Man skulle kanskje tro at USA, om ikke annet, hadde et avklart forhold til hva som skjer hvis politiet vil straffeforfølge landets sittende president. Men det er ikke så enkelt, viser det seg.

Først: Vi er ikke der ennå. Etterforskerne i Russland-komplekset – FBI-politifolk og jurister i en spesialopprettet gruppe som er underlagt justisdepartementet – har per i dag ikke gått ut offentlig med informasjon som tilsier at de sitter på konkrete beviser om at Donald Trump har begått alvorlige lovbrudd.

Men en rekke personer som har jobbet tett på Trump eller for valgkampen hans (Paul Manafort, Michael Flynn, Rick Gates og George Papadopoulos) er allerede tiltalt eller dømt for forbrytelser som skattesnusk, hvitvasking, banksvindel og, ikke minst, falsk forklaring til FBI. Tre av dem har kommet med tilståelser.

I tillegg kommer tilståelsen fra Trumps mangeårige «fikser», advokaten Michael Cohen, som under ed 21. august impliserte presidenten direkte i valgkampforbrytelser – knyttet til pengeutbetalinger som skulle sørge for at to kvinner som sier de har hatt sex med Trump ble holdt unna offentligheten i 2016. 

Trumps egen justisminister, Jeff Sessions, er inhabil i Russland-etterforskningen fordi han snakket usant i en senatshøring om egen kontakt med den russiske ambassadøren.

Minst 25 personer, alle russiske statsborgere (de fleste etterretningsagenter), er så langt tiltalt i kjernen av etterforskningen – selve Russlands påvirkningsoperasjon mot USA til Trumps fordel under presidentvalgkampen i 2016. Tolv av dem er tiltalt for datainnbruddene hos Demokratene som endte med at Wikileaks ble brukt til å skade Hillary Clintons valgkamp med lekkasjer.

Ingen utenforstående vet hvor langt etterforskerne har kommet i å koble Trumps mange rådgivere til et eventuelt beviselig samarbeid om de stjålne dataene eller annen ulovlig bistand fra russere i valgkampen. Men spesialetterforskningen har et langt bredere mandat, og det er allerede kjent at de erfarne korrupsjons- og spion-jegerne kikker på blant annet påfallende utenlandsavtaler i Trump-familiens forretningsimperium og hemmelig politisk kontakt mellom Trump-representanter og arabiske land.

På toppen kommer at Donald Trump ved flere anledninger har motarbeidet etterforskningen på en måte som kanskje nærmer seg det straffbare, noe Mueller er ventet å konkludere om i en snarlig delrapport.

Så: la oss – helt hypotetisk – se for oss at Trump er en skurk og at det kan bevises, enten i Russland-komplekset eller helt andre etterforskninger:

Kan påtalemyndigheten tiltale Trump for forbrytelser?

I PRAKSIS: Nei, ikke nå. Slik justisdepartementet ser på det, kan sittende president ikke straffeforfølges, uansett hvilke beviser som foreligger mot ham. (Dette ble sist stadfestet i 2000:«The indictment or criminal prosecution of a sitting President would unconstitutionally undermine the capacity of the executive branch to perform its constitutionally assigned functions»). Etterforskningsledelsen i Russland-komplekset skal nylig ha bekreftet overfor Trumps advokater at de ikke kommer til å utfordre denne betenkningen. Selv om de hadde gjort det, ville anmodningen om tiltale etter alle solemerker blitt skutt ned av visejustisministeren. Med andre ord er det helt usannsynlig at Trump blir formelt siktet/tiltalt med det første – og da heller ikke ransaket eller pågrepet.

 I TEORIEN: Jussen er ikke rett-fram her. Det står ingenting i grunnloven om hva som skjer hvis presidenten er mistenkt i en straffesak, og høyesterett har aldri avklart spørsmålet. De fleste ekspertene på konstitusjonell rett mener imidlertid at en tolkning av grunnlovens rammer og grunnlovsfedrenes intensjoner vil lande på immunitet hvis det blir satt på spissen, altså at det kun er riksrett som skal håndtere forbrytelser så lenge hen er i posisjon. Noen prominente amerikanske jurister er uenige. Enkelte av dem mener for eksempel at det er rom for å lage en strafferettslig tiltale mot den sittende presidenten, men at rettssaken må vente til etter han har forlatt presidentembetet.

PS: Hvis du synes det høres urimelig ut at Trump verken risikerer siktelse eller dom uansett hva han finner på de nærmeste årene, har du kanskje glemt at kongen har fullstendig immunitet i Norge, gjennom Grunnlovens § 5 som sier at «Kongens person kan ikke lastes eller anklages». (Men Erna Solberg og kommende statsministre kan såvidt vi vet etterforskes av politiet på vanlig måte, om det behovet skulle oppstå).

Men hva gjør etterforskerne hvis de er sikre på at Trump har begått straffbare handlinger?

Forutsatt at det ikke er aktuelt for Robert Mueller å tiltale presidenten i straffesaksporet (se ovenfor), har han da to alternativer for å få informert kongressen om forbrytelser som kan være grunnlag for riksrettssak:

  1. Å levere en lang, hemmeligstemplet rapport til visejustisminister Rod Rosenstein (som er inhabile Sessions’ stedfortreder) med etterforskernes konklusjoner. Kongressen vil forvente at rapporten sendes videre til de folkevalgte for vurdering av riksrett. (Politikerne kan dessuten bestemme offentliggjøring). Men det har ikke Mueller mandat til å gjøre direkte, og i et «trumpifisert» justisdepartement er det mulig å se for seg at noen vil trenere eller avskjære prosessen.
  2. Å bruke en storjury til å stemple presidenten som en medhjelper i siktelsene mot andre personer. (Fremdeles uten at Trump selv får status som siktet – det var dette som skjedde med Richard Nixon). Dette tvinger fram en offentliggjøring av anklagene og trolig en sikrere rute til kongressen, der en dommer godkjenner oversendelse av etterforskningsledelsens dokumentasjon. Men også dette sporet kan trolig klusses til av den fungerende justisministeren.

Blant andre Washington Post har påpekt at Mueller kan kontre trenering fra departementet ved å foreslå en tiltale mot Trump. Når justisministeren da setter ned foten, utløser det en rapporteringsplikt overfor komitéledere fra begge partier i kongressen der departementstoppen må begrunne beslutningen. (Se for deg avisoppslagene hvis justisministeren legger skjul på Muellers og FBIs funn overfor kongresspolitikerne).

Yay! Riksrett!

Det er langt fra sikkert. Riksrett er en fullt ut politisk prosess, og presidentens partifeller kan skjerme ham helt hvis de skulle ønske det. Republikanerne har per i dag flertall i begge kamrene i kongressen.

I utgangspunktet har de folkevalgte frie tøyler til å definere hvilke av presidentens handlinger som kvalifiserer til riksrett. For at riksrettssaken skal kunne starte, må et ordinært flertall i Representantenes hus stemme for ett eller flere anklagepunkter formulert av justiskomiteen. 

I så fall holdes selve «rettssaken» i Senatet – ledet av høyesterettsjustitiarius, med utsendinger fra Representantenes hus som «aktorat». (Presidenten kan representeres av forsvarsadvokater og trenger ikke å møte selv). Men her trengs hele to tredeler av stemmene – 67 – for å dømme presidenten. (I dag har republikanerne 51-mot-49-flertall i Senatet).

Man kan se for seg at etterforskningene koblet til Trumps presidentskap kommer til et punkt der bevisene mot presidenten til slutt er så graverende, overbevisende og lettforståelige for den jevne velger at svært få republikanere vil ha på seg å la Trump bli sittende. I dagens situasjon er det nær utenkelig at et høyt antall republikanere stemmer for å sette i gang prosessen, og terskelen er åpenbart enda høyere for å stemme sammen med demokratene for å faktisk felle en republikansk president.

Det har tross alt aldri skjedd at en president har blitt avsatt på denne måten. (Richard Nixon ville riktignok ha blitt felt som følge av Watergate-skandalen, hvis han ikke hadde gått av før riksrettsaken startet. Bill Clinton ble stilt for riksrett men var aldri i reell fare for å bli dømt i Senatet).

Hvis vi ser på den pågående Russland-etterforskningen spesifikt, blir det etter alt å dømme den neste kongressen som skal håndtere resultatet.  Slik sett er det valgresultatet i høst som avgjør hvorvidt amerikanere flest får vite hva etterforskerne har funnet ut og hva de folkevalgte foretar seg med det. (Demokrater i flertall kan også sette i gang riksrett på annet grunnlag, men da trolig med enda mindre sjanse til å få med seg nok republikanere i Senatet).

Kongressen idømmer uansett ikke straff, men kan altså avsette presidenten. (Som i vårt tilfelle blir erstattet av visepresident Mike Pence).

Men kan han bli straffeforfulgt etter presidentperioden?

Det kan han!  Trump risikerer påtale og straff som en vanlig borger når han ikke lenger er president. Det er tilfelle senest i 2025, men kan altså vise seg å skje før presidentvalgene om han skulle  bli avsatt i en riksrettssak eller fratre på annet vis.

Dessuten vil det da være slik at en vanlig straffeprosess ikke trenger å forholde seg til hva som var anklagepunktene eller resultatet av en eventuell riksrettssak. Altså kan den avgåtte presidenten for eksempel tiltales også for forhold han ble «frikjent» for i kongressen, og han kan ha kommet med uttalelser i riksrettsprosessen som kan bidra til å felle ham i domstolene.

Kan Trump benåde venner og medarbeidere under etterforskning for å hindre at de vitner mot ham?

Ja. Presidenten har gjennom grunnloven uinnskrenket makt til å benåde hvem han måtte ønske i føderale straffesaker, og han kan faktisk gjøre det på alle stadier i prosessen.

Slik sett er det mulig å se for seg at Trump benåder én etter én av de tiltalte i Russland-komplekset eller andre etterforskninger der det kan tenkes at noen ellers ville ha vitnet i presidentens disfavør, for eksempel for å få strafferabatt.

Men: De fleste juseksperter mener at dette vil være en elendig strategi. Misbruk av benådningsmuligheten som åpenbart gagner Trump personlig, vil både styrke en eventuell anklage om motarbeidelse av etterforskningen og kan i seg selv bli et godt grunnlag for å innlede riksrettssak mot ham.

Benåde hvem han vil? Hva om han, eh, benåder seg selv?

Hvis presidenten prøver på det, vil USA være i mildt sagt ukjent farvann.

Ifølge New York Times ble det i 1974, like før president Nixon gikk av, skrevet et notat i Justisdepartementet som bemerket at «den grunnleggende regelen om at ingen kan være dommer i sin egen sak» trolig sperrer for selvbenådning. Men på papiret har ikke grunnloven forbud mot det.

Hvis Trump til slutt skulle endte med å bli tiltalt strafferettslig, vil nok også høyesterett ha et ord med i laget på gyldigheten av en så desperat manøver.

Dessuten vil det nok være noe nær et folkekrav å avsette presidenten i en riksrettssak hvis en av etterforskningene har gått så langt at han lefler med potensielle smutthull i grunnloven for å unngå konsekvensene.

  • Artikkelen ble første gang publisert 1. juni 2018. Innledningen er oppdatert med de siste formelle skrittene i de ulike etterforskningene som berører Trump-medarbeiderne.