Utenriksministerens håndskrevne kommentarer til migrasjons-strategien gir et unikt innblikk i Børge Brendes prioriteringer.

To UD-notater

Tirsdag skrev Filter Nyheter om Børge Brendes advarsel til UD-systemet mot å ha for nært samarbeid med Flyktninghjelpen etter blant annet organisasjonens kritikk av regjeringens flyktningpolitikk.

Formuleringene var hentet fra utenriksministerens håndskrevne bemerkninger på det interne notatet «Migrasjoner og flukt. Hovedlinjer i UDs arbeid i 2016» fra 14. desember i fjor, som Filter Nyheter har fått tilgang til og nå publiserer:

Dette er en drøy måned tidligere i arbeidet med UDs slagplan i flyktningkrisen enn notatet VG publiserte denne uka – som er fra slutten av januar:

 

– Kan ikke leses som en svekkelse

I desember-notatet er Brende i sine kommentarer gjennomgående opptatt av å poengtere at regjeringens utgangspunkt er en restriktiv men rettferdig asylpolitikk, med vekt på restriktiv. Samtidig undertreker han flere ganger viktigheten av at UD må jobbe mer med returavtaler.

Notatet har en prioriteringsliste der Brende er enig i at «Redusere flukt og få bedre kontroll med irregulær migrasjon» kommer først og fremst.

Men i kommentarene til prioriteringslista, har Brende satt en parantes rundt punkt 2. «Beskyttelse for mennesker på flukt. Viktigste tiltak er humanitær innsats». Utenriksministeren ser ut til å ville fjerne hele punktet fordi det etter hans mening «inngår i IV» (punkt 4, red. anm.).  Men der står det ingenting om viktigheten av humanitær innsats eller beskyttelse, bare om å «styrke felles ansvar og samarbeid om migrasjon».

UD notat illustrasjon

 

UD avviser overfor Filter Nyheter at dette kan tolkes som et ønske fra Brende om å prioritere ned beskyttelse og humanitær innsats:

– Notatet kan ikke leses som en svekkelse av arbeidet med beskyttelse av mennesker på flukt, men at dette arbeidet må gå hånd i hånd med arbeidet for å sikre at mennesker som ikke har krav på beskyttelse gis mulighet til å returnere til sine hjemland. Derfor er arbeidet for retur og returavtaler en viktig og integrert del av arbeidet med internasjonal migrasjon og vår evne til å hjelpe de som har behov for beskyttelse, skriver kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen i Utenriksdepartementet i en epost.

Han beskriver det aktuelle dokumentet slik:

– Notatet du henviser til er et bredt anlagt notat som tar for seg hvordan UD skal prioritere sin innsats på migrasjon i 2016. Som utenriksministeren også understreker i redegjørelsen til Stortinget vil vi fra norsk side bruke mer ressurser på å forebygge migrasjon i 2016. Dette kan vi blant annet gjøre gjennom å styrke arbeidet med å forebygge at krig og konflikt bryter ut og på å hjelpe sårbare stater slik at de ikke utvikler seg i en negativ retning.

 

«Bistandskondisjonalitet»

I prioriteringen ser Brende i desember også ut til å ville flytte «økt og hurtig retur av personer uten rett til opphold» fra sjetteplass til tredje. Et annet sted i notatet har utenriksministeren understreket at UD kan komme til å straffe bistandsmottakere som ikke oppfyller forpliktelser til mottak av returnerte migranter/flyktninger.

Mens notatforfatterene skriver at «I denne sammenhengen er det viktig å finne positive incentiver heller enn negative kondisjonaliteter», Har Brende med kulepenn strøket siste del av setningen og påført «Det kan ikke utelukkes».

Utenriksministeren ville i går ikke kommentere det spesifikke notatet, men svarte slik på spørsmål fra Filter Nyheter om det er aktuelt med bistandskutt som virkemidler for å returnere migranter:

– I utgangspunktet har jeg mest på tro på å bygge partnerskap med land, sånn som vi har med mange viktige bistandsland, og hvor de også selvsagt utviser vilje og evne til å vedstå seg det som er deres forpliktelser også – at de må ta i mot statsborgere som ikke har krav på oppholdstillatelse i Norge.

– Men hva med mer negative tiltak?

– Som sagt, jeg har mest tro på dette med partnerskap, sier Brende til Filter Nyheter.

INFORMERTE STORTINGET: Børge Brende var i dag i Stortinget for en planlagt utenrikspolitisk redegjørelse, men også svare pressen om lekkasjer fra UDs migrasjonskrise-arbeid. (Foto: Harald S. Klungtveit)
INFORMERTE STORTINGET: Børge Brende var i dag i Stortinget for en planlagt utenrikspolitisk redegjørelse, men også svare pressen om såkalte lekkasjer fra UDs migrasjonskrise-arbeid. (Foto: Harald S. Klungtveit)

 

– Er en sterk kritiker av asylpolitikken

I går skrev Filter Nyheter at Brende også så behov for å korrigere eller utdype, en passasje der notatforfatterne i utgangspunktet framhevet Utenriksdepartementets nære forhold til Flyktninghjelpen:

«Røde Kors/ICRC og Flyktninghjelpen (NRC) er sentrale samerbeidspartnere. NRC er i en særstilling blant norske frivillige organisasjonerne, og et mer strategisk samarbeid om tematikken tas inn i dialogen HUM-seksjonen nå har med organisasjone om inngåelse av en ny fleråring avtale (…)»

I versjonen som ble sendt videre ut i UD-systemet, kom utenriksministeren med en håndskreven anførsel ved setningen om NRCs særstilling

«Men samtidig har NRC utviklet seg til å bli en sterk kritiker av den vedtatte restriktive men rettferdige asylpolitikken i Norge»

og at

«(…) vi må være meget bevisste i dette samarbeidet og ikke legge «alle eggene» i NRC-kurven» .

Flyktninghjelpen, med generalsekretær Jan Egeland i spissen, hadde i ukene før notatet blant annet gitt regjeringen kraftig kritikk for kutt i bistandsbudsjettet og ulike uttalelser om flyktninger.

Også Brendes innledende håndskrevne bemerkninger til notatet kan tolkes som frustrasjon med ikke-statlige organisasjoner:

«Viktig at regjeringens [utgangspunkt] er en restriktiv, men rettferdig politikk. UD må bruke mer ressurser på forebyggelse krig/konflikt og på sårbare stater. Det samme med returavtaler og at ulike konvensjoner og org (organisasjoner, red. anm.) tar innover seg det krevende med et omfang på migrasjoner som vi nå ser».

UD viser til pengeutbetalinger som svar på spørsmål om disse bemerkningene:

«Det vil ikke være riktig av UD å favorisere et særskilt samarbeid mellom UD og Flyktninghjelpen foran eksempelvis Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna eller Norsk Folkehjelp. Uavhengig av dette er støtten til Flyktninghjelpen over UDs budsjetter økt fra 500 millioner i 2012 til 750 millioner i 2015 og det ligger an til en økning også i 2016. UD vil også om kort tid inngå en ny treårig avtale med Flyktninghjelpen på det humanitære området med et rekordstort beløp. Eventuelle påstander om at Flyktninghjelpens engasjement i den norske flyktning- og asylsøkerdebatten skulle få følger for UDs støtte faller dermed på sin egen urimelighet», skriver kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen i en epost til Filter Nyheter.