen.
Men hva slags type informasjon dette kan være, er fortsatt uklart. For eksempel vet vi ikke om dette var informasjon om atomvåpen i USA eller fra et annet land. I verste fall kan det være informasjon som kan få ringvirkninger på verdens maktbalanse med tanke på atomvåpen, hvis informasjonen kommer ut.
FBI skal også etterforske hvem som har hatt tilgang til dokumentene mens de har vært i Trumps bolig.
Senere har flere medier gått sammen om å be retten om å godkjenne en offentliggjøring av selve ransakelsesorderen som inneholder FBIs konkrete begrunnelse. FBI har strittet imot dette, begrunnet med at det kan skade etterforskningen og involverte vitner. Enn så lenge ser det ut til at mediene har vunnet fram, da retten har konkludert med at deler av orderen kan gis ut.
Hvordan har Trump forsvart seg?
Trump hatt mange motstridende uttalelser om hvorfor FBI fant de topp-hemmelige sikkerhetsdokumentene. Først fastslo han at han ikke hadde noen slike papirer, senere hevdet han at FBI plantet dem.
Et annet argument Trump bruker er at han selv avgraderte dokumentene før han gikk av som president. En president har i stor grad myndighet til å avgradere dokumenter selv, men Trump har ikke lagt fram noen dokumentasjon for at prosessen for dette ble fulgt.
Hva står på spill?
Foreløpig er det uklart hva som vil skje med FBIs etterforskning. Et scenario er at justisdepartementet ser seg fornøyde med å ha fått dokumenter med statshemmeligheter i sikkerhet, og at de ikke vil gå videre med å straffeforfølge den tidligere presidenten.
Men påstandene det ser ut til at Trump er anklaget for, kan være straffbart med fengsel i flere år.
Bli abonnent – få Josimar og Natt&Dag uten kostnad i ett år
Tegn et årsabonnement på Filter nå og vi gir deg kultur- og utelivsavisa NATT&DAG og fotballtidsskriftet JOSIMAR uten kostnad i ett år. Les mer her eller klikk her for å bli årsabonnent!
Allerede abonnent hos Filter? Da skal du ha fått en epost om Natt&Dag og Josimar. Send mail til [email protected] hvis du ikke har mottatt denne!
