Bare dager etter den nye invasjonen av Ukraina kunngjorde Det hvite hus at USA skal «jakte på» utvalgte russiske oligarkers eiendeler: luksusyatcher, kunst, enorme herskapshus, byleiligheter og privatfly – alle eiendeler myndighetene kan fryse i lovens navn.
I Joe Bidens tale om rikets tilstand 1. mars fortalte den amerikanske presidenten at en egen gruppe i justisdepartementet nå skal etterforske økonomisk kriminalitet begått av oligarkene.
«I kveld sier jeg til de russiske oligarkene og korrupte lederne som har brukt milliarder av dollar på dette voldelige regimet: Aldri mer,» sa Biden i talen, og la til at USA går sammen med deres europeiske allierte for å finne og beslaglegge oligarkenes verdier.
Men det er ikke noen enkel prosess å straffe den øverste russiske eliten økonomisk.
Flere oligarker kan bli rammet
Russlands president Vladimir Putin var allerede forberedt.
Bare timer etter at russiske styrker invaderte Ukraina, natt til torsdag 24. februar, samlet presidenten rundt 40 av landets viktigste forretningsmenn til Kreml. Presidenten lovet at Russland kom til å hjelpe alle som kom til å bli rammet av Vestens sanksjoner.
Fredag kunngjorde EU at de fryser alle Putins private midler, i tillegg til en rekke russiske politikere og byråkrater.
Ikke minst retter sanksjonene seg mot flere av de mest fremtredende oligarkene – rike forretningsmenn, milliardærer, som antas å ha tette bånd til den autoritære presidenten. I skrivende stund har den europeiske unionen fryst eiendelene og innført reiseforbud for mer enn et halvt dusin oligarker i Putins innerste krets.
Storbritannias utenriksminister Liz Truss har varslet at myndighetene skal gå gjennom oligarkenes eksklusive luksusvillaer og yachter. Privatflyene deres er allerede beslaglagt.
Både USA, EU og Storbritannia har signalisert at langt flere oligarker og russiske tjenestemenn kan bli utpekt som nye sanksjonsmål i ukene som kommer.
Navalnyj foreslår 35 personer
Den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj har laget en liste med 35 navn han mener bør omfattes – både oligarker og offentlige tjenestepersoner.
Én av dem som mandag ble truffet av EUs sanksjoner er Igor Setsjin, administrerende direktør i det statlige oljeselskapet Rosneft og tidligere nestleder i Putins administrasjon. Navalnyj beskriver ham som «de facto stedfortreder» for Vladimir Putin, en oligark som har fått enorme fordeler av Putins og Kremls kleptokratiske styreform.
Nylig ble superyachten hans beslaglagt av franske myndigheter utenfor Marseille.
Yachtene i fare – beslagene har startet
Fra nå av må de styrtrike russiske oligarkene på EUs, Storbritannias og USAs svartelister nemlig tåle å bli saumfart i nær alle europeiske land.
Ved den franske rivieraen ved Middelhavskysten, som i årevis har vært sommerparadiset til ultrarike russere, forsøker franske myndigheter å liste opp og identifisere alle de eksklusive yachtene deres.
Den amerikanske tv-kanalen CNBC har via data fra marinetrafikk kartlagt at minst fire massive yachter, eid av russiske forretningsledere, nylig har forlatt europeiske, britiske og amerikanske kystlinjer.
Sannsynligvis skjer det i håp om å unngå at båtene deres blir beslaglagt. Tre av disse yachtene skal ha nærmet seg Maldivene, en øygruppe uten utleveringsavtale med USA.
– Russiske oligarker kan sno seg rundt
Men dersom oligarkene i årevis har spart opp verdiene sine i skjulte skatteparadis, via stråselskap eller kryptovaluta, vil det i det hele tatt være mulig å få fatt i formuen deres?
Aage Borchgrevink i Den Norske Helsingforskomiteen mener at dersom man hadde visst de reelle verdiene hver enkelte russiske milliardær faktisk eier, ville det vært lettere å ramme dem gjennom visumnekt eller fryste eiendeler.
– Dette er en grunn til at disse sanksjonene ikke fungerer så godt som de kunne ha gjort. Ideen om sanksjonene er veldig god og har absolutt effekt. Men hadde det vært større åpenhet i Vesten, og mindre toleranse for skatteparadis og andre måter å skjule reelle eiere på, ville det enklere gitt effekt, forklarer han.
Også Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder av Tax Justice Network Norge, sier det kommer til å være umulig å få en fullstendig oversikt over hvor store verdier oligarkene har plassert i luksuseiendeler som kunst, yachter, privatfly og herskapshus.
– Siden vi ikke vil kunne få den oversikten, vil vi heller ikke få effektive sanksjoner mot de rikeste. Russiske oligarker kan sno seg rundt sanksjonene som nå innføres fordi formuene deres er vanskelige å spore. Dermed vil russere flest rammes hardere enn eliten som står bak krigen, er hennes klare dom.
I USA har politikere i Senatet nylig pekt på faren for at oligarkene kan ta i bruk kryptovaluta for å skjule formuene sine.
I et brev til finansminister Janet Yellen ber senatorene om en plan for å hindre at kryptovaluta reduserer sanksjonenes effekt. I en fersk analyse skriver nemlig New York Times at Russland har utviklet nye krypto-verktøy for å skjule transaksjoner. Markedet skal ha tatt seg opp etter sanksjonene som fulgte da Russland annekterte Krim.
Disse verktøyene gjør det mulig for bedrifter å handle med russiske enheter uten å bli oppdaget.
Finansminister Yellen påpeker imidlertid at hvis oligarkene forsøker seg på kryptotransaksjoner, vil det være hvitvasking og et klart brudd på loven.
Statsansatte i Finansdepartementet har overfor Politico tidligere gitt uttrykk for at de ikke er alt for bekymret for misbruk av kryptovaluta, både fordi det er tidkrevende og dyrt.
En lang rekke sviende økonomiske sanksjoner
Oligark-sanksjonene er tenkt å ramme vanlige russere minst mulig.
Straffetiltakene føyer seg inn i rekken av EU, USA og Storbritannias stadig hardere linje mot russiske embetsmenn, banker og politikere. Bredere tiltak, blant annet å blokkere den russiske sentralbankens tilgang til milliarder av dollar i utenlandsreserver, har fått verdien til Russlands valuta rubel til å stupe.
Målet med svartelistene, der hver enkelt sanksjon trer i kraft med umiddelbar virkning, er å legge et internt press på Putin ved å ramme dem som har beriket seg på å være en del av hans innerste krets – og som gjerne har Putin å takke for rikdommen. Oligarkene kan, direkte eller indirekte, ha bidratt til grove menneskerettsbrudd og korrupsjon.
Tiltakene griper direkte inn i kjernen av russisk økonomi, da oligarkene i alle år har vært lojale mot den russiske styresmakten.
– Rent stridsmessig har det den effekt at Putin har fått dårlig tid på å vinne denne krigen. Høye russiske tapstall kombinert med en dramatisk forverret økonomisk situasjon, oligarkene inkludert, er svært dårlig nytt for Putin, skriver investor Peter Warren i en tekstmelding til Filter Nyheter.
Når oligarkenes forretningsimperiumer fryses, og de mister livsverkene sine, er håpet at oligark-systemet skal begynne å slå sprekker. (Men man må regne med at de har sikret seg økonomisk, og ikke lider noen personlig økonomisk nød).
Selv reagerer oligarkene kraftig, og mener det ikke er noen som helst grunn til at de skal stå på sanksjonslistene.
Oligarker fra Jeltsins og Putins æra
Oligark-historien strekker seg tilbake til privatiseringen av Russland på 90-tallet. De første oligarkene var entreprenører som kom inn på rett sted, til rett tid, og knyttet seg til Boris Jeltsins innerste krets.
Med tvilsomme metoder investerte de etterhvert styrtrike oligarkene inntekter og verdier i hele det russiske samfunnet; i alt fra naturressurser og infrastruktur. Dette ga dem makt og innflytelse.
På mange måter kontrollerte oligarkene Jeltsin og hele den russiske politikken, fram til Putin kom til makten for 22 år siden. Da Putin overtok et land i dyp økonomisk krise, høsten 1999, lovet han å redusere oligarkenes innflytelse.
Men i praksis styres Russlands store pengestrømmer fortsatt av en liten elite, og håpet fra starten av Putins periode om opprydning i den korrupte økonomien, har svunnet hen.
Oligarkene som har beriket seg under Putins ledelse og tilhører presidentens rike «klikk», omtaler seg gjerne som Putins venner. Andres formuer vokste seg store gjennom offentlige kontrakter med den russiske stat.
Putins «favorittoligark» svartelistet
Én av de tre yachtene som i helgen ble observert på vei bort fra Southamptom i Storbritannia, trolig i retning Maldivene, tilhører milliardær, forretningsmann og oligark Alisjer Usmanov.
Mandag 28. februar havnet den rike 68-åringen på EUs nye sanksjonsliste.
Ifølge Forbes er den 16 000 tonn tunge yachten hans, Dilbar, vanligvis bemannet med et mannskap på 96 personer og har det største svømmebassenget som noen gang er installert på en yacht. I tillegg har den to helikopterplasser, badstue, skjønnhetssalong og treningsstudio.
EU begrunner sanksjonen med at Usmanov er en «pro-Kreml» oligark med tette bånd til Putin. Avisen Financial Times beskriver ham som én av Putins «favorittoligarker».
Milliardæren Usmanov, født i Usbekistan, var i en periode Russlands rikeste mann og blant dem som beriket seg på Sovjetunionens fall i Jeltsin-perioden. Teknologimagnaten kontrollerer Russlands nest største telefonnettverk, MegaFon, og han har tidligere hatt eierandeler i Russlands største internettselskap Mail.ru – for å nevne en liten del av investerings-CV-en.
Putin-favoritten var tidligere deleier i fotballklubben Arsenal, og nå er firmaet hans en av hovedsponsorene for klubben Everton. Foreløpig har ikke Usmanov selv signalisert at han vil ta noen som helst avstand til Putin, men ledelsen i klubben har suspendert sponsoravtalene med selskapene hans.
Usmanov eier flere eiendommer i Storbritannia, blant annet et gigantisk og bevoktet herskapshus i London.
Londongrad: Hjemsted for russiske oligarker
«Londongrad» har blitt navnet på den russiske tilstedeværelsen i Storbritannias hovedstad.
Byen er blitt den viktigste for den russiske eliten etter Moskva, og er i dag hjemsted for en rekke styrtrike russiske finansmenn. Oligarkenes enorme herskapshus og vanvittige rikdom, bak lukkede porter og svære murer, har satt sitt preg på flere engelske nabolag.
Den russiske fosfatmagnaten og oligarken Andrej Gurjev, eier den enorme luksusvillaen Witanhurst Mansion. Ifølge den britiske avisen The Telegraph er dette den største private eiendommen i London etter Buckingham Palace. Herskapshuset har 65 rom, innendørs svømmebasseng, kino, tennisbaner og et gigantisk parkanlegg. Antatt verdi på eiendommen er 3,6 milliarder norske kroner.
(Gurjev er vurdert å være blant Putins hundre nærmeste av det amerikanske finansdepartementet, men står så langt ikke på sanksjonslisten deres).
Anti-korrupsjonsgruppen Transparency International har regnet ut at russere knyttet til Kreml, eller russere som er anklaget for korrupsjon, eier 2 milliarder dollar eiendom i London.
Vil forhindre hvitvasking i britisk eiendom
Ifølge opposisjonspartiet Labour har det konservative regjeringspartiet i Storbritannia mottatt rundt 23 millioner kroner i russiske donasjoner etter at Johnson ble statsminister.
Storbritannias statsminister Boris Johnson varsler at han vil ta grep for å hindre at London brukes som et sted for hvitvasking av «skitne penger». Etter press fra opposisjonen legger den britiske statsministeren i disse dager fram en lov for å forhindre økonomisk kriminalitet, og Johnson er klar på at oligarkene ikke lenger kan gjemme seg bak sitt britiske statsborgerskap.
Den nye loven skal forhindre utenlandske aktører i å hvitvaske penger i britisk eiendom, slik at Storbritannia kan sikre seg mot korrupte oligarker. Forslaget lå allerede på bordet før Ukraina-krisen, og kritikerne mener Storbritannias innsats er for lite og kommer for sent.
Oligarker på verdenstoppen i skatteparadis
I studien «Who owns the wealth in tax havens?» anslår forskerne at over halvparten av formuen til de 0,01 prosent rikeste russerne er plassert i skatteparadiser.
Russland er på topp 4-listen over landene som har mest privat finansformue i skatteparadiser i 2007. Alt som er investert i utlandet er ikke nødvendigvis skjult, men det meste er det.
– Dette er estimater basert på eldre tall, men det illustrerer hva vi nå vet fra tilgjengelig informasjon. Å observere hva som er forsøkt skjult er krevende, sier Annette Alstadsæter, medforfatter av studien og økonomiprofessor ved NMBU.
Økonomiprofessoren understreker at forskningen deres kun baserer seg på rene finansielle verdier, typisk i bankkontoer. Det betyr at investeringer i luksuseiendeler kommer i tillegg, slik at dette heller er underestimat på de faktiske skjulte utenlandsformuene (se graf).
Mener konsulenter og advokater tjener på hemmelighold
Ukraina-krisen fremhever viktigheten av å bekjempe det strukturelle problemet med skatteparadis og hemmelighold, mener Alstadsæter.
– Hvis målet med sanksjoner er å fryse de utenlandske formuene til enkelte russiske oligarker som støtter Putins regime, er det lite effektivt dersom man ikke vet hva de faktisk eier, sier hun til Filter Nyheter.
Ofte snakker mann om skatteparadis med tanke på å unngå skatt, påpeker skatteparadis-forskeren, men at man da glemmer å nevne at den viktigste varen som selges via skatteparadiser nettopp er dette hemmeligholdet.
– Konsulenter og advokater kan tjene masse penger på å tilrettelegge og opprettholde hemmelighold rundt faktisk eierskap, sier hun.
Små sprekker i Putins innerste krets
I helgen, før oligark Mikhail Fridman havnet på sanksjonslisten, var Storbritannias ellevte rikeste mann først ute med å ta det som for mange var et noe overraskende standpunkt.
I en e-post til sine ansatte skrev Fridman at «krig aldri kan være løsningen». 57-åringen, som selv vokste opp i Lviv vest i Ukraina fram til han var 17 år, gikk så langt som å kalle krigen for «en tragedie». Han ba om at «blodbadet» måtte ta slutt. Fridmans foreldre bor fortsatt i den vestlige regionen i Ukraina.
«Krigen vil ta hundrevis av liv og ødelegge to nasjoner som har vært brødre i hundrevis av år», skrev han ifølge nyhetsbyrået Reuters.
E-posten står i sterk kontrast til hva som (ikke) formidles på russisk stats-tv om Ukraina-invasjonen.
Flere av ekspertene Filter Nyheter har snakket med er usikre på om uttalelsen hans burde tolkes som en reell kritikk av Putin og et tegn på små sprekker i Putins innerste krets, eller som en bønn om å slippe sanksjoner.
Frykter sanksjoner mot egne ansatte
Etterpå føyde to andre oligarker seg til kritikken. Oligark Oleg Deripaska, eier av aluminiumsfirmaet Rusal, tjente grovt på å bygge infrastruktur til Sotsji-OL. I helgen tvitret han at «fred er prioritert» og at forhandlinger må starte umiddelbart.
Deripaska har ikke blitt rammet av nye sanksjoner etter Ukraina-krisen, men han har fortsatt økonomiske sanksjoner datert tilbake til 2016 hengende over seg i USA. Da anklaget det amerikanske finansdepartementet ham for å være knyttet til russisk innblanding i det amerikanske valget, der Donald Trump som kjent vant, en påstand han selv benekter.
Navalnyj mener Deripaska bør sanksjoneres basert på at «han har vært en av de viktigste mottakerne av kleptokratisystemet utviklet og vedlikeholdt av Kreml og Putin». 54-åringen har betydelige eiendeler og forretningsforbindelser i vestlige land.
Forøvrig er Deripaskas yacht observert forlate Sri Lankas havn for omtrent to uker siden, og den er forventet å ankomme Maldivene – et land uten noen utleveringsavtale – innen kort tid.
Flere ser også på oligark Anatolij Tsjubajs‘ deling av et bilde av Putin-kritikeren Boris Nemtsov, uten noen ytterligere tekst, som en stille protest mot den sittende presidenten. (Nemtsov ble skutt og drept på åpen gate i Moskva i 2015, og det er fortsatt uklart hvem som sto bak drapet.)
Flere sanksjonseksperter og amerikanske tjenestemenn har overfor Washington Post vurdert det til at selv om tegnene på dissens er lunkne, representerer de en større slitasje på forholdet med Putin og hans «elitelojalister» enn hva som har vært observert siden Sovjetunionens fall.
Likevel er disse, og de øvrige oligarkene, langt fra å fordømme Putin og krigshandlingene – eller be Kreml om å endre kurs.
I ettertid har Fridman, i et møte med pressen, forsvart beslutningen om ikke å kritisere Putin direkte. Den ukrainske oligarken begrunner det med at han risikerer sanksjoner fra Kreml mot hans egne ansatte.
– Hvis jeg kommer med et utspill som er uakseptert i Russland, vil det få klare implikasjoner for firmaet, kundene, kreditorene og interessentene (…) Alle disse lider fordi jeg kom med et dumt utspill, sier han nå.
Slår tilbake mot sanksjonene
Først mandag ble det klart at ogsåFridmans verdier står på EUs sanksjonsliste, begrunnet med at han er i Putins innerste sirkel. EU hevder Fridman «aktivt har støttet materielt eller økonomisk, og dratt nytte av, russiske beslutningstakere som var ansvarlige for annekteringen av Krim og destabiliseringen av Ukraina».
Også USA har innført gjelds- og egenkapitalrestriksjoner mot firmaet hans – Alfa Bank.
Fridman var oligark under Jeltsins æra. I 1991 startet han opp Alfa Bank, som siden utviklet seg til å bli et stort konglomerat. I dag er han noe friere enn andre oligarker, fordi Putin har vært mer internasjonal i sin virksomhet gjennom olje, gass og telekommunikasjon i Ukraina. Fridmans samarbeidspartner Petr Aven er imidlertid tett knyttet til presidenten.
I en felles uttalelse på vegne av de to oligarkene står det at de er «dypt sjokkert» over de «beviselig falske anklagene», og at de ville «bekjempe urettferdigheten».
– De har alltid vært helt gjennomsiktige om deres forretninger og kilde til rikdom. Å sanksjonere dem basert på motbevist og ondsinnet sladder vil ikke ha noen innvirkning på Russlands handlinger i Ukraina, heter det i uttalelsen.
Chelsea-eier med i fredsforhandlinger i Hviterussland
Et annet prominent navn som så langt ikke står på svartelisten til verken EU, Storbritannia eller USA – men som Navalnyj mener bør sanksjoneres, og som eksperter forventer vil bli rammet – er Chelsea-eieren Roman Abramovitsj (55).
Abramovitsj er blant dem som har karret til seg en milliardformue etter Sovjetunionens fall ved å kjøpe opp tidligere statseide eiendeler til en lav pris via den kontroversielle «lån-for-aksje»-ordningen.Etter han tok over Chelsea, på den tiden en ganske middelmådig fotballklubb, har klubben vunnet 19 prestisjefylte troféer.
Bare dager før invasjonen av Ukraina landet privatflyet hans – en palassaktig Boeing 787 – i Moskva, ifølge flysporingstjenester.
Etter et stort press deltok han tidligere denne uka på fredsforhandlingene i Hviterussland med russiske og ukrainske representanter.
Først meldte han at han ønsket å si fra seg ansvaret for klubben til en veldedig stiftelse, men stiftelsen nektet å ta imot. Onsdag 3. mars, nesten én uke etter invasjonen av Ukraina, og etter at britiske politikere tok til orde for at de ønsket å kaste ham ut av engelsk fotball – sa han at klubben er til salgs.
OgsåAbramovitsj har såvidt begynt å signalisere motstand mot Putin-regimet, dahan har lovet at overskuddet av klubb-salget skal gå til ofre for krigen i Ukraina.
Åpenhet kun gjennom lekkasjer
Det internasjonale nettverket Tax Justice Network (TJN) arbeider med å få oversikt over verdier som er skjult gjennom selskaper. Å få fram hvem som reelt sett eier og kontrollerer et selskap, har vært lenge vært en kampsak for dem.
– Risikoen bak at vi ikke har dette på plass, kommer tydelig fram nå, sier Jacobsen i Tax Justice Network Norge.
– Den reelle åpenheten vi har er i praksis kun gjennom lekkasjer, for eksempel fra Panama Papers. Dokumentlekkasjer fra skatteparadiser har vist nettopp hvem som er Putins venner, hvem som har verdier og klikken rundt Putin, men dette er bare et glimt inn i enkelte banker, advokatselskap og andre firmaer.
Derfor etterlyser TJN et globalt eierregister, der det skal være full åpenhet om hvem som har det reelle eierskapet av et selskap; gjerne dem som kontrollerer firmaet uten at de nødvendigvis eier aksjer selv.
Initiativet for å gjøre noe med åpenheten rundt økonomiske eierforhold har blitt noe større de siste årene, ved at både EU og Stortinget har vedtatt at det skal være registre over reelle rettighetshavere.
Likevel mener Jacobsen forslaget har blitt utvannet fram til det endelige vedtaket, og at det går for sakte med implementeringen. For eksempel må kun dem som eier mer enn 25 prosent av aksjene registreres, noe som gjør det enkelt å splitte seg opp for å komme under denne grensen, og fortsatt holde reell eier skjult.
Muliggjør svindel og korrupsjon – også i Norge
– Nå er dette veldig aktualisert med situasjonen i Ukraina og Russland, men problematikken med skjult eierskap er også relevant for Norge, sier også Alstadsæter, økonomiprofessor ved NMBU.
Mye av problemet, forklarer hun, bunner i de daglige valgene som tas i norske kommuner og av den norske stat. Alstadsæter er klar på at Norge må tørre å være tydelige på at vi ikke vil være med på hemmeligholdet:
– Det betyr da at man ikke sluser offentlige investeringer gjennom skatteparadiser og heller ikke gir offentlige kontrakter til selskaper som opererer fra skatteparadiser.
I tillegg mener hun det er problematisk at man i Norge skal kunne opprette holdingselskaper og skall-firmaer uten noen praktisk funksjon, utover å gjøre det vanskelig å finne ut hvem som faktisk eier og tjener penger på det. Når firmaene i tillegg beveger seg over landegrensen, blir problemet enda større.
– Dersom det ikke er kjent hva våre folkevalgte og ansatte i offentlig administrasjon faktisk eier, kan vi heller ikke vite om de får fordeler av store kontrakter som tildeles private selskaper. I teorien muliggjør dette svindel og korrupsjon.
* Oppdatering 9. mars klokken 16.32: Filter Nyheter skrev tidligere at Dilbar var blitt beslaglagt av tyske myndigheter basert på opplysninger fra økonomimagasinet Forbes. I ettertid korrigerer avisen at båten ikke var beslaglagt, men at yachten ligger til havn for reparasjoner i Hamburg. Tyske myndigheter har ikke kunnet beslaglegge yachten på grunn av en uklar eierskapsstruktur.
Bli abonnent – få Josimar og Natt&Dag uten kostnad i ett år
Tegn et årsabonnement på Filter nå og vi gir deg kultur- og utelivsavisa NATT&DAG og fotballtidsskriftet JOSIMAR uten kostnad i ett år. Les mer her eller klikk her for å bli årsabonnent!
Allerede abonnent hos Filter? Da skal du ha fått en epost om Natt&Dag og Josimar. Send mail til [email protected] hvis du ikke har mottatt denne!
