Filter Nyheter har spurt mange av de offentlige personene som er frimurere om deres betraktninger rundt det lukkede brorskapet. De fleste av dem mener det bare er mediene som konstruerer problemstillinger ved medlemskapet.

Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne:

Gjermund Hagesæter (Frp) – Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet

Hagesæter - stortinget

Tidl. nestleder i Frps stortingsgruppe.

Frimurer i fjerde/femte grad  –  Utvalgte og Høyverdige St. Andreas Lærlinge/Medbrødre, St. Johanneslogen St. Olaus til den gyldne Murskje i Oslo.

– Jeg husker ikke årstallet, men det må ha vært rundt 2010/2011 jeg ble med.

– Hvem var fadderne dine?

– Det vet jeg ikke om jeg har lov til å si. Vet du om jeg har lov til å si det?

– Det aner jeg ikke.

– Nei, det tror jeg ikke er vanlig å opplyse om.

– Hvorfor er frimurerlosjen viktig for deg, hvorfor ble du med?

– Jeg vurderte det som en berikelse ut fra å bli et bedre og mer reflektert menneske, og det føler jeg det har vært. Man får opp øynene for andre ting enn ellers.

– Hvor ofte er du på møter?

– Nå er jeg der veldig sjelden, jeg har vel ikke vært på et eneste møte etter at jeg ble statssekretær. Men da jeg var på Stortinget var det ganske kort vei til Stamhuset (Frimurerordenens “hovedkvarter” i Oslo 50 meter unna, red. anm.), så da ble det noe oftere, én gang i måneden eller annenhver måned.

– Ser du noen problematiske sider ved medlemskapet?

– Nei, overhodet ikke. Etter å ha sett hva det er å være medlem, er jeg helt klar på at det ikke er noe problem i det hele tatt.

– Hvilke andre frimurere kjenner du i politikken eller i departementene?

– På Stortinget kjenner jeg flere, jeg har ikke møtt noen i departementet.

– Hvordan håndterer du slike treffpunkter med andre frimurere i jobbsammenheng?

– Når jeg ser noen har ringen (frimurerringen, red. anm.) på seg, kommenterer jeg kanskje det, “så du er medlem i losjen”, men det er ikke noen stor sak. Det blir det samme som når jeg er i Oslo, treffer noen fra bergensområdet der og har noe felles på den måten.

– Har det oppstått noen situasjon som har ledet til habilitetsvurdering eller interessekonflikt?

– Nei, nei, ikke i nærheten.

– Har du revurdert medlemskapet etter at du ble statssekretær?

– Jeg har forsåvidt tenkt gjennom det. Men nå når jeg jobber langt oppi Nydalen er det derfor jeg ikke går der, rett og slett. Jeg kommer kanskje til å ha en mindre rolle der enn før, men da altså av praktiske årsaker.

– Har du avlagt troskapsed til losjen med hånda på en hodeskalle og lignende ritualer?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere. Det sier seg selv at jeg med fjerde/femte grad har vært gjennom en del. Men jeg verken ønsker eller kan snakke om det. Hvis jeg skulle sagt hvilke tester jeg har blitt utsatt for ville det være veldig urettferdig overfor medlemmene som har lavere grad. Men jeg forstår at mange er nysgjerrige, jeg er jo også nysgjerring på hva som venter meg høyere opp i gradene.

– Kan det bli en utfordring for din del, i Justisdepartementet, at det er veldig mange frimurere i politiet, rettsvesenet og kriminalomsorgen?

– Jeg har  møtt politifolk som har vært med. Men nei, det kan jeg ikke se. Jeg skjønner hvorfor du stiller spørsmålet. Dette er noe man hele tiden må være observant på. Men medlemskap i seg selv utløser ikke inhabilitet. To medlemmer av Frp eller to medlemmer av Ap har også felles arenaer, for eksempel.

– Har du følt behov for å informere statsråden eller partiledelsen om frimurerbrorskapet?

–  Jeg vet ikke hva jeg skal svare på det, om jeg har følt noe behov. Men det er en kjent sak, det er det.

– Kona, som kjenner meg best, sier at jeg har utviklet meg positivt etter at jeg ble med i losjen. Ikke sant? Jo, kona ved siden av meg i bilen her, nikker.


 

Freiberg

Kjell Børge Freiberg (Frp) – Statssekretær i Olje- og energidepartementet

Tidligere ordfører i Hadsel kommune.

Frimurer i fjerde/femte grad – Utvalgte og Høyverdige St. Andreas Lærlinge/Medbrødre, St. Johanneslogen St. Stefan til de tre Stene i Sortland.

Opplyser å ha blitt tatt opp i losjen rundt 2010. Oppgir at en barndomsvenn var fadder.

– Hvorfor ble du frimurer?

– Det var nok så enkelt som at jeg har en veldig god barndomsvenn som har vært med lenger, og som var veldig aktiv i forhold til å få med meg. Det var den utløsende faktoren til at jeg sa ja, etter nøye overveielse. Grunnen til at jeg brukte tid på å bestemme meg var at jeg ikke akkurat hadde mangel på fritidssysler fra før. Men etter å ha sagt ja, har jeg aldri angret på det.

– Hvor ofte går du på møter?

– Det varierer veldig. Nå er det for sjelden. Ja, det blir svært sjelden. Det har med tida å gjøre.

– Ser du noen problematiske sider ved medlemskapet?

– Nei.

– Vil du utdype det?

– Siden jeg har hatt og har en politisk karriere har jeg selvfølgeig tenkt gjennom det spørsmålet før, og svart nei. Det er en vurdering som er gjort på samme måte som med andre medlemskap og ting man er engasjert i og rundt.

Han ser ingen spesielle utfordringer rundt å støte på andre frimurere i jobbsammenheng.

– Det er på akkurat samme måte som når jeg treffer som er medlem i samme idrettslag som meg, i realiteten ingen forskjell.

– Kan det være vanskeligere fordi vi utenfor losjene ikke vet akkurat hvem som møter hverandre?

– Det er det enkelt indvivid som er pliktig å sørge for habilitet. Det ansvaret ligger klart og tydelig plassert. I den grad man skulle lure på hvem som tilhører denne losjen er det bare å gå i matrikkelen for å se hvilke mennesker jeg vil kunne møte.

– Har du følt behov for å fortelle statsråden eller partiledelsen om medlemskapet?

– Det er kjent for statsråden at jeg er med i frimurerlosjen. Det er heller ingen godt bevart hemmelighet, siden matrikkelen er et offentlig dokument. Jeg har vært helt åpen på det overfor de arbeidsgiverene jeg har hatt.

– Har du vurdert medlemskapet annerledes, eller revurdert det, etter at du ble statssekretær?

– Nei, jeg kjenner, ut fra graden jeg har, hva losjemøtene består av, og da er min konklusjon veldig enkel.

– Ritualene kan høres rare eller påfallende ut for oss andre?

– Det er skrevet noen meter om frimurerlosjen og andre typer organisasjoner som gjør at dette lett blir myteomspunnet. Jeg kan ut fra det forstå at det på noen områder stilles spørsmål.

– Kan du avkrefte noen av mytene?

– Ønsker man info om frimurerlosjen anbefaler jeg å gå på frimurerlosjens nettsider, de er veldig greie. Når det gjelder ritualene er det et poeng at det ikke er offentlig kjent . Det har med nettopp den læringen man skal ha i frimurerlosjen å gjøre, og som jeg har hatt stor glede og nytte av.


Rytman - stortinget

Jørund Rytman (Frp) – Stortinget, Næringskomiteen

Frimurer i sjette grad – Lysende Skotske St. Andreas Mestere, St. Johanneslogen Gustav til den Ledende Stjerne, i Drammen.

Rytman opplyser at fadderne hans i losjen er tidligere lokalpolitiker Lars Aanes (Frp) og Høyre-politikeren Rune Kjølstad (Buskerud fylkesting, tidl. Frp).

– Jeg ble tatt opp for sju-åtte-ni år siden.

– Hvorfor er du frimurer?

– Man får lære mer om seg selv og får tid til refleksjon. Det gjør deg til et mer reflektert menneske.

Rytman opplyser at han de seinere åra bare har vært på møter omtrent én gang årlig.

– Dessverre. Etter at jeg ble småbarnsfar og kom inn på Stortinget er ikke fritid det jeg har mest av.

– Kjenner du andre i jobbsammenheng som er medlem?

– Jeg kommer ikke på noen andre i min politiske omgangskrets, men jeg registrerer at det blir skrevet om sånn hvert tredje eller fjerde år. Det er veldig overdrevet. Jeg tror ikke det er noen flere på Stortinget, men det har sikkert dere bedre oversikt over.

Frp-politikeren sier han aldri har vært borti habilitetsutfordringer knyttet til losjetilhørigheten.

– Det oppstår vel heller aldri. Det er medieskapt. Dette blir på samme måte som å være medlem av samme fotballklubb. Men når man ser det utenfra kan man sikkert koke suppe på en spiker.

Han mener det ikke er naturlig å nevne losjemedlemskapet for Frp-ledelsen.

– Det er en privatsak om man er medlem av en forening eller klubb. Partiledelsen har ikke hatt noe med det å gjøre.

– Forstår du om utenforstående synes det er rart eller påfallende at du deltar på ritualene som blir beskrevet?

– En av avisene skriver om dette hvert tredje-fjerde år, og sånn har det sikkert vært i hundre år. Det er heller andre organer man burde ha fokusert på.

– Hvilke da?

– Nå kommer jeg ikke på noen bestemte. Men det er jo en drøss av foreninger som har hemmelige medlemslister, for eksempel.


Halleraker - stortinget

Øyvind Halleraker (H) – Stortinget, Utenriks- og forsvarskomiteen

Frimurer i fjerde/femte grad – Utvalgte og Høyverdige St. Andreas Lærlinge/Medbrødre, St. Johanneslogen Haakon til den Gyldne Hjelm, på Stord.

– Når ble du tatt opp?

– Det er en hel del år siden. Jeg har ikke vært noe aktiv i forhold til det.

Halleraker oppgir at det er to til tre år siden han sist var på et losjemøte.

– Jeg synes det var et veldig fint sted for refleksjon og tanker man ikke har så mye tid til ellers, og dette med at kulturarv er sentralt

– Har du sett noen problematiske sider ved medlemskapet?

– Nei, men jeg har som sagt ikke vært der på lenge

– Hvordan håndterer du å møte frimurere i andre sammenhenger?

– Det er ikke noen slik kontakt, men det er klart man støter på dem i andre sammenhenger. Men jeg har mer enn nok kontakt med ulike folk gjennom politikken og på andre måter og er ikke der (frimureriet, red. anm.) for å ha en kontaktarena. Det var ren egeninteresse, rundt dette med refleksjon.

– Har det forekommet habilitetsspørsmål rundt tilknytningen?

– Nei.

– Vet du om andre frimurere i politikken?

– Jeg har registrert i en avisartikkel at stortingspresidenten er det, men jeg har aldri snakket med ham om det.

Halleraker vil ikke opplyse hvem som var fadderne hans da han ble tatt opp i losjen.

– Det var lokale folk. De er ikke politikere.

– Har du sverget troskap til losjen med hånda på en hodeskalle og andre ritualer som visstnok følger med graden?

– Det vil jeg ikke svare på . Det folk vil finne ut om dette kan de gå inn på nettsidene og se.

Halleraker opplyser at Trond Helleland i Høyre vet om partifellens frimureri.

– Det er ikke vanlig å informere om hvilke organisasjoner man er medlem i, men parlamentarisk leder hos oss kjenner til mitt medlemskap her.


Svendsen - stortinget

Kenneth Svendsen (Frp) – Stortingets andre visepresident

Tidl. Finanskomiteen.

Frimurer i niende grad – Opplyste St. Johanneslogens Betroede broder, St. Johanneslogen Eyvind til de syv Tinde i Sandnessjøen. (På møtene i niendegrad kalles frimurerne også Canonicus Inferior – kappelan –  av vår Herre Jesu Kristi hellige og fattige tempelorden, ifølge eks-frimurer Roger Aase)

Svendsen opplyser at han ble frimurer rundt 1990.

– Hvorfor er losjen viktig for deg?

– Det er en måte å koble av fra den vanlige verden på. På en måte er det opplæring i personlige egenskaper og å kjenne sine svakheter.

– Er det noen problematiske sider?

– Overhodet ikke. Ingen whatsoever.

Svendsen sier han sjelden har kontakt med andre frimurere utover omgangsvenner som også er i losjen, og at habilitet ikke har vært en problemstilling.

– Jeg har aldri vært borti at det diskuteres politikk i de sammenhengene.

– “Avhopperne” sier at alt mulig snakkes om på sammenkomstene etter selve ritualene?

– Det er forsåvidt riktig. Men for oss i det politiske liv er det mer et fristed. Jeg har aldri vært ute for noen påvirkning der og heller aldri at noen har brukt det at de er frimurer overfor meg for å påvirke. Det kan jo være at noen som har forsøkt å påvirke meg har vært frimurer, men da har jeg i så fall ikke visst om det.

Svendsen kjenner flere andre frimurere i politikken.

– Men politisk krangler jeg like mye med frimurere som med andre.

– Du er høyt oppe i frimurersystemet. Hvordan var det å få frimurer-ringen og tempelridderkappen?

– Jeg vil ikke gå inn på hva vi har fått og ikke. Men når det gjelder ritualene er det som en prøve, overfor deg selv og egne svakheter. Å vite om dem på forhånd blir som å ha eksamen med fasiten i hånda før man går inn. Det er en test av deg selv frimureriet handler om.

– Ritualene virker rare og kanskje litt morbide for utenforstående?

– Jeg forstår at de som bare hører om dette synes det er litt underlig. Men å ikke ha ritualene ville vært som å ikke ha eksamen i opplæringen.


Gudmundsen - stortinget

Kent Vidar Gudmundsen (H) – Stortinget, Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Frimurer i sjette grad – Lysende Skotske St. Andreas Mestere, St. Johanneslogen Stella Polaris i Tromsø.

Gudmundsen (H) opplyser at han ble tatt opp i ordenen i 2009 eller 2010. Fylkesmann og tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen (H) var en av fadderene hans.

– Jeg takket ja fordi losjen representerer veldig gode verdier, å bry seg om andre og ta samfunnsansvar, som jeg tenkte det var bra å støtte opp om.

– Men da finnes det flere organisasjoner å velge blant, hvorfor akkurat frimurerlosjen?

– Det er vel et sett med tilfeldigheter. Jeg ble bedt om å være med på et infomøte og så et opptak, så ble jeg med videre.

Gudmundsen sier han ikke har deltatt på møter på lenge.

– Det blir dessverre veldig lite av det etter at jeg kom inn på Stortinget fordi jeg pendler og må prioritere å være familiefar når jeg har fri.

Heller ikke han ser noen problematiske sider ved frimureriet.

– Nei, det er ikke mer utfordrende enn å være medlem i andre organisasjoner eller foreninger. Jeg har alltid tenkt at det er veldig forunderlig at det blir sett på som en problemstilling. Mennesker møtes på ulike måter hele tida. 

Gudmundsen sier det ikke er brorskapet som er tema når han treffer “brødre” utenfor losjen.

– Mange av de jeg treffer som er frimurere var venner i utgangspunktet. Om jeg møter folk derfra er det i helt andre typer settinger.

Høyre-representanten opplyser at han ikke har vært i nærheten av interessekonflikter eller habilitetsspørsmål som følge av medlemskapet.

 – Det har jeg aldri opplevd. Man må ha mer enn bare kjennskap til en person og å knapt vite navnet på vedkommende, for at det skal være et tema. Det kvalifiserer ikke til habilitetsutfordring i det hele tatt. Da ville medlemskap i enhver forening eller idrettslag utløst det. Jeg driver ikke med saksbehandling, for eksempel.

– Hvordan var det å sverge troskap til losjen med hånda på en hodeskalle eller å bli lagt i ei likkiste som del av ritualene?

– Jeg kommenterer ikke de møtene. Litt av poenget er at man skal bli utfordret og utvikle seg selv, og at det skal være litt ukjent det som møter deg.

– Forstår du om utenforstående ser på det som rart eller morbid, eller stiller spørsmål ved at maktpersoner bruker tid på dette?

– Jeg kan ikke kommentere noe av det du setter fram, men jeg vil minne om at frimurerlosjen ikke er en moderne ordning. Det gjør at den har en historie som har gjort at ikke alt virker logisk i dag, men som sett i en historisk setting vil være viktig å holde liv i.


Wenstøb - Stortinget

Bengt Morten Wenstøb (H) – Stortinget, Arbeids- og sosialkomiteen

Frimurer i sjuende grad – Høyt lysende Steward broder, St. Johanneslogen St. Magnus i Fredrikstad. (tidl. embetsmann i losjen som vikar for Annen Bevoktende Broder)

Wenstøb opplyser at han ble tatt opp i ordenen i 2006.

– Losjen har vært viktig for meg fordi den er et flott, sosialt fellesskap. Den fremmer verdier og holdninger det er viktig å ha for å være etterrettelig og seriøs i omgang med andre mennesker. Det er en arena for etisk tenkning og refleksjon.

Wenstøb understreker at han er svært bevisst på om det kan oppstå interessekonflikter, men at dette ikke knytter seg mer eller mindre til frimurerlosjen.

– Det er viktig å være opptatt av sin habilitet generelt og være nøye på det. Er man i en situasjon der det kan stilles spørsmål om det, må man ta det på alvor. Det er ikke annerledes for en frimurer enn for eksempel et medlem i en hvilken som helst idrettsforening. Norge er et så lite land, det å kjenne noen betyr ikke nødvendigvis at man er inhabil. Jeg har stort sett også arbeidet på et område, arbeids- og sosialpolitikk, som kanskje ikke er den arenaen som er mest aktuell i en slik sammenheng.

– Har det forekommet habilitetsspørsmål knyttet til losjemedlemskapet ditt?

– Egentlig ikke, det har vært allment kjent at jeg er frimurer.

Wenstøb vil ikke si hvem som var fadderene hans ved opptaket.

– Det har jeg ikke lyst til å svare på. Jeg synes ikke det er relevant.

(Det framgår av et frimurerblad som i 2006 omtalte opptaket av Wenstøb at det var Høyre-politiker Peter Kuran som var førstefadder og Dag Strømsæther, kommandant ved Fredriksten festning, som var andrefadder)

– Har du sverget troskap til losjen med hånda på en hodeskalle og blitt lagt i en likkiste og så videre?

– Det har jeg ikke lyst til å svare på, fordi jeg ikke synes det har med problemstillingen du skriver om å gjøre. Det er en intern sak.

– Forstår du om noen utenfor losjen synes det høres rart ut at maktpersoner bruker tid på slike ritualer?

– Det er ikke min erfaring, jeg har ikke opplevd at folk ser slik på det. Jeg tror du er en av de første som har ringt meg om dette på de ti årene jeg har vært frimurer.

Espen Espeset - foto Frp

Espen Espeset (Frp) – Sekretariatsnestleder og politisk rådgiver for parlamentarisk leder

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs ektemann. Tidl. vararepresentant på Stortinget.

Frimurer i første grad (tatt opp i 2015 eller 2014), St. Johanneslogen St. Olaus til den Gyldne Murskje i Oslo.

– Jeg har ikke noe ønske om å gi noen kommentar til dette.

– Hvorfor ikke? Medlemslista er ikke hemmelig, og…

– Jeg har ikke noe ønske om å gi noen kommentar. Det er mitt svar.


riksløve

Jan Hoel – Førstestatsadvokat/embetsleder ved Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane statsadvokatembeter

Frimurer i tiende grad – Høyt opplyste St. Andreaslogens betroede broder, St. Johanneslogen Aldebarn i Molde og i embetsverket som «Bannerbærer» for Molde-kapitelet.

Hoel opplyser å ha vært med siden 1989. Han ønsker ikke å opplyse hvem som er fadderne hans.

– Ser du noen problematiske sider ved medlemskapet?

– Nei, situasjonen er ikke forskjellig fra å være med i ett sangkor, hornorkester eller andre foreninger. Får man en tett relasjon til noen kan det skape habilitetsproblemer, men det er ikke noe spesielt for frimurerlosjen.

– Hvordan håndterer du at du støter på frimurere i jobbsammenheng?

– At en annen person er medlem er ikke i seg selv et habilitetsproblem, noe som er avklart rettspraksis gjennom Høyesterett. Men jeg gjør jevnlig en forsvarer oppmerksom på det om for eksempel også et lagrett-medlem i en sak er frimurer. Dette er egentlig veldig enkelt.

– Mange er ennå nysgjerrige på ritualene folk i din type posisjon deltar på, kan du…

– Er de nå egentlig det? Eller er det dere i pressen som hvert femte år lager støy rundt dette uten å tenke på for eksempel Odd Fellow, eller andre brorskap der alt er lukket? Det er litt pussig, synes jeg.

– Men det er nok  noen som synes ritualene høres, vel, rare ut?

– De får bare synes det er rart. Men som sagt er folk flest ikke opptatt det.


Lenvik kommunevåpen frimurere

Geir-Inge Sivertsen (H) – Ordfører i Lenvik kommune i Troms

Frimurer av åttende grad –  Lysende Salomos betroede broder, St. Johanneslogen Ottar til de Tvende Nøkle, i Bardufoss.

Sivertsen svarte via sms:

– Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at jeg kan belyse noen spørsmål om dette tema. Her må du nok ta kontakt med noen i denne organisasjonen som er i posisjon til å kunne gi deg de spørsmål du måtte ha.

Ordføreren ser ikke noen jobbmessige utfordringer med medlemskapet, og vil ikke gå inn hva han får ut av ordenen eller lignende.

– Det oppfatter jeg som helt uproblematisk, og jeg har aldri støtt på noen interessekonflikter i skjæringspunktet mellom min rolle som politiker og det faktum at jeg er ordinært medlem i losjen. Ut over det har jeg nok ingen kommentarer som vil være relevant for denne saken. Jeg ønsker lykke til med ditt videre arbeid med saken.


Rune Hogsnes - fylkesordfører Vestfold

Rune Hogsnes (H) – Fylkesordfører i Vestfold

Frimurer i åttende grad – Lysende salomos betroede broder, St. Johanneslogen St. Michael til det Lysende Kors, i Tønsberg.

– Når ble du tatt opp i ordenen?

– Jeg husker ikke nøyaktig. Det må ha vært mot slutten av nittitallet.

– Hvem var fadderne dine?

– Det var faren min og en kamerat av ham, som også er nabo til gården jeg kommer fra.

– Hvorfor er frimurerlosjen viktig for deg?

– Det har gitt meg en større mening, og det er det er det kristne i det som har vært mest spennende for meg. Symbolikken og muligheten til å lære seg selv bedre å kjenne. Møtene gir meg noe av det samme jeg kan oppnå ved meditasjon. Nå har jeg ikke vært i losjen på mange år, men mediterer istedet. Det gjør jeg alene, hver morgen fra kvart på seks til kvart over.

Hvor ofte går du på møter?

– Nå har jeg ikke vært der siden jeg ble tatt opp i åttende grad – det er da man får ringen. Det er litt fordi jeg ikke har hatt tid, og litt av respekt for dem som er kritiske til politikere i frimureriet. Selv om jeg ikke synes det er problematisk selv, forstår jeg dem som stiller spørsmål ved det, og synes det er greit å holde meg unna møtene selv om jeg beholder medlemsskapet.

– Hvordan håndterer du kontakt med andre frimurere utenfor losjemøtene?

– Ikke på annen måte enn at jeg hilser  på og slår av en prat, som jeg gjør med andre perifere bekjente. Jeg har ingen nære venner i losjen.

– Har du følt behov for å informere partiet eller fylkeskommunen om at du er frimurer?

– Jeg informerte partiet da jeg ble fylkespolitiker. Medlemskapet synes jo også godt når jeg går med ring, selv om jeg vanligvis går uten på grunn av en leddbetennelse. Det er viktig å informere om det, slik at ingen tror jeg har noen interesse av å holde det hemmelig.

– Kjenner du andre frimurere i politikken eller organer du forholder deg til på jobb?

– Jeg gjorde det. En jeg satt sammen med i bystyret i Tønsberg på nittitallet og en tidligere ordfører på Tjøme. Jeg kommer ikke på flere.

– Har det forekommet habilitetsspørsmål eller diskusjoner om interessekonflikter rundt din tilknytning til losjen?

– Det har jeg aldri opplevd. Skulle det dukke opp en slik konflikt ville jeg sagt fra om medlemskapet med en gang. Det er viktig at den informasjonen kommer fra meg, enten det er til administrasjonen eller politiske kollegaer.

– Har du har sverget troskap til losjen med hånda på en hodeskalle?

– Ritualene vil jeg ikke uttale meg om, for da ødelegger jeg opplevelsen for de som skal gå gjennom dem etter meg. Men det er mange rare ritualer, det må jeg innrømme. Og hvis man ikke kjenner forklaringen på dem eller setter seg inn i konteksten, virker det tåpelig og meningsløst. Det ligger imidlertid noe bak dem som inngir respekt og forståelse. Hvis man bare leser om dem i noen bøker får man ikke nødvendigvis med seg den fulle meningen.


Ibestad kommunevåpen

Roe Jenset (56) – Rådmann i Ibestad kommune i Troms

Frimurer av sjuende grad – Høyt Lysende Steward broder i St. Johanneslogen Stella Polaris, i Tromsø.

Roe Jenset opplyser at han ble tatt opp for mange år siden.

– Forstår du at folk lurer på hva Frimurerordenen er og om det kan føre til habilitetsproblemer når maktmennesker som rådmenn og ordførere er medlemmer?

– Jeg skjønner at folk blir nysgjerrige på alt som er litt lukket, men som rådmann har jeg et helt avslappet forhold til dette. Jeg har ikke mye å gjøre med de andre som er der, for det er ikke det som er poenget med frimurerordenen. Det handler om å søke etter ulike måter å bli et bedre menneske på. Ikke ulikt å ta et kurs i mindfulness, for eksempel.

– Hvordan forholder du deg til frimurere du måtte ha noe å gjøre med på jobb?

– Jeg spør ikke om folk er frimurere og vet stort sett ikke hvem de er.

– Har du følt behov for å informere ordføreren eller andre i kommunen om at du er frimurer?

– Nei.

– Går du ofte på møter?

– Nei, faktisk ikke.

– Hva får du ut av medlemskapet?

– Jeg slipper å ta kurs i mindfulness, da. Det er et greit avbrekk i hverdagen.

– Har du sverget troskap til ordenen med hånda på en hodeskalle?

– Det høres voldsomt ut. Det der passer vel bedre på film, i «Da Vinci-koden» og sånn. Det er ikke så mystisk med ritualer og sånn. Ritualer har du jo hver søndag når du går i kirka, også.

Salangen kommune kommunevåpen

Frode Skuggedal (44) – Rådmann i Salangen kommune

Frimurer i første grad- Arbeidssomme St. Johannes Lærlinger, St. Johanneslogen Stella Polaris i Tromsø.

– Når ble du tatt opp i frimurerordenen?

– I april i fjor.

– Hvem var fadderne dine?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere.

– Hva betyr frimurerlosjen for deg?

– Det er en viktig arena for å utvikle meg som person: Det handler om min personlige utvikling, og det gjelder kun meg.

– Hvor ofte går du på møter?

– Så ofte jeg kan.

– Ser du noen problematiske sider? 

– Nei. Som sagt handler dette om personlighetsutvikling, det er min person som er i fokus, og det har jeg ingen betenkeligheter med.

– Hvordan håndterer du kontakt med andre frimurere utenfor losjemøtene?

– Som folk flest. Jeg har ikke mer kontakt med frimurere enn andre.

– Har du følt behov for å informere ordføreren eller andre i kommunen om at du er frimurer?

– Ikke spesielt.

– Kjenner du andre frimurere i politikken eller organer du forholder deg til på jobb?

– Siden matrikkelen er offentlig er det bare å slå opp, så finner en jo andre kjente navn.

– Har det forekommet habilitetsspørsmål eller diskusjoner om interessekonflikter rundt din tilknytning til frimurerlosjen?

– Overhodet ikke.

– Har du sverget troskap til losjen med hånda på en hodeskalle?

– Nei. Det er ikke slik det er. Jeg forholder meg ikke til alle rykter som måtte florere om Frimurerordenen.


Ulstein kommune kommunevåpen

Einar Vik Arset (39) –  rådmann i Ulstein kommune

Frimurer i andre grad – Nidkjære St. Johannes Medbrødre,  St. Johanneslogen Vesta til den Evige Ild, i Volda.

Arset opplyser at han ble tatt opp i 2012.

Hvem var fadderene dine? 

– Min fadder heter Oddvar Strand.

– Hva betyr frimurerlosjen for deg?

– Det betyr ingenting for meg. Jeg tror jeg har vært på i alt to møter i løpet fire år.

– Ser du noen problematiske sider ved medlemskapet?

– I forhold til yrkesutøvelsen gjør jeg ikke det. I små lokalsamfunn som vårt synger en i kor med bedriftsledere og har unger på samme fotballag som politikerne. Integrasjonen er så tett at en uansett må et bevisst forhold til roller og funksjoner i ulike deler av samfunnslivet, og en høy etisk bevissthet. Når det gjelder losjen er det få jeg treffer der som jeg har en relasjon til ellers.

– Hvordan håndterer du kontakt med andre frimurere utenfor losjemøtene?

– Det er ikke noe spesielt ved det. Selv om det fra utsida kan framstå som et sterkt og tett brorskap er det ikke det.

– Har du følt behov for å informere ordføreren em at du er frimurer?

– Ja, det har jeg gjort. Ikke til den påtroppende, riktignok – det har jeg rett og slett ikke kommet på.

– Har det forekommet habilitetsspørsmål eller diskusjoner om interessekonflikter rundt din tilknytning til frimurerlosjen?

– Nei, aldri.

– Har du sverget troskap til losjen med hånda på en hodeskalle?

– Nei. Jeg har sverget troskap, men det var med hånden på Bibelen, om jeg ikke husker feil. Jeg stusser på at det er så mye oppmerksomhet rundt ritualene, for det er ikke så mye ritualer i losjen – hvertfall ikke på første og andre grad. Det er i all hovedsak når man tas opp som medlem at det er et rituale.

riksløve

Per Christian Arnesen (49) – Tingrettsdommer i Stavanger

Frimurer i fjerde/femte grad – Utvalgte og Høyverdige St. Andreas Lærlinge/Medbrødre, St. Johanneslogen St. Michael til det Lysende Kors, i Tønsberg. I embetsverket som vikar for «Annen Bevoktende Broder».

– Jeg har ikke lyst til å uttale meg om det.

– Hvorfor ikke?

– Jeg liker ikke ha noen blest om det, rett og slett. Hadde du ringt meg om en sak for retten ville jeg ikke uttalt meg om det heller, men henvist til dommen.  Jeg liker ikke noen offentlighet om min person, om hvordan jeg er.

– Men det er interessant hvorvidt frimurermedlemskapet for eksempel har ført til habilitetsdiskusjoner?

– Det har aldri vært noe problem. Dessuten har Høyesterett avsagt kjennelse om dette på 1990-tallet, så det er avklart. (Om hvorvidt medlemskap i seg selv kan utløse inhabilitet, red. anm.

– Noen er nok ennå nysgjerrige på hvorfor så mange i posisjoner som din bruker tid på akkurat dette?

– Sist gang dette var oppe i media var vel da det ble kjent at Olemic Thommessen er frimurer. Da ble det vel avmystifisert. Media har nå skjønt at det ikke er noe mystisk. Du kan gå inn og lese om det på frimurer.no, det eneste som ikke står der er ritualene, og det handler bare om at det ikke er noe gøy å vite hva som skjer i neste grad siden det er hele poenget å ikke vite det.

– Forstår du hvis noen synes ritualene høres snåle eller morbide ut?

– Det er bare dumt å mystifisere det. Om man på død og liv vil vite hva som skjer i ritualene finnes det nå så mange nettsider at man kan finne ut det også.

– Hvorfor er losjen viktig for deg, hvorfor ble du med?

– Jeg er med fordi jeg er kristen, det er nesten som å være med i en menighet.

 

riksløve

Sverre Sigurd Aarmo (56) – tingrettsdommer i Sarpsborg

Tiende grad –  Høyt opplyste St. Andreaslogens betroede broder, St. Johanneslogen St. Nikolas til det Gyldne Anker, i Sarpsborg.

– Jeg ønsker ikke å svare på noe om det.

– Hvorfor ikke?

– Det har ikke offentlighetens interesse.

– Men kan det oppstå habilitetsproblemstillinger og slike ting?

– Jeg har ikke opplevd i min dommergjerning at det har skapt habilitetsspørsmål. Det har ikke vært tatt opp av noen av partene i noen saker.

– Hvordan håndterer du det om du i jobbsammenheng gjenkjenner losjebrødre?

– Hvis jeg blir kjent med det, skal jeg selvsagt ikke ha noe med den aktuelle saken å gjøre, sier Aarmo, som opplyser at noe slikt ikke har skjedd så langt.

Tingrettsdommeren opplyser at han ble tatt opp i losjen i 1996, lenge før han ble dommer. Han ser ingen problematiske sider ved medlemskapet.

– Det er full offentlighet om hvem som er med. Det som er hemmelig er opptaksprosedyrene, det som skjer på selve møtene. Jeg ser ikke forskjell på medlemskap der og i en annen forening, tvert imot er det kanskje litt større åpenhet der enn i for eksempel en idrettsforening som ikke har åpne medlemslister.

– Skjønner du hvis utenforstående stiller spørsmål om hvorfor maktpersoner er med på de spesielle ritualene?

– Jeg skjønner at det som er hemmelig i seg selv kan gjøre at noen tenker “Her er det noe som ikke tåler offentlighetens lys”, at det er noe skummelt. Jeg skjønner at det kan skape spekulasjoner. Men er man innenfor og vet hva som er poenget med ritualene, ser man at det ikke er tilfelle. Poenget med hemmelighold av ritualene er at den som blir tatt opp skal møte dette med et åpent sinn, man skal lære noe om seg selv og hvordan man reagerer i ulike situasjoner. Det er en slags pedagogisk begrunnelse.