Elbil-industrien har vært en snakkis denne uka etter Denis Mukweges sterke fredspristale, hvor han løftet behovet for å stoppe utbyttingen i DR Kongo.

Med et mineralbehov på 20 kilo kobolt til ett elbilbatteri, og en vekstkurve for elbil som peker rett opp, har etterspørselen etter kobolt eksplodert. Kongo har brorparten av verdens koboltforekomster, og spenningen i landet øker.

• Her er årsaken til at akkurat elbilene får så mye oppmerksomhet: 3 grunner til at kobolt skaper hodepine for elbil-produsentene

Filter skrev om tematikken i januar og februar, og spurte klimaminister Ola Elvestuen (V) 24. januar hva han og regjeringen, i et land med en veldig aktiv elbilpolitikk, foretar seg for å gjøre noe med problemet.

Elvestuen svarte 31. januar gjennom sin rådgiver Jon Berg at «det er viktig at informasjon om dette avdekkes så vi kan se nærmere på problemet og hva som kan gjøres».

4 tiltak

Han listet opp følgende tiltak fra regjeringens side:

• 1: Inngå dialog med selskapene
• 2: Jobbe for å styrke OECD-retningslinjene og oppfølgingen av disse
• 3: Følge opp FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.
• 4: Vurdere andre tiltak

Nå, når 2018 går mot slutten, har departementet lite å vise til. På tirsdag spurte Filter Nyheter hva departementet har gjort på disse punktene. Selv om fredspristalen brakte problemstillingen øverst på dagsorden på mandag, kunne departementet på fredag fortsatt ikke peke på hva som i 2018 har blitt gjort. 

Filter Nyheter ba eksplisitt om svar direkte på hvert enkelt spørsmål. Statssekretær Atle Hamar svarte via samme rådgiver, Jon Berg, i form av ett tekstavsnitt. Vi har derfor delt svaret opp på de faktiske spørsmålene:

Tiltak 1: Ikke utført

— Har regjeringen kontaktet bilselskapene og fabrikantene?

Nei. Hamar svarer slik på vegne av regjeringen:

— Vi har ikke etablert direkte dialog med selskapene som produserer elbiler.

Tiltak 2: Uklart

«OECD-retningslinjene» er krav til selskaper som kjøper og selger såkalte konfliktmineraler. Dette er mineraler som rett og slett har forårsaket kriger – med dertil hørende voldtekter med brennende plastrør og slikt som Mukwege fortalte om i fredspristalen. Filter Nyheter har derfor spurt hva regjeringen har gjort for at kobolt-handel skal få samme krav som disse, og har bedt regjeringen vise til konkrete brev, møter eller tilsvarende.

— Hvilke fremstøt har regjeringen gjort for å sørge for at kobolt kommer inn på FN-listen over konfliktmineraler?

Klimaministeren vet tilsynelatende ikke. Hamar kan i alle fall ikke vise til noe norsk initiativ eller konkret arbeid for at OECD-kravene også skal gjelde kobolt, og svarer at «det er Utenriksdepartementet som representerer Norge i disse internasjonale foraene».

Tiltak 3: I det blå

Å «følge opp» FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter kan i denne sammenhengen ikke bety annet enn å stille krav til aktørene som deltar i handelen. Vi spurte derfor:

— Hvilke fremstøt har regjeringen gjort for å sørge for at OECD-retningslinjene etterleves av fabrikantene?

Klimaministeren kan ikke vise til at Norge som stort elbil-importerende land har lagt noe press på fabrikantene.

Spørsmålet blir rett og slett ikke besvart.

Tiltak 4: I det blå

— Har regjeringen vurdert andre tiltak, ja eller nei?

Spørsmålet blir ikke besvart.

Skogpenger på kobolt?

Statssekretæren sa på Dagsnytt 18 mandag at regjeringen jobber for å hindre utbytting i gruvene i Kongo gjennom Klima- og skoginitiativet. Dette initiativet var i fjor opptil tre milliarder kroner som ble utdelt til arbeid for å redusere utslipp av karbon fra avskoging og skogforringelse. Kongo er et regnskogland. Vi ble derfor nysgjerrig på hvordan fondet brukes til å få skikk på menneskerettighetsbrudd for gruvearbeidere, og stilte følgende spørsmål:

— Helt konkret, hvordan brukes skoginitiativet i dette arbeidet?

Det svarer ministeren via sekretæren via rådgiveren ikke på.

«Betyr ikke at vi ikke gjør noe»

Etter å ha blitt forelagt Filter Nyheters konklusjoner ut fra svaret som ble gitt, svarer Hamar igjen på e-post gjennom sin rådgiver Berg:

«Det at vi ikke viser til konkrete møter, brev, samtaler eller forslag betyr ikke at Norge ikke gjør noe. Det betyr heller ikke at vi ikke vil gjøre noe. Vi vurderer kontinuerlig hva som er mest hensiktsmessig å gjøre, hvem som bør gjøre det og på hvilken måte og i hvilke fora».

De kan bare ikke svare på hva, hvor eller når.

Lurer du på hva ekspertene mener må gjøres for å fikse forholdene i Kongo? Vi har intervjuet en som lister opp tre grep.