«The world is clearly more fragile than the models have led us to believe. And that’s what was terrifying about 2021».
– Bill McKibben i The New Yorker
EKSTREME VÆRHENDELSER i fire verdensdeler og ny klimarapport så ut til å gi klimasaken et moment inn i både det norske valget og i klimatoppmøtet i Glasgow. Det var feil. Ukas nyhetsbrev skal handle om klimaåret 2021, men først:
UKAS RUNDE
- India vurderer å stanse alle nye kullkraftverk, på tross av at elektrisitetsbehovet er forventet å tredobles. Forslaget kommer som et resultat av at indiske politikere har prøvd å finne ut hvordan de skal klare å etterleve løfter avgitt på COP26.
- Gabriel Boric fra venstrealliansen Apruebo Dignidad er ny president i Chile. Boric vant foran høyrepopulisten og klimafornekteren José Antonio Kast, og flere prominente stemmer i miljøbevegelsen trekker et lettelsens sukk. «Worth noting the considerable climate gains that could be realized through the hard-won proves to rewrite Chile’s dictatorship-era constitution, a process Gabriel Boric supports and Kast opposed vehemently», skriver feks. Kate Aranoff på Twitter.
- Costa Rica har 27-doblet (!) et marint verneområde rundt Cocos Island. Området er større en staten New York. «Cocos Island is like Jurassic Park: a rare wild place that shows us what the ocean of the past was, but also what the future ocean could be like, if we so decide», sier National Geographic Explorer in Residence, Enric Sala til Q Costa Rica.
- Forskere har funnet mikroplast fra Afrika og Nord-Amerika i luft på nesten 3000 moh., i de franske Pyreneene. «Plastic leaving the ocean into the air that high – it shows there is no eventual sink for this plastic. It’s just moving around and around in an indefinite cycle», sier en av forskerne som har sporet mikroplasten, Steve Allen, til The Guardian.
- Den demokratiske senatoren Joe Manchin fra West Virginia ga i forrige uke tommel ned til Bidens «Build Back Better»-act. Dermed ser det ut til at lovforslaget foreløpig er torpedert. «The fate of the imperiled Build Back Better bill in Congress will have major consequences for America’s ability to tackle climate change», sier forskere ifølge The New York Times.
- Ny forskning viser at isbreer i Himalaya nå krymper ti ganger raskere enn i tidligere århundrer. Forskerne har fulgt isbreer på New Zealand, i Patagonia og på Grønland, men det er isbreene i Himalaya som krymper raskest. «It’s not just that the Himalayas are changing really fast, it’s that they’re changing ever faster», sier en glasiolog til Wall Street Journal.
- 375 mennesker har mistet livet i tyfonen Rai på Filippinene. Mer enn 500 000 har mistet hjemmene sine. Tyfoner opptrer stort sett mellom juli og oktober på Filippinene, ikke i desember.
- Bittelille julaften stadfestet Regjeringen rovviltnemdenes vedtak om felling av 25 ulver innenfor ulvesonen. Noah, WWF og Foreninga Våre Rovdyr har ifølge NRK bedt retten gjøre et hastevedtak for å stanse fellinga.
KLIMAÅRET 2021: EN NY VERDEN
DET BEGYNTE BRA. Den andre uka i januar la Solberg-regjeringen fram sin klimaplan for 2021 til 2030, som blant annet skisserte en dramatisk økning av CO2-avgiften. Framskrivninger viste at klimaplanen var mindre ambisiøs en EUs (mål om å kutte 55 prosent), men allikevel mer enn EU-forpliktelsen på 40 prosent. Like etter ble Joe Biden innsatt som USAs 46. president, og en av de første tingene han gjorde, var å erklære at USA igjen sluttet seg til Paris-avtalen. «We look forward to the leadership of United States in accelerating global efforts towards net zero», sa FNs generalsekretær.
LIKE ETTER VAR VALGKAMPEN i gang her hjemme, og folk begynte å bli nysgjerrige på hvor Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet egentlig stod i klimaspørsmålet. I begynnelsen av februar tok daværende statsminister Erna Solberg til orde for at klimaendringer må knyttes til sikkerhetspolitikk i Sikkerhetsrådet, og mot midten av februar var USA igjen offisielt en del av Paris-avtalen. Utenriksminister Tony Blinken lovte at landet «ikke ville kaste bort tid» når det gjaldt å engasjere USAs samarbeidspartnere i klimaspørsmålet.
DE GODE NYHETENE FORTSATTE. I april vedtok EU sin første klimalov der det ble slått fast at unionen skal nå netto null innen 2050 og dessuten 55 prosent utslippsreduksjoner innen 2030. Omtrent samtidig i USA annonserte president Biden at han ville bruke 20.000 milliarder kroner på infrastruktur i det som senere ble kjent som «The Build Back Better Plan». 10.000 milliarder var øremerket klima og miljø, og forslaget ble holdt fram som et av verdens mest ambisiøse. Senere samme måned møttes USAs klimautsending John Kerry sin kinesiske motpart Xie Zhenhua i Shanghai, der de ble enige om «å samarbeide med hverandre og andre land for å håndtere klimakrisen». Biden samlet også statsledere til et digitalt klimatoppmøte der han blant annet tok til orde for en global stans av oljeboring i Arktis.
I MAI SÅ VI DE FØRSTE tegnene til de mange ekstremværhendelsene som kom til å prege 2021. Flere steder, blant annet i Afrika og Asia, ble det satt temperaturrekorder, og da den tropiske stormen Ana blåste opp midt ute i Atlanteren, ble 2021 det syvende året på rad der en navngitt storm tiltok før orkansesongens offisielle start den 1. juni. Og i juni eskalerte det. Det begynte med et styrtregn over Kina som ga høy atmosfærisk fuktighet. De fuktige luftmassene ble sugd ut over Stillehavet, og da fuktigheten traff vestkysten av Canada, møtte den en hetebølge som hadde beveget seg nordover fra sørvest i USA. Kollisjonen førte til noe verden aldri har sett før. I den canadiske landsbyen Lytton ble det målt 49,6C, en temperatur som slo den gamle canadiske rekorden med 4,6 grader. Målingen var høyere enn noe noensinne målt i Florida, Europa eller Sør-Amerika. Dagen etter var Lytton brent ned.
VARMEN FORTSATTE inn i juli. Store deler av verden var nå rammet av hetebølger, og i Canada og USA brøt det ut flere store skogbranner. I Europa begynte det å regne, og regnet førte til det som ble kalt «århundrets flom i Vest-Europa». Hardest rammet var Tyskland, Belgia, Nederland, Italia og Luxemburg, og over 200 mennesker mistet livet. I Tyrkia brøt det ut skogbranner, og flere turistdestinasjoner måtte evakueres med båt. Juli 2021 ble den varmeste siden målinger begynte i 1880. Skogbranner og hetebølger fortsatte å prege nyhetsbildet i august. Nå også Sibir og Nord-Afrika rammet. Rundt Middelhavet fortsatte skogbrannene, ikke bare i Tyrkia, men også i Hellas og Italia.
DA FNS KLIMARAPPORT BLE sluppet i midten av måneden, og generalsekretær António Guterres erklærte «kode rød» for menneskeheten, var det som om klimasaken hadde fått et nytt moment. Her hjemme stupte Senterpartiet på meningsmålingene, og mediene forklarte nedgangen med klimarapporten fra IPCC. Miljøpartiene fosset fram og var forespeilet en vekst på 11 mandater i Stortinget. Og da president for klimatoppmøtet, Alok Sharma, omtalte den kommende konferansen som verdens «siste beste sjanse», hørtes det ikke ut som pessimisme, men som det motsatte. Det var som om klimasaken hadde blitt det moralske og økonomiske imperativet Biden hadde snakket om i april.
SKUFFELSENE BEGYNTE I SEPTEMBER. For hvis valget ’21 var et klimavalg, var det et beskjedent et. Miljøpartiene endte opp med fire ekstra mandater, og Vedum, som hadde vært tilsiktet vag på klima under store deler av valgkampen, gjorde et brakvalg. «Det ble ikke et klimavalg, det ble et valg for og med vanlige folk, som Norge har flest av. Oslo-pressen bommet grundig på analysen nok en gang», skrev Skjalg Fjellheim i Nordlys. Det var vanskelig å ikke gi ham litt rett.
KLIMATOPPMØTET I GLASGOW snublet allerede før det hadde begynt. Før statslederne var samlet i Glasgow annonserte både Kina eller Russland at de ikke ville delta på møtet i november. De to landene står for nesten 35 prosent av verdens årlige utslipp. Etterhvert som møtet skred fram, ble det også klart at to sentrale mål ikke ville bli nådd: Løfter om utslippsreduksjoner fra landene i tråd med 1,5-gradersmålet og en forpliktelse til å fase ut kull. «They are giving us a limp rag of a document, demonstrating that they are not here to protect life on earth, but to protect the fossil fuel industry from challenge», oppsummerte den britiske kommentatoren George Monbiot.
DET NESTE SLAGET KOM i desember, like før jul, da den demokratiske senatoren Joe Manchin fra West Virginia erklærte at han ikke ville støtte Bidens lovforslag, «Build Back Better». Lovforslaget var nå vannet kraftig ned fra det Biden presenterte i april, men ikke nok til å få med seg Manchin. Det amerikanske senatet er delt på midten, og da samtlige republikanere er negative til lovforslaget, er Biden helt avhengig av senatoren fra kullrike West Virginia. «Joe Manchin may have doomed American climate policy», skrev Rebecca Leber på Vox.
PÅ TROSS AV LA NIÑA, et uregelmessig værfenomen som vanligvis kjøler kloden ned, ser det nå ut som om 2021 går inn som historiens sjette eller sjuende varmeste siden målinger begynte i 1880. Verdens syv varmeste år har alle kommet etter 2014. Hva skal man ta med seg fra slike tall? «Climate change is not a future to be prevented; it’s a present to be survived. Because climate change is already here», sa nylig klimaforfatter Dan Sherrell til The Nation. 2021 ser ut til å gi ham rett. Vi lever i en ny verden.
UTEN SIDESTYKKE: Hetebølgen på vestkysten av USA og Canada i månedsskiftet juni/juli mangler sidestykke. Temperaturrekorden i regionen ble slått med nesten fem grader, og skogbranner brant ned enorme områder. «There has never been a national heat record in a country with an extensive period of record and a multitude of observation sites that was beaten by 7°F to 8°F», sier klimahistoriker Christopher C. Burt til Yale Climate Connections. Illustrasjon: NASA
FRAMOVER
HVA SKJER MED KLIMAPOLITIKKEN i 2022? NPR trekker fram klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh i Egypt, viktige klimatiltak i Indonesia og Egypt, at verden når målet om 100 milliarder dollar i klimastøtte til fattige land, retningslinjer fra FN for å unngå grønnvasking og et internasjonalt system for klimaerstatning.
Godt nyttår!
- Filter Elendig Fredag er det ukentlige klima-nyhetsbrevet til abonnenter av Filter Nyheter.
- Foto: EU-parlamentet – European Space Agency – William Hamon (BY-NC-SA) – Bill Smith (CC BY 2.0)
- Utgiver av Filter Nyheter er Filter Media AS. Redaktør er Harald S. Klungtveit.
