Når starter livet? Er det når et egg befruktes, når et foster kan overleve utenfor livmoren eller først når barnet er født? Eller har et frossent embryo på et laboratorium allerede livets rett?
Spørsmålet er både moralsk og juridisk. En rekke amerikanske abortmotstandere har i alle år kjempet for at grensa må settes så tidlig som mulig.
De fikk en stor seier da USAs høyesterett i juni 2022 vedtok den såkalte Dobbs-dommen, som i praksis overkjørte landets føderale abortrettigheter (se faktaboks).
Mer enn en tredjedel av amerikanske delstater definerer i dag livets start i ulike deler av svangerskapet. Ti av dem helt fra befruktning – en definisjon som oftest henger sammen med strenge abortforbud.
I Alabama, delstaten med et av USAs strengeste abortforbud uten unntak for verken voldtekt eller incest, vedtok høyesterett i midten av februar å sette grensa ytterligere ned.
- Les også: De mest ekstreme abort-nektene i USA: Allie (28) fikk nei selv om fosteret ikke var levedyktig
Søksmålet: Pasient ødela embryoer
I desember 2020 fikk en pasient på en feritilitetsklinikk i Alabama tilgang til et laboratorium som oppbevarte frosne embryoer. Pasienten åpnet en slik beholder, tok embryoene ut, frøs seg på dem og glapp dem. Embryoene ble ødelagte. (Det er ukjent hvordan og hvorfor pasienten kom seg inn i rommet).
Minst tre familier mistet dermed det de håpet skulle bli deres framtidige barn, og ville saksøke Alabama-klinikken for å stå bak mindreåriges «urettmessige død». Men retten måtte først avklare om et embryo på en lab kan defineres som et barn. Begge Alabamas laveste domstoler avviste familienes søksmål – før dette ble overprøvd med 8–1 flertall i delstatens høyesterett.
Beslutningen var direkte basert på Dobbs-dommen:
«Delstatens Høyesterett sin nylige observasjon er at ufødte, helt tilbake til det 18. århundret, har vært bredt anerkjent som levende personer med rettigheter og interesser», heter det i Alabama-dommen.
Kristne røtter: Abortmotstandere jublet
De mest ekstreme abortmotstanderne feiret dommen, inkludert kristenkonservative.
Denise Burke i den kristne antiabort-foreningen Alliance Defending Freedom kalte dommen en «enorm seier for livet», og foreningen skrev på X at den var «takknemlig» for beslutningen. Lila Rose i antiabort-foreningen Live Action beskrev den som «et viktig skritt for lik beskyttelse av alle».
Kristenkone-influenseren Allie Stuckey forklarte sin halve million følgere at «alle» er laget i Guds bilde, og at det å «forkaste» noen er en synd:
Da teknologien for assistert befruktning (IVF, «in-vitro fertilization») kom på 70-tallet, var kristne svært kritiske til de moralske sidene ved å lage et barn «på laboratorium». Den katolske kirke gikk så langt som å forby praksisen.
En av Alabamas høyesterettsdommere, Tom Parker, forklarte i ettertid at dommens hovedbudskap hadde dype kristne røtter. Han mener prinsippet om at menneskelivet ikke kan fjernes uten rettferdiggjøring går helt tilbake til «da mennesket ble skapt i Guds bilde».
Men i nyere tid, etter at mange kristne selv har stiftet familie ved hjelp av assistert befruktning, har dette konservative synet gradvis endret seg. En spørreundersøkelse av Pew Research Centre fra 2013 viser at nesten 80 prosent ikke ser noen moralske problemer med prøverørsbefruktning.
Pauset all IVF-behandling i en halv måned
Kristne amerikanere har derfor vært sterkt splittet i synet på Alabama-dommen. Raskt skapte den store demonstrasjoner – også blant republikanske velgere.
Dette etter at minst tre av sju fertilitetsklinikk i Alabama satte all IVF-behandling på pause.
Selv om det fortsatt var lovlig å fortsette behandlingen, er feil ofte en del av prosessen ved assistert befruktning. Derfor tar legene ut flere eggceller fra kvinnens eggstokk enn nødvendig, for å ha flere sjanser til gode dersom noe går galt.
Det kan være at befruktede embryoer ikke overlever å bli tint opp igjen, eller at legene finner genfeil. Det er heller ingen garanti for at embryoet vil feste seg til livmoren, og det er en viss fare for spontanabort like etter. Skjer noe av dette kan legen med dagens regelverk forsøke på nytt med et frossent befruktet embryo, uten å gjennomgå hele den første delen av prosessen på ny.
I tillegg til å skape usikkerhet om hva som skjer dersom noe går galt, skapte dommen uklarhet om det i det hele tatt er greit å kaste embryoer som skannes for genfeil. Det ble også uklart hva helseforetakene skal gjøre med lagrede embryoer som er til overs etter en vellykket graviditet.
Hvor mange ble rammet?
Ifølge Det amerikanske smitteverninstituttet (CDC) fikk 1200 familier i Alabama barn med assistert befruktning i 2021. I hele USA er om lag to prosent av nyfødte barn blitt til via denne metoden. Teknologien har skapt mer enn 8 millioner amerikanske babyer.
Minst 150 IVF-pasienter demonstrerte utenfor Alabamas delstatsforsamling etter høyesterettsdommen. Flere kvinner som allerede hadde satt opp time til assistert befruktning, enten for seg selv eller surrogat, sto fortvilte fram i en rekke amerikanske medier om timer som var avlyst. De fryktet dette var deres eneste sjanse til å stifte familie, da det ville være for dyrt å gjennomgå hele prosessen på nytt senere eller i en annen delstat.
Samtidig nektet transportselskaper å flytte frosne embryoer som lå lagret i Alabama til andre delstater. Også dem i frykt for rettslige konsekvenser om noen skulle blitt ødelagt.
Usikkerhet blant republikanere
Flere republikanske politikere ble stille eller vinglet i svarene sine da de ble konfrontert med problemstillingen.
125 republikanere i Representantenes hus fikk nemlig et forklaringsproblem, da de forsøker å innføre et grunnlovstillegg som skal garantere retten til liv ved alle livets stadier. Dette skal gjelde både ved befruktning og fra «andre øyeblikk når et individ blir til», heter det i forslaget.
Republikanerne «sliter med å forklare bort dobbeltmoralen», skrev politisk reporter Riley Rogerson i The Daily Beast.
Et eksempel er Tommy Tubervilles forvirrede svar da en CNN-reporter spurte om han var bekymret for om mange amerikanere nå kan miste muligheten til å stifte familie:
– Det er en annen diskusjon (…) Vi må ha flere barn. Vi trenger at folk har muligheten til å få barn, sa han, før han senere vedgikk at spørsmålet er «veldig vanskelig».
6 minutter på Fox News
Den høyreradikale kanalen Fox News unngikk hele problemstillingen:
Fra 16. til 23. februar ble den kontroversielle Alabama-dommen kun omtalt i seks minutter på kanalen. I samme periode fikk saken tre timer og 15 minutters dekning på CNN og tre timer og 45 minutter på MSNBC. (Analysen er gjennomført av de venstrevridde mediegranskerne Media Matters).
«Fôr for Demokratene»
Et lekket strategidokument viste akkurat hvor bekymret republikanerne var for at saken skulle bli demokratenes seier, også i abortspørsmålet:
Ifølge dokumentet støtter 85 prosent av alle amerikanere retten til IVF. Oppfordringen til partiet sentralt var derfor tydelig: «Framhev viktigheten av denne behandlingen for å oppfylle drømmene utallige familier har om unnfangelse».
Donald Trump unngikk å kommentere den kontroversielle saken i en hel uke. Til slutt viste han sin tydelige støtte til IVF-behandling, og oppfordret politikerne i Alabama om å sikre familier denne retten.
Uka etter vedtok et solid flertall i Alabamas øvre og nedre kammer en lov som nå gir juridisk beskyttelse til fertilitetsklinikkene – slik at de kan fortsette å hjelpe familier med assistert befruktning.
Men Republikanerne vil fortsatt ikke sørge for at assistert befruktning får føderal beskyttelse, da de stemte ned et forslag fra Demokratene om nettopp dette.
– Jeg støtter muligheter for mødre og fedre til å ha tilgang til IVF for å bringe et nytt liv inn i verden. Jeg mener også at menneskelivet må beskyttes. Dette er ikke noen motsetning, argumenterte republikanske Cindy Hyde-Smith i Senatet. Hun mente forslaget var fullt av «forgiftede piller» og gikk mye lenger enn å sikre juridisk tilgang til IVF.
[sc name=»donasjons-hale»]
