Klimaaksjonister kledd nakne av politiet uten kjent grunn – åtte arrestasjoner blir etterforsket

Spesialenheten for politisaker etterforsker hva som skjedde da åtte klimaaksjonister ble kledd helt eller delvis nakne i arrest.

I april måtte fire aktivister i klimaorganisasjonen Extinction Rebellion (XR) ta av seg alle klær da de ble satt i arrest på Tønsberg politistasjon. Dette etter en aksjon med sivil ulydighet ved Slagentangen.

– Vi er traumatiserte hele gjengen. Det var tungt, og vi har slitt mye i ettertid, forteller en av dem, Ronja Therese Mylius (21), til Filter Nyheter.

17. juni, to måneder etter aksjonen i Tønsberg, skjedde en lignende hendelse i Trøndelag. I løpet av en drøy uke hadde Stopp oljeletinga, en nystartet gruppering, aksjoner der aktivister ble innbrakt av politiet for å ha blokkert veier fem ulike steder i Trondheim.

I arresten ble to av dem fullt avkledd. To andre ble kroppsvisitert med delvis avkledning.

Stopp oljeletinga hindret biltrafikken over Elgseter bru den 13. juni, en aksjon som varte i fem dager på forskjellige steder i Trondheim. (Foto: Pressefoto, Stopp oljeletinga)

For Extinction Rebellion og Stopp oljeletinga er det en uttalt strategi at massearrestasjoner av aktivister skal gi oppmerksomhet om klimasaken.

Aktivistene opererer med «grønne» og «røde» grupper, der de som melder seg opp i den «røde» gruppa på forhånd har bestemt seg for å bryte loven med fredelige metoder og dermed risikere arrestasjon.

– Maktesløs

Da Stopp oljeletinga-aktivist Joachim Skahjem (24) satt i varetekt på Trondheim sentrum politistasjon, argumenterte han sterkt imot å bli nakenvisitert.

Han og politibetjenten endte opp i en lengre diskusjon om en slik visitasjon var innenfor regelverket eller ikke, og Skahjem forklarer at han underveis ble stadig mer usikker på egne rettigheter.

Til slutt sier Skahjem at politimannen tok med seg to andre betjenter inn på cella, og at de tok tak i armene hans før de dro av klærne. Skahjem husker at han sa nei flere ganger, men at han etter hvert ble skjelven i stemmen. 

– Jeg følte meg liten og maktesløs. Jeg klarte ikke å gjøre motstand på den måten jeg ville, forteller Skahjem til Filter Nyheter. På slutten av visiteringen kom gråten. Resten av tida på cella satt han med en uggen følelse. 

«Da jeg ble bedt om å dra av meg underbuksa, kjente jeg ikke på noe annet enn frykt», uttalte han senere til NRK. Til Dagbladet utdypet han at: «det var traumatisk, nedverdigende og føltes som et overgrep»

– Jeg husker bare at jeg sa til dem at underbuksa sitter tett på kroppen og vrei meg for å komme unna, men det holdt ikke, forklarer Skahjem.

– Jeg tenkte at om det mot formodning skulle vise seg at jeg har feil, at dette er lov, så burde det ikke være lov.

Joachim Skahjem (Foto: Marie Lytomt Norum)

Tok av klærne frivillig

Også Gard Hope Bakke (26) ble nakenvisitert samme dag som Skahjem. Han forklarer at politiet i Trondheim begrunnet visitasjonen med sikkerhetsmessige årsaker. Selv tok han av seg klærne frivillig, fordi han så for seg at det kom til å bli verre om politiet skulle ta dem av med makt.

Da han sto i bare undertøyet, tenkte han at det måtte være mer enn tilstrekkelig. Men ifølge Bakke ble han pålagt å ta av seg bokseren og vrenge den. Han måtte videre snu seg rundt så politiet kunne se om han hadde noe bak seg. Da han spurte om å få et teppe til å dekke seg til med, hadde betjenten svart noe som at det ville vært mot poenget fordi han da kunne gjemme noe i teppet. 

– Det skal være veldig gode grunner for at politiet bruker disse metodene. Personlig var det ikke så traumatisk for min del, men jeg kjenner nok av personer som tenker det er ekstremt ubehagelig, sier Bakke til Filter Nyheter. 

«Ydmykende og unødvendig», skrev 26-åringen i politianmeldelsen.

Stopp oljeletinga-aktivist Gard Hope Bakke gjorde seg vanskelig å bære fra veiblokkeringen ved E6 Kroppanbrua før han ble tatt med inn til arrest og nakenvisitert. (Foto: Pressefoto, Stopp oljeletinga)

«Ble rutinemessig kroppsvisitert»

To andre mannlige Stopp oljeletinga-demonstranter ble også kroppsvisitert i løpet av denne aksjonsuka. En av dem fikk beholde bokseren og den andre også t-skjorta. 

«Det kritikkverdige er at de ble rutinemessig kroppsvisitert uten at det ble foretatt en konkret vurdering av om det var grunnlag for å gjøre dette», skriver forsvareren Siv Aida Rui til Filter Nyheter.

Retten: Brudd på menneskerettskonvensjonen

I starten av juli møtte tolv av aktivistene i Stopp oljeletinga opp i Trøndelag tingrett, tiltalt for ordensforstyrrelser. Her tok de opp spørsmålet om nakenvisiteringene. I retten forklarte en av politibetjentene at han «ikke kunne huske» at noen ble kledd nakne, ifølge Adresseavisa. «Han fikk beholde t-skjorte og bokser på, hvis jeg ikke husker feil», skal politibetjenten ha sagt.

Arve Nordtvedt, politistasjonssjef i Trondheim, ønsker ikke å kommentere det som ble sagt i retten. «Ettersom saken er under etterforskning av Spesialenheten [en enhet som etterforsker om politiet har brutt loven i tjeneste, red.anm.] vil vi ikke kommentere dette», skriver han til Filter Nyheter.

Aktoren kunne, ifølge dommen, verken avkrefte eller bekrefte om visiteringen hadde skjedd.

Både Bakke og Skahjem fikk 2000 kroner trukket fra en dom på 13 400 kroner på grunn av nakenvisiteringen.

«I mangel av andre opplysninger, legger retten de tiltaltes forklaring til grunn», skrev dommeren. Retten mente en slik visitering uten en konkret grunn var et brudd på menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 2.

«Påtale har ikke påvist at det ikke ble foretatt konkrete vurderinger knyttet til den enkelte, omstendighetene eller situasjonen i fengselet», står det i dommen.

  • Les hele svaret fra Trondheim sentrum politistasjon lengre ned i artikkelen.

I håndjern

Under aksjonen med Extinction Rebellion og Greenpeace på Slagentangen i Tønsberg i april, ble tjue personer innbrakt i forbindelse med at de brøt sikkerhetssonen ved anlegget.

Mens noen av aksjonistene lå i båter og lenket seg fast til en oljetanker, satt andre i ro innenfor Esso Norges område. Denne demonstrasjonen var en protest mot selskapets oppkjøp av olje fra en russisk oligark.

På denne aksjonen hadde Ronja Therese Mylius meldt seg opp som en såkalt «grønn rebell» og opplyser at hun ikke ønsket å gjøre noe som kunne regnes som ulovlig.

Allerede under selve aksjonen var Mylius overrasket over de store ressursene politiet la inn under aksjonen, med politihelikopter, båter og en rekke politipatruljer. I tillegg ble Mylius påsatt håndjern på vei til politistasjonen, noe hun aldri har sett i forbindelse med andre XR-aksjoner i Norge.

Ronja Therese Mylius ble påsatt håndjern etter pågripelsen. Bildet er tatt av en annen aktivist. (Foto: Privat)

Ifølge Spesialenheten for politisaker kan ikke politiet rutinemessig bruke håndjern på personer som blir pågrepet. I 2008 slo enheten fast at det må foreligge «en konkret begrunnet fare for at en person kan gå til angrep eller skade seg selv» ved bruk av håndjern. 

Torbjørn Fyrvik, aktivist i Extinction Rebellion, mener at politiet under tidligere aksjoner har vært profesjonelle og høflige, mens han følte seg «hånliggjort» av Tønsberg-politiet.

– Her var det noe helt annet, jeg følte de gjorde narr av oss. Det var ikke veldig trivelig, sier han.

Bøtene etter Tønsberg-aksjonen har ennå ikke vært oppe for retten, men vil trolig komme opp i løpet av høsten.

Fortalte om overgrep – ble likevel avkledd 

Ronja Therese Mylius var en av fire aktivister som ble avkledd på cella i Tønsberg.

Til Filter Nyheter forteller Mylius at hun tydelig opplyste politikvinnen som nakenvisiterte henne at hun tidligere har vært utsatt for overgrep.

Ifølge Mylius tok ikke politiet hensyn til bekymringen hennes, til tross for at hun motsatte seg avkledningen og gråt da det pågikk. Hun beskriver at politikvinnen «rev av genseren» hennes og «klappet hendene» over brystene. Etterpå måtte Mylius ta av ullstilongsen og dra ned stringtrusa.

– Jeg tror dette er det mest retraumatiserende jeg noen gang har opplevd, forteller Mylius. I ettertid har hun bearbeidet hendelsen hos psykolog.

Advokat og strafferettsekspert John Christian Elden sier politiet vet at de skal ta hensyn til det han beskriver som «overgrepsfølelser» og traumer. – Jeg har tidligere hatt en sak der en jente ble varig ufør etter avkledning i politiarrest da det retraumatiserte en tidligere voldtektsopplevelse, skriver Elden.

Ronja Therese Mylius (Foto: Marie Lytomt Norum)

Ubekvem og utrygg

Extinction Rebellion-aktivist Torbjørn Fyrvik sier han frøs da han ble kroppsvisitert på Tønsberg politistasjon. Både han og Mylius sier døra ut til gangen sto på vidt gap under hele visitasjonen, og Fyrvik følte seg både ubekvem og utrygg.

I politianmeldelsen skriver Fyrvik at han nølende tok av seg klærne da han ble beordret til å sette seg ned på huk:

«Her sto jeg, alene på cellen, og følte at jeg hadde ingenting å stille opp med mot denne totale overkjøringen av mitt privatliv», skrev han.

– Jeg ga ikke så mye motstand som jeg kunne ha gjort fordi jeg var sliten etter hele denne dagen. Men helt ærlig var jeg ikke sikker på om dette var innafor, forklarer Fyrvik til Filter Nyheter. 

– Først da de slang igjen døra, begynte tankene å komme. Hva skjedde her? Hvor kult er det å bli avkledd av en 30 år eldre mann?

Kan ha en «chilling» effekt

Advokat og strafferettsekspert John Christian Elden. (Foto: Pressefoto)

Elden, som ikke representerer noen av XR-aktivistene, påpeker at politiet alltid skal bruke minst mulig makt og tvangsmidler for å løse oppdrag:

– Her burde politiet fått et råd fra mer erfarne kolleger i Oslo om at en aggressiv fremgangsmåte hverken var nødvendig eller forholdsmessig. Tidligere demonstrasjoner fra samme grupperinger har blitt avviklet uten slik maktbruk. Måten politiet gikk frem på slik demonstrantene beskriver det, er egnet til å dempe interessen for å delta i demonstrasjoner, og har en chilling effect på deltakelse i demokratiet.

Han mener demonstranter som eventuelt nektet å fjerne seg på politiets anmodning kunne blitt dimittert raskt fra politistasjonen i stedet for å bli avkledd og satt i arrest.

– Såkalt sivil ulydighet er en del av våre demokratiske virkemidler. Politiet må alltid ha klar hjemmel for å bruke tvangsmidler mot folket. Det er det som skiller et demokrati fra en politistat. Ingen tvangsmidler skal benyttes i større utstrekning enn nødvendig eller lenger enn nødvendig, skriver Elden til Filter Nyheter.

Forstår ikke hvorfor de ble «valgt ut»

Ifølge Mylius begrunnet politiet nakenvisiteringene overfor dem med at det var en sikkerhetsvurdering de gjorde på stedet. Hun skal flere ganger ha spurt hva som var forskjellen på de fire personene som ble strippet, og de som kun fikk en visitering utenpå klærne, men skal ikke ha fått svar.

– Der og da virket det nesten som det var for å skremme oss, mener hun.

Aktivistene i Extinction Rebellion mente politiet i Tønsberg opptrådte annerledes enn politiet i Oslo under aksjonen i Tønsberg. (Foto: Extinction Rebellion, gjengitt med tillatelse).

En av medaktivistene i aksjonen i Tønsberg skal under pågripelsene på Slagentangen ha blitt fratatt en kniv som ble opplyst å være til matlaging, men vedkommende skal ikke være blant personene som ble nakenvisitert.

To spor

For å kunne kroppsvisitere arrestanter skal politiet ha fulgt ett av to spor. Det ene er et etterforskende spor med mål om å finne bevismateriale, mens det andre er det sikkerhetsmessige sporet. 

Hvis politiet leter etter bevis basert på en konkret mistanke om en straffbar handling må det være en sannsynlighetsovervekt for at man har noe ulovlig på kroppen. Men også i slike straffesaker skal inngrepet være forholdsmessig.

– Du kler ikke av noen for å finne to gram hasj, understreker Kai Spurkland, jurist og forsker ved Politihøgskolen. (På dette punktet har det vært en stor debatt om rusransakelser og kroppslige undersøkelser etter Solberg-regjeringens forslag til rusreform.)

– Må stå i forhold

Mer relevant når det gjelder nakenvisitasjoner i forbindelse med arrest, er politiets hjemmel for å sørge for sikkerheten på cella.

Alle som arresteres skal rutinemessig gjennom en overfladisk visitasjon utenpå klærne og i lommer. Men hvis politiet har en konkret mistanke om at de kan finne farlige gjenstander, kan en visitasjon være berettiget. Typisk gjelder dette kniver, våpen, lighter, barberblad, ståltråd, tabletter, ulovlige rusmidler eller andre gjenstander den arresterte kan skade seg selv eller andre med.

– Det er et utslag av et overordnet forholdsmessig krav. Å kle av noen kan oppleves inngripende, da må det stå i forhold til det du leter etter. Men politiet har et særskilt ansvar for å ta vare på dem som låses inn. Det å finne farlige gjenstander er viktig, forklarer Spurkland ved Politihøgskolen.

Fakta: Politiets sentrale arrestinstruks
Alminnelig visitasjon: Det skal alltid foretas en vanlig visitasjon når en person settes i varetekt. Dette er en undersøkelse utenpå klærne og av ytterplagg. Politiet kan også se hva som er i sekker eller andre gjenstander den arresterte har med seg.
Kroppsvisitasjon: Dersom politiet har grunn til å tro at den arresterte gjemmer gjenstander de ikke kan finne ved en vanlig visitasjon, har de anledning til å gjennomføre en kroppsvisitasjon med full eller delvis avkledning. Den skal gjennomføres «så hensynsfullt som mulig». I tillegg skal det helst skje på et skjermet sted og i kamerafri sone. Så langt det er mulig skal en person av samme kjønn utføre visiteringen, med en annen tjenesteperson like utenfor det skjermede stedet. Det skal skrives opp hvem, hva og hvor visitasjonen skjedde, og eventuelt hvilke funn som ble gjort.
Ransakelse: Hvis det blir gjort funn under visitasjon som gir grunnlag for ransakelse, skal vaktsjefen i arresten forelegge spørsmålet overfor påtalemyndigheten. Dette inngrepet kan kun brukes basert på straffeprosessloven. Dersom retten eller påtalemyndigheten har bestemt at det skal skje en ransakelse, skal vaktsjefen i arrest sørge for at det gjennomføres riktig og at det skrives rapport like etter. Rapporten skal skrives uavhengig av om det blir gjort funn. 
Kroppslig undersøkelse: Hvis det er grunn til å tro at den arresterte gjemmer narkotiske stoffer i kroppens hulrom, eller at det av andre etterforskningsmessige årsaker bør vurderes en kroppslig undersøkelse, skal vaktsjefen i arrest sørge for at påtalemyndigheten varsles. 
Kilde: Lovdata pro

– Vanskelig å se at det er forholdsmessig

Jon Petter Rui, jusprofessor ved Universitetet i Bergen (Foto: UiB)

Jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen sier at det å være skyldig i en sivil ulydighetsaksjon, i seg selv ikke gir grunnlag for å skulle ta av seg klærne på glattcella. Da skal det i utgangspunktet holde med en visitasjon utenpå klærne. 

– Hvis noen har vært beruset, eller til fare for seg selv på cella, så kan de gjennomføre nødvendige tiltak. 

– Men for en demonstrant som er edru og redegjør for seg selv, er det vanskelig å se at det er forholdsmessig, sier Rui på generelt grunnlag.

Han påpeker at vi ikke kan ha et system der alle som blir underlagt politimessige tiltak blir nakenvisitert. 

En avveining

På generelt grunnlag sier Kai Spurkland ved Politihøgskolen at politiet alltid må gjøre en konkret vurdering av alle opplysninger som blir lagt fram. Når et tidligere overgrepsoffer sier at det å bli kledd naken kan være retraumatiserende, vil et slikt inngrep være uforholdsmessig.

Men han påpeker at politiet enkelte ganger møter innsatte som gir tilbakemeldinger om at de har klaustrofobi eller at de har vondt i en skulder, slik at de ikke kan sitte på cella eller bruke håndjern.

– Mange antar vi er reelle, men så er det en del som prøver seg. Politiet må gjøre en konkret vurdering. Hvis politiet tenker at det er troverdig, så bør de i det minste begrense visitasjonen. Det finnes flere grader mellom en full kroppslig visitasjon eller en visitasjon utenpå klærne, forklarer han.

Kai Spurkland er jurist og forsker ved Politihøgskolen (Foto: Privat)

Politiet kan også sette inn kompenserende tiltak som kameraovervåking eller hyppigere besøk, dersom de vurderer at det ikke er forholdsmessig med en full visitasjon. I alle tilfeller vil det være en avveining over risikoen de søker å avverge, satt opp mot ulempen, forklarer Spurkland:

– Det rettslige spørsmålet koker ned til om det var gjort en konkret vurdering av om det var grunn til å tro at de som ble visitert hadde farlige gjenstander. Og hvis det var tilfellet – om det var forholdsmessig.

– Det som vil være rettslig ugreit er om man gjør det på generell risiko eller rutinemessig grunnlag. 

Kan ikke skje «rutinemessig» 

Morten Holmboe (Foto: Jon Strype)

Problemstillinger knyttet til nakenvisitasjoner på glattcelle nådde nemlig helt opp til Høyesterett i fjor.

Høyesterett kom fram til at politiet «ikke rutinemessig kan foreta kroppsvisitasjon av innbrakte personer», skriver Morten Holmboe, professor i politivitenskap ved Politihøgskolen, til Filter Nyheter.

Rutinemessige kroppsvisitasjoner er i strid med menneskerettighetene om forbud mot nedverdigende behandling, fastslo Høyesterett, og skrev følgende:

«Sentralt for vurderingen var at kroppsvisitasjonene var gjennomført på et rent rutinemessig grunnlag. Det var ikke foretatt konkrete vurderinger knyttet til den enkelte tiltalte eller til omstendighetene i det enkelte tilfellet, og heller ikke knyttet til situasjonen i fengslet»

Kritisert av Sivilombudet

Tønsberg sentralarrest ble tilbake i 2014 kritisert av Sivilombudsmannen (nå: Sivilombudet) for å gjennomføre «regelmessige» kroppsvisitasjoner med full avkledning. Enkelte av dem måtte også sette seg ned på huk.

– Har rutinene deres endret seg siden denne besøksrapporten? 

«I 2018 kom det ny nasjonal arrestinstruks i politiet. Denne instruksen er godt innarbeidet hos oss i Tønsberg og samtlige vaktsjefer gjennomfører kroppsvisitasjon i henhold til instruks. I instruksen fremkommer det at «kroppsvisitasjon i arresten skal gjennomføres så hensynsfullt som mulig, og på en slik måte at arrestanten ikke på noe tidspunkt er helt naken»».

Det skriver Andreas Mørkve, politioverbetjent og seksjonssjef for patrulje/arrest på Tønsberg politistasjon, i en e-post til Filter Nyheter. Han påpeker også at det blir foretatt lokalt arresttilsyn i Tønsberg hvert år. 

Andreas Mørkve er politioverbetjent og seksjonssjef for patrulje og arrest ved Tønsberg politistasjon. (Foto: Politiet)

– Kan være noen lyver

På telefon med Filter Nyheter sier Mørkve at politiet «må ta hensyn»: 

– Men hvis man har gjort en straffbar handling og havner i arresten, og har en historikk som gjør at det er grunn til en visitasjon, må den gjøres. Da skal den gjøres skånsom, men vi kan ikke la være fordi enkelte mener det er nedverdigende. Da kunne mange ha sagt det, og vi ville kanskje ikke ha avdekket et våpen, lighter eller narkotika. Men ingenting skal gjøres på rutine, det skal være en individuell vurdering hver gang.

Politioverbetjenten i Tønsberg uttaler seg på generelt grunnlag og kjenner ikke til de konkrete vurderingene som ble gjort ved saken som nå etterforskes av Spesialenheten. 

– Noen ganger kan det være noen som lyver til oss, som er mistenkt eller siktet. Vi skal vise menneskelig skjønn, men ikke la oss lure. Det er en del som tar med seg ting inn og som skader seg selv, de andre arrestboerne eller oss. Vi må unngå det, sier Mørkve.

Står ikke i journalen

I arrestinstruksen står det også at det alltid skal loggføres hvem som tok beslutning om kroppsvisitasjon, begrunnelsen og hvem som utførte den.

Men ifølge Arve Nordtvedt, stasjonssjef ved Trondheim sentrum politistasjon, framgår det ikke av arrestjournalen at aktivistene ble visitert uten klær. Til NRK har han tidligere sagt at dersom det var gjort, så var det «åpenbart» en «rutinesvikt».

Stasjonssjefen mente at det ut ifra opplysningene han hadde fått, ikke var grunnlag til å mistenke at noen av aktivistene hadde skjulte gjenstander på kroppen.

Begrunnet visitasjonen med «historikk»

Øystein Holt, stasjonssjef ved Tønsberg politistasjon, sa til NRK at «hvis det bare er en aksjon er det ikke vanlig, og heller ikke grunnlag for det».

Holt begrunnet kroppsvisiteringen aktivistene ble utsatt for med at de ble foretatt på grunnlag av at «noen av dem hadde en historikk». Han hevdet så at personvern var årsaken til at han ikke utdypet dette nærmere.

I ettertid har XR-aktivistene stilt seg uforstående til stasjonssjefens uttalelse.

De er soleklare på at de ikke har noe annet på rullebladet enn ikke-voldelige sivil ulydighet-aksjoner og kaller det en «ren løgn».

Filter Nyheter har undersøkt historikken til to av aktivistene, Ronja Therese Mylius og Torbjørn Fyrvik, og finner ingen relevante straffesaker på dem de siste ti årene hos norske domstoler.

Både Mylius og Fyrvik frykter at politiets uttalelse kan få negative følger, for eksempel ved jobbsøking.

Elden mener at Holts påstand til NRK om sakshistorikk «fort er brudd på taushetsplikt».

– Her avviser også de to at det foreligger noen historikk. Påstanden henger derfor i luften, skriver advokaten.

De to andre personene som ble kroppsvisitert i Tønsberg og har anmeldt saken til Spesialenheten, ønsker ikke å uttale seg til media. Også disse aktivistene har imidlertid gitt uttrykk for at politiet ikke hadde noen konkret grunn til visiteringen.

Etterforskes av Spesialenheten 

Liv Øyen er leder av etterforskningsavdelingen ved Spesialenheten. På e-post bekrefter hun at de har mottatt anmeldelser fra både Trondheim og Tønsberg, fire fra hvert sted.

«Vi har så langt jeg har klart å finne ut, ikke mottatt anmeldelser fra andre steder. Jeg tar forbehold om at det kan være saker som er under registrering eller som etterforskingsavdelingen ikke har mottatt ennå. Sakene er besluttet etterforsket, men ut fra at vi har mange saker til etterforsking nå, kan jeg ikke si noe konkret om når sakene vil være ferdig etterforsket. Jeg vil anta at sakene blir ferdig etterforsket i løpet av høsten», svarer Øyen på spørsmål fra Filter Nyheter.

Foreløpig er ingen av klimaaksjonistene innkalt til avhør, opplyser de.

Tønsberg: «Stort ansvar»

Filter Nyheter har stilt en rekke spørsmål til Tønsberg politistasjon og Sør-Øst politidistrikt om hva som skjedde i april. De oppgir at de ikke kan kommentere spørsmål om forhold som nå etterforskes av Spesialenheten, utover det som allerede er gjort rede for i media.

Ole B. Sæverud, politimester i Sør-Øst politidistrikt, skrev i en e-post den 10. mai at «aksjonistene ble innbrakt i forbindelse med at de brøt forbudet mot å ta seg inn i sikkerhetssonen i det aktuelle området der aksjonen ble gjennomført». Han påpeker at det å innsette noen i arrest i utgangspunktet er et inngripende tiltak, der det ligger et «stort ansvar» på politiet i å ivareta egensikkerheten til personene i arrest.

«Vurderinger om det skal gjennomføres kroppsvisitasjon skal ivareta dette, og gjøres i hvert enkelt tilfelle», skrev Sæverud.

Trondheim: «Presisert våre rutiner»

Også Arve Nordtvedt ved Trondheim sentrum politistasjon svarer at de ikke kan svare på Filter Nyheters spørsmål, begrunnet med at Spesialenheten «har funnet rimelig grunn til å etterforske saken».

«De har fått tilsendt alle dokumenter og videoovervåkning, og gjør sine etterforskningsskritt som vil avdekke om politiet har foretatt en ulovlig tjenestehandling. Så lenge saken er under etterforskning vil vi ikke uttale oss ytterligere. Vi vil selvsagt beklage overfor aktivistene, hvis det viser seg at det er grunn til det», skriver Nordtvedt i en e-post til Filter Nyheter.

Arve Nordtvedt (Foto: Audun Hoem Musinoi Hagen, politiet)

Han utdyper:

«Det vi kan si er at vi har, uavhengig av Spesialenhetens etterforskning, hatt en gjennomgang og presisert våre interne rutiner. Rutinene skal sikre at kroppsvisitering ikke skjer uten at det foretas en konkret vurdering».


Prøve vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.