Midt i klimaendringene skjuler det seg et oppsiktsvekkende lyspunkt: Dødstallene fra værkatastrofer er hundre ganger lavere enn for 50 år siden. Har menneskeheten lært seg å svømme mens verden koker?
DET ER INGEN manko på dårlige klimanyheter. EUs klimaovervåkningstjeneste Copernicus bekreftet nettopp at 2025 ble det tredje varmeste som noensinne er registrert. Nesten på nivå med 2023 og bare marginalt kjøligere enn rekordåret 2024. Alle dagene i året lå over 1 °C varmere enn førindustriell tid, og 151 dager oversteg 1,5-gradersgrensen. Og for første gang var gjennomsnittstemperaturen over en treårsperiode høyere enn Parisavtalens 1,5 °C-mål.
I NORGE VAR bildet enda mørkere: 2025 ble det varmeste året noensinne målt, med et avvik på hele 2,8 °C over førindustrielt nivå. Sjøisen nådde nye bunnoteringer, og havoverflatetemperaturene holdt seg høye til tross for en kjølende La Niña-effekt. Dette er signaler som bekrefter at den globale oppvarmingen fortsetter å akselerere.
LIKVEL ER DET mulig å finne noen positive utviklingstrekk. I alle fall hvis man leter litt. For mens temperaturene stiger, er det ting som tyder på at menneskeheten kan være bedre til å tilpasse seg enn vi hadde trodd.
DET ÅPENBARE EKSEMPELET er dødstallene fra vær- og klimarelaterte katastrofer. Ved Université Catholique de Louvain i Belgia ligger et forskningssenter (CRED) som overvåker dødstall fra naturkatastrofer. Og nye tall derfra viser at 2...
