Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) «vil ikke gå inn på» hvilke vurderinger som lå bak at stiftelsen Human Rights Service (HRS) i fjorårets første forslag til statsbudsjett fikk den offentlige støtten redusert med 500 000 kroner.

Stiftelsen er gjentatte ganger blitt beskyldt for å bidra til fiendtlig stemning mot muslimer i Norge, men har likevel mottatt statsstøtte som «nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet» i en årrekke – sist 1,8 millioner kroner i 2018 – til tross for at pengene i sin helhet har gått til det anti-islamske nettstedet Rights.no.

Det var Kunnskaps- og integreringsdepartementet under Sanners ledelse som kuttet i støtten, noe som førte til sterke reaksjoner fra Frp-profilene Per-Willy Amundsen og Sylvi Listhaug. I løpet av budsjettforhandlingene ble pengestøtten løftet til sitt gamle nivå via en ekstrabevilgning – og siden flyttet til Justis- og beredskapsdepartementet.

I en rapport om høyreekstremisme som i fjor høst ble overlevert til det samme departementet fra Politihøgskolen og C-Rex senter for ekstremismeforskning, nevner forskerne at HRS er blant nettstedene som hyppigst blir brukt som oppspark til kommentartråder med hatefullt innhold og konspirasjonssnakk i Facebook-grupper i «det ytterliggående høyrelandskapet».

Men til tross for at Sanner de siste månedene har brukt en rekke anledninger til å snakke om en destruktiv nettdebatt – Filter Nyheter møtte ham torsdag morgen under et seminar mot rasisme og diskriminering der tonen i kommentarfeltene også var tema – ønsker han ikke å flagge et standpunkt i det stadig tilbakevendende ordskiftet rundt overføringene til HRS.

Sanner har gjentatte ganger snakket om viktigheten av å bekjempe netthets de siste månedene. JONAS SKYBAKMOEN

Stiller seg bak at HRS-støtten videreføres

– Regjeringen har besluttet at støtten skal videreføres. Det stiller jeg meg selvfølgelig bak, sier Sanner til Filter Nyheter.

– Men du kuttet i støtten da den var ditt ansvar – i ditt departement. Hvorfor gjorde du det?

– Jeg vil ikke gå inn på hva som var begrunnelsen den gang. Vi hadde ulike prioriteringer som da ble foretatt, og nå har vi besluttet at støtten videreføres, sier Sanner.

– Men hvis du svarer som partipolitiker, da – under budsjettforhandlingene for noen uker siden foreslo Heidi Nordby Lunde fra ditt eget parti at støtten til HRS burde kuttes. Har du vurdert forslaget hennes?

– Nå vil støtten til HRS bli flyttet fra mitt budsjett til justisministerens budsjett. Og det betyr at det er Justisdepartementet som må ta den beslutningen. Men jeg synes det er veldig greit å ha en offentlig debatt rundt det. Vi skal ha en offentlig debatt om hva penger går til og hvilke kriterier det skal være for å få støtte. Og så har vi nå videreført støtten til HRS for 2019. Så får det være en offentlig debatt om både den og andre i tiden som kommer, svarer statsråden.

Heidi Nordby Lundes post på Facebook, der hun tok til orde for at HRS-støtten blir fjernet. Skjermdump

Reagerte på kommentarfelt etter terroren på New Zealand

I midten av mars gjorde Sanner nettbasert hat og hets til et hovedtema i sin tale til Høyres landsmøte, der han blant annet uttalte at det dessverre «har blitt dagligdags å stemple andre som landsforrædere og quislinger» i kommentarfeltene.

Noe av bakteppet var at statsminister Erna Solberg dagen i forveien hadde sett seg tvunget til å slette sin egen Facebook-kondolanse til de pårørende etter terroren på New Zealand, fordi kommentarfeltet ble oversvømt av muslimhets.

Filter Nyheter skrev samme dag om det forhåndsmodererte kommentarfeltet til nettstedet Resett, der lesere omtalte terrorister som «motstandsfolk» og i en lang rekke meldinger unnskyldte drapshandlingene som en forståelig og forventet reaksjon muslimsk innvandring.

Sanner reagerte også på disse kommentarene da han i et intervju med Dagbladet samme helg ga uttrykk for at han ble kvalm av å lese gjengivelsen av kommentarene i Filter Nyheter – og at politiet burde se nærmere på noen av ytringene.

Torsdag morgen deltok Sanner på et seminar om rasisme og diskriminering med elever ved Fyrstikkalleen skole i Oslo.

Statsråden på Fyrstikkalleen skole torsdag. JONAS SKYBAKMOEN

Trekker fram hetsen mot Sumaya Jirde Ali

Noe av bakgrunnen for seminaret var markeringen av drapet på Benjamin Hermansen, som for 18 år siden ble drept av en gruppe nynazister på Holmlia. Året etter ble det opprettet en minnepris, som siden er blitt utdelt til skoler som «arbeider aktivt for å bekjempe de holdningene som tok livet hans». Elever fra flere prisvinnende skoler var til stede i salen.

Under sin innledning snakket Sanner spesielt om netthets og hvordan dette utgjør en trussel mot demokratiet i dag:

– I forrige uke fikk den norske forfatteren Sumaya Jirde Ali en pris for sine bøker og sitt bidrag til den offentlige debatten. Kort tid etterpå ble hun grovt hetset i sosiale medier. Jeg er ikke enig med Jirde Ali i alt hun står for. Jeg tror ikke hun er enig med alt jeg står for heller. Men jeg forsvarer hennes og alles rett og mulighet til å bruke sin stemme, sa Sanner, og fortsatte:

– Alle de som prøver å true henne til å være stille, bør slutte. Det de gjør er farlig og feil.

Sanner: – Må ta avstand fra både høyre- og venstreekstremister

Når Filter Nyheter spør Sanner om han tror at de som hetser Sumaya Jirde Ali vil lytte til oppfordringen om å slutte, svarer statsråden følgende:

– Jeg mener vi aldri må slutte med å si ifra. Det er mange unge og nye stemmer som opplever hets og hat i kommentarfeltene. Og min frykt er at de unge og nye stemmene skal skremmes til taushet. Det vil undergrave demokratiet vårt. Og jeg forsvarer alle sin rett til å si hva de mener. Også de jeg ikke er enig i. Men hets og hat undergraver viktige verdier i det norske samfunnet. Jeg er opptatt av at vi skal både ha tillit til hverandre og samhold. Hets og hat bidrar til et utenforskap og det bidrar til å undergrave demokratiet.

– Er det noen andre enn dem som kommer med disse kommentarene som har et ansvar, mener du?

– Jeg mener at vi alle har et ansvar. Vi har et ansvar for å si ifra. Spørre hvorfor folk gjør det de gjør. Noe av styrken i det norske demokratiet er jo at vi har mange stemmer. Og det er viktig at vi har takhøyde. Vi skal alle forsvare ytringsfriheten, men en del av ytringsfriheten er også at vi sier ifra når det er hets og hat som bidrar til at noen skremmes til taushet og at noen føler at de ikke er en del av det norske samfunnet.

– Noen av nettsidene der disse hatefulle og kanskje truende kommentarene kommer, virker mer eller mindre bevisst å piske opp stemningen blant leserne. Hva tenker du om disse nettsidene?

– Jeg følger jo med på en del av det som skjer på nett. Og vi opplever jo polarisert debatt og hets og hat fra ulike hold. Du har ekstremister på høyresiden, du har ekstremister på venstresiden, du har ekstreme islamister. Og vi må ta avstand fra all form for ekstremisme. Den polariserte debatten gjenspeiler ikke det norske samfunnet. For meg er det viktig å være tydelig på at vi må si ifra.

– Regjeringen har en strategi mot hatefulle ytringer. Men jeg lurer på hva dere konkret og faktisk kan gjøre med for eksempel netthets?

– Jeg tror noe av det viktige vi kan gjøre er å bidra i diskusjoner som dette på skoler blant ungdom. Jeg har tro på den kraften som ligger i ungdom, nettopp fordi de sier ifra og de har en reflektert holdning til offentlig debatt og rasisme. Og så er det jo også ressurser i politiet som gjør at man kan følge med på det som skjer – og slå ned på det som går over grensen. Og så bruker vi også en del penger på forskning. Forskning på ekstremisme er også en viktig del av det arbeidet.

– Men noen vil kanskje hevde at dere indirekte er med på å støtte netthets, ved for eksempel å ha årlige overføringer på nesten to millioner kroner til HRS?

– Det er jeg uenig i. Jeg har også tatt til orde mot organisasjoner som også får offentlig støtte. Så vi må kunne ha en offentlig debatt både rundt organisasjoner og hva som formidles, samtidig som man også gir støtte til meningsmangfold i Norge, svarer Sanner.