«Tamima ble valgt fordi hun var mørkhudet, muslim og kvinne», heter det i dommen fra Oslo tingrett avsagt tirsdag.
18 år gamle Djordje Wilms er i tingretten dømt til 19 års forvaring, med en minstetid på tolv år og åtte måneder, for det rasistiske drapet på Tamima Nibras Juhar på Kampen i Oslo i fjor. Drapet var inspirert av tidligere høyreekstreme terrorangrep og muslimfiendtlige organisasjoner.
«Bare forvaring vil kunne ivareta samfunnsvernet på en tilstrekkelig måte i denne saken», skriver tingrettsdommer Elisabeth Jordan Ramstad.
Wilms’ uttalte ønske om å fortsette angrepet med en massakre i en moské, er én av grunnene til at han blir idømt forvaring, som er en tidsubestemt straff.
«Drapet [fremstår ikke] som en isolert handling, men som en del av en større plan hvor hensikten var å ta livet av flere muslimer», heter det i dommen.
Retten slår fast at gjentagelsesfaren er høy for 18-åringen, som har fått diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse med
psykopatiske trekk. Ifølge tingretten har Wilms «en grunnleggende og vedvarende svikt i empati og affektiv fungering», lav terskel for alvorlige trusler og våpenbruk og at ser vold som et «nærliggende handlingsalternativ». Samtidig har han evnen til å «skjule reelle holdninger og tilpasse sin fremstilling» når det passer ham, ifølge dommen.
I utmålingen av straffen sammenligner Oslo tingrett saken med dommen mot nynazistene som drepte Benjamin Hermansen i Oslo i 2001 og peker på at rasistisk motiverte drap krever særlig streng straff blant annet fordi de er egnet til å skape sterk frykt blant innvandrere og andre minoritetsgrupper.
«Rasisme strider mot grunnleggende samfunnsverdier, og et slikt drap oppfattes derfor ikke bare som en krenkelse av offeret, men også som et angrep på samfunnet, noe som i særlig grad støter den alminnelige rettsfølelse».
I tillegg til forvaringen er Wilms dømt til å betale 500 000 kroner i oppreisning til en av offerets etterlatte.
18-åringen, som erkjente straffskyld i rettssaken, har forsøkt å bli idømt fengsel og unngå en tidsubestemt straff, men hadde tirsdag ettermiddag ikke tatt stilling til om han anker utmålingen.
Kalte offeret «smittsom parasitt» og ville inspirere til mer høyreekstrem terror
I politiavhør har Wilms fortalt at han så seg som del av en «rasekrig» og at han ville «vise Norge mitt budskap». Målet hans var, ifølge ett avhør, å «drepe muslimer, skitne folk, som ikke tilhører dette landet, eller Europa».
18-åringen erkjente det bestialske drapet 24. august 2025 med en gang han ble pågrepet av politiet i Oslo sentrum, men han nektet først straffskyld fordi han så drapet som en politisk handling. (Høyreekstremister har kommet med lignende erklæringer ved tidligere angrep).
«Retten tillegger vekt i skjerpende retning at drapet var motivert av at avdøde var mørkhudet og muslim. Wilms hadde sterke høyreekstreme holdninger. Han har forklart at det ble klart for ham at det var Tamima han skulle drepe når han fikk vite at hun var muslim. Til politipatruljen som avhørte ham umiddelbart etter pågripelsen, kalte han avdøde «en smittsom parasitt», heter det i dommen.
Juhar ble drept med mange titalls knivstikk etter at 18-åringen hadde planlagt å overfalle henne på overgangsboligen på Kampen. I retten forklarte Wilms at han hadde tenkt å posere med hodet til den drepte på selfier som skulle spres i sosial medier og skape maksimal oppmerksomhet rundt motivet.
«Planen var å halshugge henne; å kutte av henne hodet på en barbarisk måte. Han hadde tenkt å ta bilde av seg selv mens han holdt hodet opp ved siden av seg, og publisere bilder i sosiale medier», heter det i dommen.
«Sammenholdt med tiltaltes forklaring om at han forsøkte å skjære av henne hodet, mener retten at handlingen bærer preg av likskjending. Dette er ikke en del av tiltalen, men inngår som et skjerpende moment ved straffefastsettelsen. Dette krenket avdødes verdighet og må ha vært en tilleggsbelastning for de pårørende».
- Filter Nyheter gjengir etter tingrettsdommen flere detaljer enn tidligere fra drapshandlingen fordi de er avgjørende for straffereaksjonen og vesentlige i diskusjonen om den dømtes ekstremisme.
Mens tilståelse vanligvis blir lagt vekt på som formildende i domstolene, er dette ikke tilfellet her.
«Erkjennelsen har ikke hatt nevneverdig betydning for oppklaringen av saken. Den har heller ikke hatt noen psykologisk positiv betydning for de pårørende. Snarere tvert imot er forklaringen om motivet egnet til å øke belastningen for de pårørende fordi handlingen er begrunnet med ideologiske holdninger som reduserer avdødes menneskeverd», heter det i dommen.
Var medlem av SIAN og så Breivik-videoer rett før drapet – søkte på «Oslos største moské»
Dommen framhever at Wilms har forklart at han lo men hans drepte 34-åringen, «fordi han syntes det var morsomt».
Filter Nyheter har tidligere skrevet at 18-åringen meldte seg i den muslimfiendtlige organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) kort tid før drapet, og at han anså seg inspirert av gruppen, der lederen tidligere er dømt for hatefulle ytringer mot muslimer. I retten forklarte Wilms seg også om sterk fascinasjon for tidligere høyreekstreme terrorhandlinger, og var bare timer før drapet opptatt av å se videoer om Breivik og Manshaus og blant annet søke opp detaljer om Breiviks soningsforhold.
Filter Nyheter avslørte i august i fjor at Wilms’ fem måneder tidligere hadde chattet med nynazister på et chatforum knyttet til det norske, høyreekstreme partiet Alliansen, og at han der uttrykte støtte til Hans Jørgen Lysglimt Johansen.
Like forut for drapet så 18-åringen ut til å vurdere forskjellige mål, og søkte på nettet blant annet på «Oslos største moske», «moskeer i Oslo sentrum» og på navngitte moskeer i hovedstaden. (Moskeen han til slutt skal ha pekt ut, lå på Hønefoss).
– Jeg kjempet for hvit makt (…) Jeg tenkte at folk skulle se på meg som en helt på grunn av det jeg gjorde, sa Wilms i retten tidligere denne måneden.
Retten beskriver Wilms’ radikalisering slik:
«I ungdomsårene økte hans fascinasjon for vold (…) Han ga uttrykk for beundring for Hitler, Behring Breivik, Brenton Tarrant og Philip Manshaus, og uttrykte støtte til jødeutryddelsen og høyreekstreme ideologier. I samme periode begynte han å komme med utsagn om at enkelte grupper ikke hadde livets rett, og at vold kunne være legitimt for å oppnå makt. Dette var et tiltagende og gjennomgående tankesett som i økende grad ble uttrykt i samtaler med fosterforeldre og senere ansatte ved Gemt».
Dommen legger vekt på at 18-åringens høyreekstremisme ser ut til å stikke dypt:
«Det er høyst usikkert hvordan disse holdningene vil utvikle seg gjennom mange års soning. Retten peker imidlertid på at mange personer i apparatet rundt tiltalte i flere år har forsøkt å få ham til å redusere sin ideologiske overbevisning, uten at han har respondert på det. Dette kan tale for at holdningene har dypt feste hos ham».
Samtidig påpeker dommen at Wilms’ fascinasjon for vold kombinert med manglende empati strekker seg lenger tilbake enn den ideologiske radikaliseringen. Også tiden han har sittet varetektsfengslet før rettssaken, bar preg av at han stadig vekk ville ta opp «temaer knyttet til drap, terror og krig, og han viser en særlig interesse for groteske detaljer, herunder
hvordan voldshandlinger gjennomføres og hvilke skader de medfører».
«Til den sakkyndige Nonstad sa tiltalte i november 2025 at han kjedet seg i fengselet, og at han da av og til tenkte på drap, men at det jo er vanskelig å drepe noen i fengselet», skriver tingretten.
Årsaken til at Wilms ikke ble tiltalt for terrorisme, er en «samlet vurdering» der påtalemyndighten kom til at planene hans om angrep utover drapet på Tamima, ikke var realistiske nok juridisk sett.
– At noen har høyreekstreme tanker og motiv er ikke tilstrekkelig for å konstatere terrorhensikt, sa statsadvokaten i sitt innledningsforedrag.
Tror ikke på at han angrer
«Retten legger i skjerpende retning vekt på at drapet var overveiet, planlagt og målrettet utført. Retten har funnet det bevist at tiltalte i tiden frem mot handlingen gjennomførte en rekke konkrete forberedelser til drapet. Dette viser seg gjennom hans søkshistorikk på internett og anskaffelse av utstyr», heter det i dommen, som påpeker at Wilms’ videre terrorplan var lite praktisk gjennomførbar, men at viljen var der:
«Tiltalte har forklart at han etter drapet vasket hender og gikk ut. Han tok på seg hjelmen. Planen hans var å komme seg til fosterforeldrenes bolig i Hedalen for å finne rifle, hagle og ammunisjon og deretter kjøre til en moské på Hønefoss, hvor han skulle drepe så mange muslimer som mulig.»
Tingrettsdommen går langt i å slå fast at Wilms’ motiv for å hevde at han har endret oppfatninger de siste månedene, er kalkulert for å unngå forvaring:
«Retten oppfatter tiltaltes uttrykte anger som lite overbevisende. Han har i svært begrenset grad vært i stand til å utdype sine følelser, og det er hverken i retten eller i fengselet observert empatiske reaksjoner eller refleksjoner knyttet til fornærmede eller de etterlatte. Etter rettens vurdering har han reelt ikke tatt inn over seg handlingen han er tiltalt for. De ansatte i fengselet har også oppfattet at han tilpasser denne forklaringen strategisk for å unngå å sitte isolert i fengselet, og for å unngå forvaring».
Tingrettsdommer Ramstad bemerker Wilms’ unge alder, men påpeker at «det går et markant skille» når en gjerningsperson er fylt 18 år, og at alderen derfor bare tilsier et fratrekk på ett år fra et utgangspunkt på 20 års fengsel. Heller ikke antatt mishandling han ble utsatt for i oppveksten, fulgt av årevis med barnevern og fosterhjem, blir lagt stor vekt på av dommeren.
«Tiltalte har utvilsomt hatt en svært vanskelig oppvekst og det er grunn til å tro at han ble utsatt for grov omsorgssvikt fra tidlig barndom. Personlige forhold ved gjerningspersonen trer imidlertid i bakgrunnen ved så alvorlige handlinger som drap».
