EU ble nylig enige om at medlemslandene i fellesskap skal ta hånd om flyktninger og migranter som plukkes opp i Middelhavet og settes i land i Europa. Avtalen kom i stand på overtid - du kan lese den her. Men konflikten om hvordan Europa skal dele flyktninger mellom seg har så stor sprengkraft at mange fortsatt frykter den kan rive EU i stykker. Selv om Norge ikke er med i EU påvirkes også vi av avtalen, gjennom Schengen-samarbeidet og Dublin-avtalen. Det er i praksis den sistnevnte avtalen, som regulerer hvordan asylsøkere tas opp i europeiske land, som endres nå. Den nye enigheten innebærer at flyktningene skal ta imot på kontrollsentre i landene hvor de kommer i land, som hovedsakelig er Italia, Hellas og Spania. Der skal migrantene siles og deles opp i de som har rett til beskyttelse og de som ikke har det. De som ikke er flyktninger skal returneres, og de som har rett til beskyttelse skal fordeles videre til europeiske land. Ordningen er imidlertid frivillig for EU-landene - og ennå gjenstår svært mye før avtalen kan omsettes i praktisk politikk. Statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier at regjeringen støtter avtalen, men understreker at det er mye som gjenstår. Flere Frp-politikere har gått ut mot regjeringens standpunkt, deriblant Per-Willy Amundsen. Ap-profiler som tidligere Oslo-byråd Gro Balas har etterlyst Ap-ledelsens standpunkt til avtalen. Filter Nyheter har tatt kontakt med alle partiene og spurt dem hvilket syn de har på EUs nye asyl-avtale. Dette er svarene vi fikk:

MASUD GHARAHKHAMI

Innvandringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet