Utenriksminister Børge Brende ser ut til å ville distansere UD mer fra Norges største humanitære organisasjon, og henviser til det som trolig er Jan Egelands kritikk av regjeringens asylpolitikk. Det framgår av et internt UD-notat Filter Nyheter har fått tilgang til.
Det aktuelle dokumentet er datert desember i fjor, en drøy måned før det svært pessimistiske notatet som VG har publisert tidligere i dag, og er forfattet i en tidligere fase av departementets arbeid med å meisle ut Norges internasjonale prioriteringer i asyl- og migrasjonskrisen.
I motsetning til det ferskeste notatet, som statsråden sier han ikke hadde lest før det lekket til VG, er desember-notatet «Migrasjon og flukt. Hovedlinjer i UDs arbeid 2016» både lest og påført tilleggskommentarer fra Brende.
– Er en sterk kritiker av asylpolitikken
Blant momentene Brende så behov for å korrigere eller utdype, var en passasje der notatforfatterne i utgangspunktet framhevet Utenriksdepartementets nære forhold til Flyktninghjelpen:
«Røde Kors/ICRC og Flyktninghjelpen (NRC) er sentrale samerbeidspartnere. NRC er i en særstilling blant norske frivillige organisasjonerne, og et mer strategisk samarbeid om tematikken tas inn i dialogen HUM-seksjonen nå har med organisasjone om inngåelse av en ny fleråring avtale (…)»
I versjonen som ble sendt videre ut i UD-systemet, kom utenriksministeren med en håndskreven anførsel ved setningen om NRCs særstilling
«Men samtidig har NRC utviklet seg til å bli en sterk kritiker av den vedtatte restriktive men rettferdige asylpolitikken i Norge»
og at
«(…) vi må være meget bevisste i dette samarbeidet og ikke legge «alle eggene» i NRC-kurven» .
Flyktninghjelpen, med generalsekretær Jan Egeland i spissen, hadde i ukene før notatet blant annet gitt regjeringen kraftig kritikk for kutt i bistandsbudsjettet og ulike uttalelser om flyktninger.
Også Brendes innledende håndskrevne bemerkninger til notatet kan tolkes som frustrasjon med ikke-statlige organisasjoner:
«Viktig at regjeringens [utgangspunkt] er en restriktiv, men rettferdig politikk. UD må bruke mer ressurser på forebyggelse krig/konflikt og på sårbare stater. Det samme med returavtaler og at ulike konvensjoner og org (organisasjoner, red. anm.) tar innover seg det krevende med et omfang på migrasjoner som vi nå ser».
– Faller på egen urimelighet
Etter den utenrikspolitiske redegjørelsen for Stortinget i formiddag, ville ikke Brende utdype selve bemerkningene om Flyktninghjelpen i notatet eller skepsisen til NGO-enes virkelighetsforståelse overfor Filter Nyheter. Han henviste til at han var usikker på hvilket notat det dreide seg om.
UD viste seinere i dag til pengeutbetalinger som svar på spørsmålene:
«Det vil ikke være riktig av UD å favorisere et særskilt samarbeid mellom UD og Flyktninghjelpen foran eksempelvis Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna eller Norsk Folkehjelp. Uavhengig av dette er støtten til Flyktninghjelpen over UDs budsjetter økt fra 500 millioner i 2012 til 750 millioner i 2015 og det ligger an til en økning også i 2016. UD vil også om kort tid inngå en ny treårig avtale med Flyktninghjelpen på det humanitære området med et rekordstort beløp. Eventuelle påstander om at Flyktninghjelpens engasjement i den norske flyktning- og asylsøkerdebatten skulle få følger for UDs støtte faller dermed på sin egen urimelighet», skriver kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen i en epost til Filter Nyheter.
– Har godt samarbeid
Flyktninghjelpen vil ikke kritisere Utenriksdepartementet for formuleringer i interne notater.